Ingeborg Ribsskog - Baron Adeler Malteserordenen E-post til slottet om Mette-Marit videoen Er noe galt i Martine-saken? Problemer med Grandiosa? johncons-MUSIKK johncons-REISE johncons-FOTBALL

onsdag 12. september 2012

Jeg sendte en e-post til Liverpool Direct





Gmail - Your Email Enquiry <<#22175-212367#>>











Gmail


Erik Ribsskog
<eribsskog@gmail.com>










Your Email Enquiry <<#22175-212367#>>












Erik Ribsskog

<eribsskog@gmail.com>



Wed, Sep 12, 2012 at 10:40 PM




To:
Liverpool Direct <Liverpool.Direct@liverpool.gov.uk>


Cc:
LHTCSCDutyManagers@symphonyhousing.org.uk


Bcc:
info@tpas.org.uk






Hi,

no, it's just that I send to you since Tpas don't reply and you pay the Housing Benefit for my appartment.

Also, I've gotten a letter from you regarding litter in this area.


Yesterday, when I was going to the shop, a large guy with a white t-shirt was standing urinating, outside the gate to Keith Court.

And today, the guy in 9 Keith Court talked to me when I went to the shop, in his underwear.


(And he doesn't speak clearly so I didn't understand what he said).

Perhaps you should send a letter telling people not to obstruct gates, urinate and walk outside in their under-wear.


One shouldn't do things like that in streets and courts I think.

Maybe if you are alone in the forest, like one sometimes are in Norway.

But not an avenue and in a court, I think.


Perhaps something you could write about in your next letter to tenants form the Council?

Also, I was in Stanley Park now, after going to Asda in Everton, which I think is a good-shop.

(I used to be a Shop Manager you see, so I'm a bit picky on food-shops).


And it doesn't say when the gates for Stanley Park close.

But the guy in the car with the Googlish-camera on, said they close at 9 PM.

I looked for a sign when I went in to the park, but I couldn't find a sign with the opening hours on.


And I found the gates closed.

And had to walk through the park again.

Perhaps a sign with opening hours on would have been fine for Stanley Park?

Just a suggestion.

Best regards,


Erik Ribsskog


On Wed, Sep 12, 2012 at 8:35 PM, Liverpool Direct <Liverpool.Direct@liverpool.gov.uk> wrote:







Your email reference number is: 212367






Dear Mr. Ribsskog,



Thank you for your e-mail.




You have copied us in to a response from your housing association. Was there anything in particular you would like Liverpool City Council to assist you in this matter?




If you would like any further assistance on this matter or anything else please let me know via the e-mail address below



Kind regards



Shirley




Email: liverpool.direct@liverpool.gov.uk


Website: www.liverpool.gov.uk




P Please consider the environment before printing this e-mail. Thank you





Would you prefer to receive your council tax bill via e-mail? Go to www.liverpool.gov.uk and complete the easy online registration form.






--- Original Message ---
From: Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>
Received: 12/09/12 19:54:16 o'clock BST
To: LHT CSC Duty Managers <LHTCSCDutyManagers@symphonyhousing.org.uk>

CC:<info@tpas.org.uk>
Subject: Re: Reply

Hi,


it says in your letter that I'd get a voucher in the New Tenant Meeting.


So that should be at your office then I think.



It says in your letter: 'To show our appreciation for your time, if you complete and return our New Tenant Survey to us we will give you £10 in high streets vouchers at _your_ New Tenant Visit within the next few weeks'.



I've marked 'your', because it should be _mine_ visit at your office then, surely.


And not your visit at my address.


It's like an inspection I haven't asked for this, I think.


And an invasion of my privacy.


I didn't like that.



This seems strange to me.



Sarah didn't even want the form.


That was supposed to go to another office, she said.



And your letter, with the quote in was from 6/9.



So it makes no sense, because Sarahs visit was on 10/9, two or three days after I got the letter.



I don't this add up, because she didn't want to give me a voucher.


And she didn't want the form that came with the letter with the quote.


So this is something akward, I think.



I think you should treat people like adults.


People don't need visits like this.


Get a general enquiry e-mail, and they'll just send you an e-mail if they wonder about something.



Sorry if I'm harsh, but I've rented both in Norway and the UK a lots of times earlier, and have never heard of New Tenants Visits.



I'm not sure if I think that's a good idea, with those meetings.


It's like you patronise people, then I think.



I haven't gotten a key for the gate.


But the lock is very easy to open with ones fingers, without a key.


So the security isn't fine.



I think you should inform people when they move in that the code isn't being used.



I can try to paint the roof myself, after the electricians.


I don't want to be unreasonable, and ask you to send repair-people here all the time.



So that's alright.


I just don't want to get the blaim for this bad repair at a later stage.



I also think you should put a general enquiry e-mail address on your web-site.


Sarah told me you bought these flats from Serenity, some years ago.


And that Serenity used them for older people.


But you rent them to 'normal' people.


But the community-care-system is in all rooms.


You should inform people when they move in, that the community care system is from Serenity.



I don't understand why you kept that community care-system.



The people at their central can hear anything that's being said in the flat, I think.


And when I moved in, I didn't understand what does strings were, and I pulled one to see what they were connected with and someone started talking to me on the community-care.


I think this is a bit strange.



But anyway, thanks very much for your e-mail.


Like I told Sarah I never thought I'd live this close to Goodison Park.


My mother was an au-pair in the UK, in the late 60's, and she supported Everton.


So I also started supporting Everton, since I lived with my mother, in the 70's.



So it's very fun to have a view to Goodison Park, I think :)


Thanks again for your e-mail!

Best regards,

Erik Ribsskog




On Wed, Sep 12, 2012 at 7:33 PM, LHT CSC Duty Managers <LHTCSCDutyManagers@symphonyhousing.org.uk> wrote:




Dear Mr Ribsskog,



Thank you for your email. I would like to take to opportunity to reply to the points you have raised and hopefully resolve any queries.



I am sorry for any confusion over the gate security. I have spoken to Sarah who has informed me that the code is no longer in use, but that each resident has been issued with a key to lock/open the gate. Please let me know if you do not have the relevant key.



Regarding your electricity key, LHT do not have any role in providing electricity keys, as this relationship is between the electricity provider who you select and yourself. If any of your wiring or sockets etc were faulty we would repair these. I am sorry to hear that you were without electricity for a period, but am pleased to hear that you have been able to resolve this.



I have raised the issue of chewing gum whilst speaking to customers with the relevant officer and apologise if any offence was caused.



You have asked about why Sarah attended with the contractors. As Sarah explained she was attending to carry out your New Tenant Visit. This is a standard visit which is carried out for new Tenants in the first few months of the Tenancy at the property, to ensure that new Tenants have moved in and are settling in ok, and that the property is being looked after, and basically see if there are any problems that we can help address. The nature of this visit means that it has to be carried out at the property and not in the office. The reason Sarah came at the same time as the contractors was to try and minimise the disruption to yourself as we are aware that you value your privacy as you have mentioned. This meant that we only had to disturb you once rather than Sarah coming separately. I hope this clears up any confusion regarding the visit. The reason Sarah didn’t take the form is because this goes to a separate department in LHT who issue the voucher. I will forward your scanned form to them, and I thank you for taking the time to complete it.



I have noted the picture you sent of the smoke detector and I agree that this seems to have been poorly finished. I can arrange to have this rectified if you wish, but I note that you have said you do not want the contractors to come out again. Let me know if you want us to arrange an appointment to make good the painting.



Thanks



Allan Eveleigh


Neighbourhood Team Leader


Liverpool Housing Trust


211 Walton Road


Liverpool


L4 4AJ


Web: www.lht.co.uk


Liverpool Housing Trust is part of Symphony Housing Group



Think before you print




**********************************************************************
This email and any files transmitted with it are confidential and
intended solely for the use of the individual or entity to whom they
are addressed. If you have received this email in error please notify

the system manager.


Scanned by the Clearswift SECURE Email Gateway.


www.clearswift.com
**********************************************************************



______________________________________________________________________

This email has been automatically scanned for viruses and malicious content by MessageLabs for your protection
______________________________________________________________________



------ Please do not remove your unique tracking number! ------
<<#22175-212367#>>

______________________________________________________________________

DISCLAIMER:



The information in this e-mail is confidential and may be read, copied or used only by the intended recipient(s). If you have received it in error please contact the sender immediately by returning the e-mail or by telephoning a number contained in the body of the e-mail then and please delete the e-mail without disclosing its contents elsewhere. No responsibility is accepted for loss or damage arising from viruses or changes made to this message after it was sent. The views contained in this email are those of the author and not necessarily those of the authors employer or service provider.



This email has been automatically scanned for viruses and malicious content by MessageLabs for your protection

______________________________________________________________________









Jeg sendte en e-post til LHT





Gmail - Reply











Gmail


Erik Ribsskog
<eribsskog@gmail.com>










Reply












Erik Ribsskog

<eribsskog@gmail.com>



Wed, Sep 12, 2012 at 7:54 PM




To:
LHT CSC Duty Managers <LHTCSCDutyManagers@symphonyhousing.org.uk>


Cc:
info@tpas.org.uk


Bcc:
Liverpool Direct <liverpool.direct@liverpool.gov.uk>, "emb.london" <emb.london@mfa.no>






Hi,

it says in your letter that I'd get a voucher in the New Tenant Meeting.

So that should be at your office then I think.

It says in your letter: 'To show our appreciation for your time, if you complete and return our New Tenant Survey to us we will give you £10 in high streets vouchers at _your_ New Tenant Visit within the next few weeks'.


I've marked 'your', because it should be _mine_ visit at your office then, surely.

And not your visit at my address.

It's like an inspection I haven't asked for this, I think.


And an invasion of my privacy.

I didn't like that.

This seems strange to me.

Sarah didn't even want the form.

That was supposed to go to another office, she said.


And your letter, with the quote in was from 6/9.

So it makes no sense, because Sarahs visit was on 10/9, two or three days after I got the letter.

I don't this add up, because she didn't want to give me a voucher.


And she didn't want the form that came with the letter with the quote.

So this is something akward, I think.

I think you should treat people like adults.

People don't need visits like this.


Get a general enquiry e-mail, and they'll just send you an e-mail if they wonder about something.

Sorry if I'm harsh, but I've rented both in Norway and the UK a lots of times earlier, and have never heard of New Tenants Visits.


I'm not sure if I think that's a good idea, with those meetings.

It's like you patronise people, then I think.

I haven't gotten a key for the gate.


But the lock is very easy to open with ones fingers, without a key.

So the security isn't fine.

I think you should inform people when they move in that the code isn't being used.


I can try to paint the roof myself, after the electricians.

I don't want to be unreasonable, and ask you to send repair-people here all the time.

So that's alright.


I just don't want to get the blaim for this bad repair at a later stage.

I also think you should put a general enquiry e-mail address on your web-site.

Sarah told me you bought these flats from Serenity, some years ago.


And that Serenity used them for older people.

But you rent them to 'normal' people.

But the community-care-system is in all rooms.

You should inform people when they move in, that the community care system is from Serenity.


I don't understand why you kept that community care-system.

The people at their central can hear anything that's being said in the flat, I think.

And when I moved in, I didn't understand what does strings were, and I pulled one to see what they were connected with and someone started talking to me on the community-care.


I think this is a bit strange.

But anyway, thanks very much for your e-mail.

Like I told Sarah I never thought I'd live this close to Goodison Park.

My mother was an au-pair in the UK, in the late 60's, and she supported Everton.


So I also started supporting Everton, since I lived with my mother, in the 70's.

So it's very fun to have a view to Goodison Park, I think :)

Thanks again for your e-mail!


Best regards,

Erik Ribsskog


On Wed, Sep 12, 2012 at 7:33 PM, LHT CSC Duty Managers <LHTCSCDutyManagers@symphonyhousing.org.uk> wrote:




Dear Mr Ribsskog,



Thank you for your email. I would like to take to opportunity to reply to the points you have raised and hopefully resolve any queries.



I am sorry for any confusion over the gate security. I have spoken to Sarah who has informed me that the code is no longer in use,
but that each resident has been issued with a key to lock/open the gate. Please let me know if you do not have the relevant key.



Regarding your electricity key, LHT do not have any role in providing electricity keys, as this relationship is between the electricity
provider who you select and yourself. If any of your wiring or sockets etc were faulty we would repair these. I am sorry to hear that you were without electricity for a period, but am pleased to hear that you have been able to resolve this.



I have raised the issue of chewing gum whilst speaking to customers with the relevant officer and apologise if any offence was caused.



You have asked about why Sarah attended with the contractors. As Sarah explained she was attending to carry out your New Tenant Visit.
This is a standard visit which is carried out for new Tenants in the first few months of the Tenancy at the property, to ensure that new Tenants have moved in and are settling in ok, and that the property is being looked after, and basically see if there are
any problems that we can help address. The nature of this visit means that it has to be carried out at the property and not in the office. The reason Sarah came at the same time as the contractors was to try and minimise the disruption to yourself as we are
aware that you value your privacy as you have mentioned. This meant that we only had to disturb you once rather than Sarah coming separately. I hope this clears up any confusion regarding the visit. The reason Sarah didn’t take the form is because this goes
to a separate department in LHT who issue the voucher. I will forward your scanned form to them, and I thank you for taking the time to complete it.



I have noted the picture you sent of the smoke detector and I agree that this seems to have been poorly finished. I can arrange to
have this rectified if you wish, but I note that you have said you do not want the contractors to come out again. Let me know if you want us to arrange an appointment to make good the painting.



Thanks



Allan Eveleigh


Neighbourhood Team Leader


Liverpool Housing Trust


211 Walton Road


Liverpool


L4 4AJ


Web:
www.lht.co.uk


Liverpool Housing Trust is part of Symphony Housing Group



Think before you print





**********************************************************************
This email and any files transmitted with it are confidential and
intended solely for the use of the individual or entity to whom they
are addressed. If you have received this email in error please notify

the system manager.

Scanned by the Clearswift SECURE Email Gateway.

www.clearswift.com
**********************************************************************











Min Bok 5 - Kapittel 37: Mer fra Rimi Bjørndal

På Rimi Bjørndal så jobbet det også innimellom ei ung, lyshåret dame, fra Gamlebyen.

Hu hadde jobbet som assistent, under Leif Jørgensen, på Rimi Siggerud, før det her, da.

Men hu orka ikke å jobbe som leder i Rimi lenger, (husker jeg).

For, (som hu fortalte meg), så orka hu ikke det presset, om at de måtte rydde alle hyllene, hver kveld.

Noe som jeg alltid gjorde, da jeg jobba, på Rimi Nylænde, da.

Men jeg var jo i så bra form, etter Geværkompaniet, osv.

Så det virka som for meg, at distriktsjef Anne-Katrine Skodvin, hadde brukt min harde jobbing, på Rimi Nylænde, for å legge press, på andre assistenter, i sitt distrikt, som jobba på omtrent like store butikker, da.

(Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Og en gang, (etter at jeg hadde skrota HiAce-en).

Så glemte hu fra Rimi Siggerud nøkla sine, i garderoben, på Rimi Bjørndal, husker jeg.

Og jeg var jo den eneste assistenten der en stund.

(For Irene Ottesen, hu begynte å jobbe som ambulerende butikksjef, vel).

Så jeg var vant til å ha med de ansatte å gjøre da, (for jeg jobba så godt som alle seinvaktene).

Og til å holde hjulene igang liksom da, på Rimi Bjørndal.

Så jeg ringte da hjem til hu fra Rimi Siggerud, (husker jeg).

For telefonnummeret hennes stod på telefonlista, på kontoret.

Også prata jeg med mora hennes, (mener jeg å huske).

Og da jeg kom ned til sentrum, (på vei til St. Hanshaugen).

Så dro jeg en tur innom Gamlebyen da, med trikken vel.

(For hu her bodde ikke så langt unna, der Oslo-leiligheten, til onkel Runar lå, mener jeg å huske.

Hu fra Rimi Siggerud bodde vel et par kvartal, (eller noe), nærmere sentrum, mener jeg å huske.

Noe sånt).

Og da, så satt hu lyshåra fra Rimi Siggerud, i et vindu, i andre eller tredje etasje, i en leilighet, i en bygård der, da.

(Eller om hu stod der).

Omtrent som at hu var som en slags Tornerose, som var innesperret i et tårn, da.

Og som ble holdt fanget av en drage, (eller noe sånt), kanskje.

Så jeg måtte kaste nøklene hennes opp til henne da, (husker jeg).

Og hu klarte vel å ta de imot, på det andre forsøket, (eller noe sånt), mener jeg å huske.

(Noe sånt).

Så da fikk jeg meg en sightseeing, til Gamlebyen og, på lørdagskvelden, da.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Det var også sånn en gang, at hu fra Rimi Siggerud, hu gikk på bussen en gang, som jeg hadde gått på før henne, vel.

(Noe sånt).

Også gjorde hu et poeng av det, (husker jeg), at jeg hadde så spenstige bein, da.

(Til og med etter kneoperasjonen min).

For jeg brukte nok da antagelig den Levis 501-buksa, som Karl Henrik Burud, hadde fått låne, av meg, på personalfesten som jeg arrangerte, noen måneder før det her, da.

Og da hadde jeg jo fulgt Axels råd, (da jeg kjøpte den buksa), og kjøpt en type bukse, som passet akkurat, sånn at man ikke behøvde å bruke belte, da.

(Noe som var Oslo-moten da, sånn som jeg skjønte det, på Axel, ihvertfall).

Og da ble hu blondinna fra Rimi Siggerud og Gamlebyen så imponert da, (sånn som jeg husker det, ihvertfall).

For jeg hadde vel ikke da like tynne bein, som jeg hadde, før jeg var i militæret, (tror jeg).

For jeg husker det, at etter militæret, så var jeg litt stolt noen ganger, (på T-banen), når jeg satt ved siden av andre karer, som var omtrent like høye, som meg, da.

For da kunne det faktisk hende, (husker jeg), at jeg hadde kraftigere bein, enn sidemannen, på T-banen, da.

(Husker jeg fra Furusetbanen, til Ellingsrudåsen, (må det vel ha vært), etter militæret, en gang).

Og akkurat det, det skjedde nok rimelig sjelden, på tida før jeg var i militæret.

(At jeg hadde kraftigere bein, enn sidemannen, på T-banen, (for eksempel), mener jeg).

For jeg husker at fotballtreneren min, på Berger IL, (hvor jeg var knøttespiller, lilleputtspiller, småguttspiller og guttespiller), nemlig faren til Ole Kristian Skjellsbekk, i klassen min.

Han sa det, på en trening, en gang.

(På en trening hvor vi blant annet trente løpsteknikk.

Noe som vel bare skjedde en gang, tror jeg).

At jeg hadde en bra løpsteknikk, men at jeg mangla 'litt kjøtt på beina', da.

(Noe sånt).

Så før militæret, så pleide jeg alltid å ha rimelig tynne bein, da.

Men etter militæret, så hadde jeg nok fått litt kraftigere bein, da.

Men etter at jeg fikk den kneskaden, så har beina mine nok blitt litt tynnere igjen, da.

(Ihvertfall innimellom).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Og en gang, etter at jeg ble butikksjef, på Rimi Nylænde, høsten 1998.

Så skulle jeg kjøpe meg en ny mobil, eller noe, i Oslo sentrum, da.

(Hvis ikke det her var en annen gang, da).

Og da, så husker jeg det, at jeg så hu her blondinna, (fra Gamlebyen og Rimi Siggerud), krysse Storgata, (ved Gunerius der), sammen med to tøffe og barske arabere, i 30-åra, vel.

Mens jeg prøvde å nikke til henne da, (siden jeg jo kjente henne igjen, fra Rimi Bjørndal).

Men jeg klarte ikke å få noe øyenkontakt med henne, da.

Så hu kjente meg kanskje ikke igjen, da.

Det er mulig.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

17. mai 1997, (må det vel ha vært).

Så hadde jeg ikke noe sted å dra, husker jeg.

Men jeg ble invitert på nabolagsfest, av søstera mi, i Tromsøgata, der da.

(På det første stedet som hu bodde, i Tromsøgata.

I en bakgård der, da).

Og da var det en nabo der, som var litt pussa da, husker jeg.

Og som begynte å prate om meg da, husker jeg, at jeg overhørte.

Og han lurte på hvorfor jeg, som var så fin, rank, kjekk og sterk.

Måtte tilbringe min 17. mai, sammen med sånn berme som dem, liksom da.

(Sånn som jeg skjønte han, ihvertfall).

Mens han nesten begynte å sippe, da.

(Hvis ikke det her var 17. mai året før, da.

Noe sånt).

Så jeg kunne nesten ikke vise meg, i Tromsøgata der, da.

Siden jeg så så kjekk, veltrent og vellykket ut da, etter militæret.

For jeg gjorde de andre karfolka der deppa, da.

Siden jeg så så fin og elegant ut da, (eller hvordan man skal forklare det).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Jeg lurer forresten på, om det var der det ekteparet i Olsenbanden bodde, i Olsenbanden-filmene.

(Hu mora til Fleksnes og han med jordmor-veska).

Det første stedet, som Pia bodde, i Tromsøgata, der.

(Der hvor jeg var på en sånn nabolagsfest, en 17. mai, en gang, i 1996 eller 1997).

Hvis ikke det var noen i filmen 'Lasse og Geir', som bodde der, da.

Hm.

Hvem vet.

Så sånn var muligens det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Jeg husker også det, at sommeren 1997.

Så var jeg i bestemor Ingeborg sin 80-års dag, i Gurvika, i Nevlunghavn.

(Som jeg har noen bilder av, på nettstedet mitt, under 'Om').

Og på den tida, så var jeg den eneste nestlederen, på Rimi Bjørndal.

Så hu lave 'dundra' Hilde, (med mørkt krøllete hår), hu måtte være låseansvarlig der da, den ferien.

Og den søndagen, som jeg kom hjem fra bestemor Ingeborg sin 80-års dag.

Så måtte jeg ta bussen oppom Rimi Bjørndal da, husker jeg.

For jeg måtte ta brød og melkebestillinga, da.

Som Hilde skulle lese opp, når Bakers og meieriet ringte, mandag morgen, da.

For Hilde klarte ikke å ta bestillinger, da.

(For hu var så fersk som leder, da).

Så hu klarte bare å låse, da.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Og siden dette var en søndag kveld.

Så var det halvtimes-ruter, på bussen.

Og da, så tenkte jeg det, at jeg kunne gå litt ned i Slimeveien der, da.

Til en annen bussholdeplass.

Sånn at jeg slapp å stå og kjede meg.

Og på vei ned Slimeveien der, da.

Så møtte jeg en sint somalier, (var han vel).

Som var rundt 20 år gammel, vel.

Som pleide å handle, på Rimi Bjørndal, da.

Og han så stygt på meg, husker jeg, da jeg møtte han, i Slimeveien der, da.

Og han hadde visst slåss med David Hjort på bussen og, en gang.

Men jeg å huske, at David Hjort fortalte en gang seinere, vel.

(Hvis jeg ikke tar helt feil).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Dundre-Hilde, hu fortalte meg også det en gang, (husker jeg), at 'Rimi Bjørndalen', som Rimi sa, det var feil, da.

(Selv om distriktsjef Anne-Katrine Skodvin omtrent alltid sa 'Bjørndalen', vel).

Det het Bjørndal, (og ikke Bjørndalen), fortalte Dundre-Hilde da, (husker jeg).

(Og hu sa vel det, at alle de som bodde der, sa 'Bjørndal', da.

Noe sånt).

Og Dundre-Hilde, hu fortalte meg også det en gang, (husker jeg), at grunnen til at Granbergstubben tidligere het Slimeveien, det var på grunn av at en gård, i nærheten, (som jeg ikke vet om finnes lengre), het Slime gård, da.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Eller, jeg så på Wikipedia nå, at den veien opp til Rimi Bjørndal der, den heter Slimeveien enda.

Og den veien som går parallelt, som rekkehus-blokkene ligger i.

Den heter Granbergstubben da, (husker jeg).

Men grunnen til at vi prata om Slimeveien og Granbergstubben.

Det trodde jeg var fordi, at Slimeveien hadde bytta navn, til Granbergstubben.

Men, det er mulig at jeg misforstod hu Dundre-Hilde i 1996 eller 1997, (eller noe da).

Og at det bare var Rimi Bjørndal, som bytta addresse, fra Slimeveien til Granbergstubben.

(Noe sånt).

Så sånn var muligens det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

En kveld, etter at vi hadde gjort opp kassene, på Rimi Bjørndal.

Så låste jeg butikken, da.

Og gikk ut fra butikken sammen med Dundre-Hilde og Vanja Bergersen, som begge hadde sitti i kassa vel, den dagen.

Og da, like utafor personalutgangen, til butikken der.

(Et sted som lå rimelig bortgjemt til, for å si det sånn).

Så 'dundra' plutselig Dundre-Hilde på meg da, (husker jeg).

Og jeg hadde jo et dårlig kne.

Men likevel så klarte jeg å ta et selvforsvars-knep, som jeg hadde lært i Geværkompaniet, på hu Dundre-Hilde, da.

Men Dundre-Hilde, hu hadde et så lavt tyngdepunkt, da.

Så hu gikk ikke i bakken, da.

Men jeg kunne nok fått henne i bakken, hvis jeg hadde lagt litt mer av vekta mi, oppå henne, da.

For det var liksom sånn, at jeg fikk Dundre-Hilde til å miste fotfestet da.

Også stod jeg liksom og vippet på henne der, da.

Men hu vippa ikke så mye, at hu gikk i bakken, liksom da.

For da måtte jeg nok ha lagt ganske mye av vekta mi, oppå henne, (tror jeg).

Siden hu var ganske rund og brei, da.

Og da er det mulig, at jeg selv også hadde fulgt med henne, ned i bakken, og landa oppå henne da, (muligens).

Og det hadde kanskje blitt litt vel intimt og sånn.

(Eller hvordan man skal forklare det).

Så jeg lot henne få tilbake balansen, da.

Istedet for å risikere å lande oppå henne, på bakken, da.

Og jeg tenkte vel at jeg måtte være snill, siden jeg var sjef der da, liksom.

Men hvorfor Dundre-Hilde angrep meg, det veit jeg ikke.

Men kanskje hu var litt lesbisk og ville imponere Vanja Bergersen?

Hva vet jeg.

Vanja Bergersen sa ihvertfall til Dundre-Hilde, (etter det her angrepet), at 'du sleit litt der', (eller noe sånt), mener jeg å huske.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Når det gjaldt Vanja Bergersen, så glemte jeg det prinsippet mitt, om å ikke blande 'business and pleasure', (husker jeg).

For jeg ba henne med ut på kino, en gang, (må jeg innrømme).

Men det var kanskje fordi at jeg var litt nedfor, etter kneoperasjonen min, da.

Og på den tida, så var hu Vanja Bergersen, så hyggelig, da.

Mens hu satt i kassa ovenfor meg, da.

Men hu kunne ikke bli med på kino, da.

For dette var midt i eksamensstria hennes da, (husker jeg).

Så jeg tulla kanskje litt og, (må man vel si).

Siden jeg jo spurte henne om det, selv om jeg jo hadde fått med meg det, at hu var nervøs, på grunn av alle eksamenene sine, da.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Og Vanja Bergersen, hu flytta etterhvert til Uranienborg, (eller noe sånt), bak slottet, (mener jeg å huske).

Og Vanja Bergersen, hu jobba for Kari Jaquesson også, husker jeg, at hu fortalte meg, på bussen en gang, (var det vel).

Som aerobic-instruktør, da.

Og Vanja Bergersen, hu ville det, at jeg skulle ta med meg Axel, (som hu vel hadde hørt om kanskje), ned til Kari Jaquesson, (på Aker Brygge vel), for å være med i aerobic-klassen, til Vanja Bergersen, en gang, da.

Men det gadd jeg engang å spørre Axel om, husker jeg.

For det syntes jeg at virka for flaut, da.

For aerobic var ikke noe for karer da, husker jeg, at jeg syntes.

(Selv om Ove faktisk var med, i aerobic-NM, for menn, en gang, tidligere på 90-tallet, må det vel ha vært).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Vanja Bergersen, hu hadde også lyst til å bli med meg, å skyte med AG3.

(Husker jeg, at hu foreslo, på bussen ned til sentrum, en gang).

For jeg hadde vel fortalt henne, at jeg var i Heimevernet, da.

Og jeg kunne godt ha tatt henne med på det.

Men jeg kjente ingen i Heimevernet så bra, da.

Og jeg visste ikke hvordan jeg skulle få tak i AG-skudd.

For jeg kunne jo ikke ta av de 200 skuddene, som jeg hadde hjemme.

For den pakken skulle man ikke åpne, liksom.

Og det ville blitt litt rart, å dratt på noe sånt, bare for ei dame, liksom.

Siden dette var noe med Heimevernet, da.

Da måtte det ha vært sånn, at jeg dro dit først selv, av egen interesse.

Og så tok med, (for eksempel), Vanja Bergersen dit, da.

Men nå var det ikke sånn, at jeg pleide å dra til forskjellige skytebaner, i Oslo, for å skyte med AG-en min.

Så da ble det litt dumt, hvis jeg skulle begynne med det, fordi at Vanja Bergesen ønsket det, (syntes jeg).

Så det sa jeg til henne det, at det ikke funka da, dessverre.

(Noe sånt).

For det syntes jeg at hadde blitt litt dumt, da.

For jeg visste ikke engang hvor en eneste skytebane, i Oslo, lå da.

Så det hadde blitt som et stort prosjekt for meg, da.

Og som hadde tatt mye tid, da.

(Noe som jeg ikke hadde så mye av).

Og jeg kjente ingen Heimevernsfolk heller, liksom.

(Som jeg kunne ha spurt om råd, angående de her tingene).

Hvis ikke, så kunne jeg godt ha tatt henne med på det, liksom.

Men det hadde kanskje virka litt useriøst også.

Ovenfor Heimevernet, mener jeg.

Hvis jeg plutselig dukka opp, for å øvelsesskyte, med ei dame, fra jobben.

Fordi at hu ville det liksom.

Og ikke fordi at det var noe jeg pleide å drive med selv, da.

Det er mulig.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Det var fortsatt mye mer som hendte, den tida, som jeg bodde, på St. Hanshaugen.

Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 5.

Så vi får se om jeg klarer å få til det.

Vi får se.

PS.

Og etter at jeg kom ned til sentrum igjen, fra Rimi Bjørndal, den søndagen, som jeg hadde tatt melke- og brødbestillinga, for hu Dundre-Hilde, da.

Så var jeg jo i sentrum liksom, da.

Og så tenkte jeg vel på hva jeg skulle kjøpe til middag, da.

For vanligvis, så pleide jeg å kjøpe noe, i en eller annen butikk, på St. Hanshaugen, da.

Men jeg tok jo da 71-bussen ned til sentrum, (må det vel ha vært).

Så da bestemte jeg meg for det, å kjøpe en kebab, ved Stortorvet der da, (husker jeg).

Der han Ellingsrudåsen-karen, som jeg hadde vært ute og festa med, på byen en gang.

For han var sammen med venninna, til hu Elisabeth, fra Bærum, som jeg var sammen med da, (må man vel si).

(Selv om jeg bare traff henne et par ganger.

På nyåret 1995.

Som jeg har skrevet om, i Min Bok 4, vel).

Han Ellingsrudåsen-karen, han pleide jo å kjøpe kebab, på den kebabsjappa, mellom Stortorvet og Karl Johan der.

Så jeg kjøpte meg en kebab der, da.

Og tok med meg den hjem vel.

Og det var jo en digg middag, på en varm sommerkveld, (må man vel si).

Så etter det her, så hendte det, at jeg istedet for å lage mat hjemme.

Begynte å kjøpe med meg, for eksempel, en kebab, da.

På veien hjem fra jobben.

For det var så lite kjøkken, i Rimi-leiligheten der.

Og jeg var vel ikke så glad, i å vaske opp, og sånn, da.

Og en kebab kosta ikke så mye mer, enn for eksempel å kjøpe koteletter, da.

Det ble vel omtrent den samme prisen.

Men det var jo kjøtt i kebaben, (som ga proteiner da, som musklene trenger).

Og det var jo salat i kebaben og.

Så jeg syntes at det ble like greit, å kjøpe med meg, en kebab eller burger, hjem da, etterhvert.

Og noen ganger også en frossenpizza, (hvis jeg var ekstra sulten), som jeg steika i den steikovnen, som hadde en løs glassplate, da.

Men som var mulig å bruke, i en del år, likevel, da.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 2.

Grunnen til at jeg kaller Hilde fra Rimi Bjørndal, for Dundre-Hilde.

Det er fordi, at jeg har jobbet sammen med, så mange Hilde-er.

Det er Hilde fra Matland/OBS Triaden, (hu som lærte meg opp, i kassa der).

Også er det Hilde fra Rimi Hellerud/Trosterud.

Også er det Hilde fra Rimi Munkelia.

Også er det Dundre-Hilde.

Som jeg kanskje heller kan kalle for Rimi Bjørndal-Hilde.

Også var det også ei Hilde, da jeg begynte å jobbe, som butikksjef, på Rimi Nylænde, høsten 1998.

Og hu kan man kanskje kalle for Nordstrand-Hilde.

(Siden hu bodde i retning av Nordstrand der.

Hvis man kjørte, fra Rimi Nylænde.

Sånn som jeg husker det, ihvertfall).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 3.

Og ikke så lenge etter, at jeg begynte å jobbe, på Rimi Bjørndal.

Så overhørte jeg det, (husker jeg), at Irene Ottesen og Unni, prata om meg, da.

Unni spurte Irene Ottesen, om hvorfor jeg jobba der.

Og Irene Ottesen sa at, 'fordi han er flink', (eller noe sånt).

Og det var litt spesielt da, husker jeg, å overhøre den her pratinga.

Så hu Unni, hu likte nok ikke meg da, (hvis jeg skulle gjette, ihvertfall).

Men det skjønner jeg kanskje litt og.

For Irene Ottesen og Kristian Kvehaugen.

De klagde så mye på de ansatte, da.

På den tida, som jeg begynte der.

Så jeg var rimelig streng da, mot de ansatte der.

Siden Irene Ottesen og Kristian Kvehaugen hadde klagd så fælt, på den gjengen, som jobba der, på den tida, som jeg begynte der.

Og bedt meg om å hjelpe dem, med å 'ta' dem da.

(Eller hvilket uttrykk de brukte igjen).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 4.

Og hu Liv fra Rimi Karlsrud.

(Som seinere ble butikksjef, på Rimi, i Grenseveien).

Hu var innom Rimi Bjørndal, for å hente noen varer, (eller hva det kan ha vært).

Ihvertfall så prata jeg såvidt med henne da, husker jeg.

Like etter at jeg hadde begynt, på Rimi Bjørndal, da.

Og da sa hu det, at hu hadde hørt det, at jeg jobba gratis der, da.

Mens jeg egentlig var sjukmeldt, da.

Og hu lurte på hva det kom av, da.

Men det var jo fordi at butikksjef Kristian Kvehaugen, hadde vært så desperat, etter at jeg skulle begynne å jobbe der raskt.

For Anne-Katrine Skodvin, hu hadde jo sendt meg, for å prate med lederne på Rimi Bjørndal, om en ny jobb som assistent der, mens jeg fortsatt var sjukmeldt.

(Noe som vel la en del press på meg, må man vel si).

Og da var det så mye å gjøre på Rimi Bjørndal da, klage Kristian Kvehaugen.

Og jeg hadde jo kjeda meg rimelig mye, mens jeg var sjukmeldt.

Og jeg var også litt nedfor da, av å bare sitte aleine hjemme, etter kneoperasjonen min da, (husker jeg).

Så jeg syntes egentlig at det var greit, å begynne å jobbe litt tidlig, etter kneoperasjonen.

For dagene mine ble rimelig lange, når jeg bare satt hjemme aleine, i Rimi-leiligheten min, da.

For det her var jo også før jeg fikk meg internett, da.

Så jeg hadde bare noen litt kjedelige bøker, (må man vel si), å lese i, da.

Så jeg svarte vel ikke noe, da Liv fra Rimi Karlsrud beskyldte meg, for å jobbe gratis, da.

For jeg visste ikke at hu var i LO, (eller hva hu var).

Men det passa seg bare sånn da, etter kneoperasjonen.

For jeg tenkte på karrieren min, da.

Men jeg hadde ikke forestilt meg at det skulle bli spredd, at jeg jobba noen vakter, i kassa, på Rimi Bjørndal, mens jeg fortsatt var sykmeldt.

Så hvordan hu Liv, fra Rimi Karlsrud, visste om det her, det veit jeg ikke.

Men jeg tenkte altså ikke så langt, som på det, at noen i Rimi, ville se negativt på dette.

For jeg ville bare hjelpe butikken jeg jobba i, til å gå bra, da.

Og jeg regna med det var greit, at jeg satt litt i kassa, selv om jeg var sjukmeldt.

For jeg var jo sykmeldt, for å ikke belaste kneet, da.

Og det gjorde jeg jo ikke, hvis jeg satt i kassa, da.

Så derfor regna jeg med at det ikke var noen 'big deal' liksom, da.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Danskene husker fortsatt min mormors oldemor

dansker mormors oldemor

Jeg sendte en Facebook-melding til Heidi

facebook melding heidi

Jeg sendte en e-post til Kystverket





Gmail - Klage på falske fyrtårn











Gmail


Erik Ribsskog
<eribsskog@gmail.com>










Klage på falske fyrtårn












Erik Ribsskog

<eribsskog@gmail.com>



Wed, Sep 12, 2012 at 1:35 PM




To:
post@kystverket.no


Cc:
Lars.Alvestad@sjofartsdir.no






Hei,

sender som rådet av Sjøfartsdirektoratet.

Jeg tenker også på det nå.

At det blir dumt, når båtene kjører tilbake ut Drammensfjorden.

For da blir jo styrbord på venstre siden og babord på høyre side.


Og da vil jo skipene snu og kjøre tilbake til Drammen igjen.

Så jeg kan ikke skjønne at det blir nok plass på brygga der.

Nei, her må noen stoppe galskapen, mener jeg.

Mvh.


Erik Ribsskog


---------- Forwarded message ----------
From: Lars Alvestad <Lars.Alvestad@sjofartsdir.no>

Date: 2012/9/12
Subject: SV: Klage på falske fyrtårn
To: Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>





God dag


Viser til dere e-post vedrørende falske fyrtårn. Dette ligger utenfor vårt ansvarsområde og jeg vil derfor råde deg til å sende dette til Kystverket i Ålesund
som må bli rette instans til å håndtere dette.


Mvh


Lars Alvestad



Beskrivelse: Beskrivelse: 1.png





















Lars Alvestad



Postboks 2222



Direkte: 52 74 53 47



Avdelingsdirektør



5509
Haugesund, Norge



Mobil: 952 53 533



Fartøy & sjøfolk



Telefon: 52 74 50 00




www.sjofartsdir.no



Vi er en sertifisert Miljøfyrtårnbedrift. Tenk på miljøet før du skriver ut denne e-posten.


E-post sendes til
post@sdir.no
for registrering og videreformidling til riktig avdeling.




Fra: Erik Ribsskog [mailto:eribsskog@gmail.com]


Sendt: 31. august 2012 06:11

Til: Postmottak

Emne: Klage på falske fyrtårn



Hei,






i Drafn, (Svelvik og Hurum), så har dem satt lys, på to monstermaster:











Jeg mener at dette kan være farlig for båttrafikken inn til Drammen.






Drammen er Norges største bilhavn, og kjempestore skip kommer fra Japan og andre steder med hundrevis av biler.






Japanerne kommer nok til å tro at dette er fyrtårn, som står i veikanten.






Så jeg vil advare mot disse falske fyrtårnene og synes også at det er noe stygge og horete greier, som jeg ikke skjønner poenget.






Skal vi liksom hylle monstermastene og nå da?






Mvh.






Erik Ribsskog











image001.jpg
4K






Min Bok 5 - Kapittel 36: Mer fra 1997

En gang, i februar 1997 cirka, (mener jeg å huske, at det var, ihvertfall).

Så dro jeg og skrota HiAce-en, da.

Jeg mener å huske at jeg kjørte til Brødrene London der, (må det vel ha vært).

Jeg hadde vel litt feber, for jeg hadde vel influensa, mener jeg å huske.

Selv om jeg jobba meg gjennom den, på Rimi Bjørndal, da.

For jeg hadde så bra helse, etter Geværkompaniet, osv., da.

(For jeg hadde jo hatt hundre i blodprosent, osv., hadde jo Aker sykehus fortalte meg, like før operasjonen, osv.

Og jeg var ganske flink i mange idretter osv., (må man vel si), da).

Så jeg regna med at det gikk greit, da.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Grunnen til at jeg skrota HiAce-en.

Det var fordi at den bilen skulle på EU-kontroll, da.

Og den ene bakdøra, den lot jeg jo gå i vranglås, like etter at jeg kjøpte bilen, en drøyt år tidligere.

For det sa Toyota på Ensjø, at var det eneste jeg kunne gjøre, med den døra.

Enten la den gå i vranglås ellers så måtte den alltid stå uløst.

For det var noe galt med den døra, (bakdøra, heter det vel), da jeg kjøpte HiAce-en, da.

Så for å ha fått den døra ordentlig, så måtte jeg ha kjøpt ny dør, da.

Skjønte jeg, på Toyota Ensjø.

Men det hadde ikke Glenn Hesler fortalt meg.

At jeg måtte kjøpe ny dør, til HiAce-en.

Så det hadde jeg ikke råd til, da.

Så derfor sa jeg bare til Toyota Ensjø, at det var greit, at bakdøra gikk i vranglås.

(For jeg skulle jo bare ha en bil, sånn at jeg kunne få prøve å kjøre litt på egenhånd.

For Marianne Hansen, (var det vel), fra Rimi Nylænde, sa at den følelsen var så fin, da.

Den første kjøringa, på egenhånd, liksom.

Og jeg ville jo ikke at kjøreferdighetene mine skulle gå i glemmeboka.

Og Christell hadde jo også rådet meg til å kjøpe bil, (for å få dame).

Og jeg tenkte jo at jeg kunne jo være grei, å gjøre Glenn Hesler og Øystein Andersen en tjeneste.

(Siden de hadde dårlig råd, da).

Så derfor kjøpte jeg den bilen).

For det var også en sidedør, på den HiAce-en.

Så jeg tenkte sånn da, at jeg klarte meg med den sidedøra, liksom.

(For jeg skulle jo ikke akkurat levere køyesenger og vannsenger heller, med den bilen.

Sånn som jeg hadde hjulpet faren min med, ti-femten år tidligere.

Da vi jobba for Strømm Trevare).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Men Glenn Hesler, han hadde vel sagt det, at det var bare å bytte låsen, (mener jeg å huske, ihvertfall), på den bakdøra.

Men sånn var det ikke, da.

(Ifølge Toyota Ensjø).

Og jeg trengte også bilen, (den samme dagen, eller noe sånt), for jeg skulle jo flytte.

Så jeg hadde ikke lyst til å ha bilen stående på verksted, da.

Bare på grunn av bakdøra.

(Og ikke hadde jeg råd heller).

Så jeg bestemte meg for å bare bruke sidedøra, da.

For da var det fort gjort.

For da var det bare å bytte lås, på bakdøra.

Og la den gå i vranglås, da.

Noe Toyota Ensjø så gjorde, da.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Jeg hadde jo hørt om EU-kontroll, på den tida, som jeg kjøpte HiAce-en.

Men EU-kontroll, det var fortsatt nye nytt, (på den her tida).

Og fra løssalgsavisene, så virka det som for meg, at EU-kontroll, det var noe, som hadde med måling av hvor giftig eksosen var på bilen, (og sånn)

(Noe sånt).

Så stor ble jo min overraskelse.

Da Toyota Ensjø, (var det vel), fortalte meg hvor mye som var galt på bilen, i 1997.

(Hvis jeg husker det riktig).

Og som jeg måtte fikse på, for å passere EU-kontrollen, da.

For EU-kontroll, det går også på sånt, som at dørene er ordentlige, (og masse sånt), da.

Og det hadde ikke jeg forestilt meg, da jeg kjøpte den her bilen, (og brukte den til flytting, osv.), i 1996.

Så derfor ble det for dyrt, å fikse HiAce-en.

Det hadde jeg ikke råd til, for jeg brukte jo også mye penger, på internett, (og sånn).

Og jeg hadde jo bare betalt 4000, (eller noe sånt), for den her bilen.

Og den var jo ganske bulkete og, etter kjøringa til Øystein Andersen, (og Glenn Hesler), da.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Men da jeg kom fram, til Brødrene London der, (var det vel).

Så begynte noen sånne pakistanere, i 30-40-åra, da.

Å liksom sverme rundt meg og HiAce-en, allerede mens jeg dreiv og parkerte bilen der, da.

For de kjøpte vel da antagelig biler igjen, av Brødrene London, da.

(Eller noe sånt).

Men jeg syntes at det her ble litt ekkelt, (husker jeg).

For jeg var jo bare der, for å skrote bilen, da.

Men de her pakistanerne, de begynte jo å sikle på bilen nesten, da.

Og de spurte meg vel om jeg skulle skrote bilen, (eller noe sånt), da.

Men jeg var jo ikke der for å prate med de 'gribbene' der, liksom.

De burde jo da heller prate med Brødrene London, (eller om det her var et annet bilopphugger-firma, for det husker jeg ikke helt), om bilen, etter at bilopphugger-firmaet hadde overtatt eierskapet, på vraket, da.

Men så ikke, da.

Men jeg fikk vel etterhvert vrakpanten ihvertfall, da.

Og tok vel så T-banen, (eller noe sånt), tilbake igjen, til sentrum, da.

(Må det vel ha vært.

Jeg hadde nok litt feber.

For jeg husker ikke helt klart hvor i Oslo der her var, engang).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Det var også sånn, på slutten av 1996, eller begynnelsen av 1997, en gang.

At det var slektstreff, hjemme hos onkel Runar, i Son.

Som jeg hadde blitt invitert til, da.

Og jeg hadde vel jobblørdag, tror jeg.

For jeg husker at jeg kjørte til Son, etter at det hadde blitt mørkt, da.

Og da jeg kom fram, til huset, til onkel Runar.

Så var det veldig dårlig plass for meg, til å parkere, husker jeg.

Jeg husker at jeg syntes, at det var nesten som om noen tulla med meg.

Og skulle teste kjøreferdighetene mine, (eller noe sånt), da.

For de visste jo at jeg kom til å dukke opp der, (mener jeg).

Men det var ikke gjort ordentlig plass for meg, til å parkere på der, da.

Men det gikk akkurat, da.

Og da jeg hadde gått inn døra, (i Isdamveien der), så fløy Christell og faren min, (var det vel), ut døra der, da.

For å inspisere parkeringa mi, (eller noe sånt), tror jeg at det må ha vært.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Og det var jo mørkt der, så jeg visste ikke ellers hvor jeg skulle ha parkert, liksom.

Og jeg hadde jo nettopp fått lappen og.

Og jeg hadde jo aldri kjørt i Isdamveien der før.

Og jeg hadde jo nesten ikke vært i Son, siden første halvdel av 80-tallet, (da faren min bygde det huset), må det vel ha vært.

Så at jeg istedet burde ha parkert der og der.

Det var ikke klart for meg, da.

Jeg var vel bare glad for at jeg klarte å komme meg fram, uten å sovne liksom, etter å ha jobba fra 7 til 19 vel, på Rimi Bjørdal, da.

(Noe sånt).

Men jeg fikk vel klage for at jeg ikke hadde parkert bilen oppi 'høgget' der, (eller noe sånt), vel.

Men jeg parkerte ved siden av min fars lignende HiAce, (eller om det var en annen type varebil), mener jeg å huske.

Foran huset til onkel Runar, da.

Men da var det veldig lite plass, på hver side av bilen min, etter at jeg hadde parkert da, (husker jeg).

Men det var jo ikke sånn at jeg bulka, eller noe.

Så at jeg liksom skulle ha gjort noe galt, fordi at jeg parkerte et sted der det var vanskelig å parkere.

Det skjønte ikke jeg noe særlig av, da.

For så lenge jeg ikke bulka bilen, så måtte det vel være greit liksom.

(Trodde nå jeg ihvertfall, da).

Men det mente visst ikke Christell og faren min, da.

(Hvis jeg husker det riktig, ihvertfall).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Og grunnen til at jeg hadde blitt frista, til å dukke opp, hos onkel Runar der.

På der her slektstreffet.

(Selv om jeg egentlig prøvde å kutte ut faren min, osv.

Etter omsorgssvikten, på 80-tallet, da).

Det var fordi at svømmebassenget endelig var ferdig(!)

For det svømmebassenget, det hadde det blitt fablet om, siden begynnelsen av 80-tallet da, (må det vel ha vært).

(Fra faren min og onkel Runar og dem, da).

Så dette svømmebassenget, det hadde jeg hørt om, siden jeg var guttunge, da.

For faren min og onkel Håkon, (og min fars hjelpegutt Erik Thorhallsson), de bygde et så flott hus, for onkel Runar, da.

Med svømmebasseng og hobbyrom, og det som var, da.

Så de skulle ha bordtennisbord, (var det vel), og svømmebasseng, i kjelleren der, da.

(Noe sånt).

Så dette drømte jeg vel om, som guttunge, da.

At jeg skulle få lov til å prøve de her luksus-tingene, i det nye huset, til onkel Runar, da.

Men onkel Runar, han hadde ikke råd, til å la faren min, bygge ferdig, hele huset.

Så svømmebassenget, det stod uferdig, i 10-15 år, vel.

Og så dreiv vel onkel Runar, å jobba på det, i ferier og sånn, da.

Men i 1996/97, mer enn ti år, etter at de hadde flyttet inn, i det her huset.

Så hadde de endelig fått bygd ferdig svømmebassenget også, da.

Men jeg hadde vel ikke med meg badetøy, tror jeg.

Men jeg hadde jo hørt det, at det hadde blitt fablet om, det her svømmebassenget, i en cirka femten års tid da, (må det vel ha vært).

(Og jeg hadde jo også hengt mye, på byggeplassen der, mens faren min dreiv og bygde det her huset da, (på første halvdel av 80-tallet).

Som guttunge, da.

Som faren min ihvertfall kalte meg, på den her tida da, husker jeg).

Så jeg ville jo likevel gjerne ta en kikk på det svømmebassenget da, (mens jeg først var der liksom).

For det var vel det som søstera mi Pia, sa til meg, (tror jeg), for å lokke meg dit.

Nemlig at svømmebassenget endelig var ferdig, da.

(Noe sånt).

Så jeg gikk ned trappa, til svømmebassenget der da, (husker jeg).

(En trapp som var ganske trang, sånn som jeg husker det, ihvertfall).

Og kikka vel såvidt inn der, da.

Og noen, (muligens Pia osv.), var vel i vannet der, tror jeg.

Noe sånt).

Men da, så så vel min døve kusine Lene, sin døve kjæreste, stygt på meg, (tror jeg).

(Sånn som jeg husker det, ihvertfall).

Da jeg gikk ned trappa der, da.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Jeg hadde vel med noe vodka dit, (tror jeg).

Muligens fra dansketuren, med Rimi Nylænde, et års tid tidligere, (eller noe sånt).

Og jeg pleide å prøve Rimi sine egne merkevarer.

Så jeg hadde med Delight tropisk husholdningssaft, (eller noe sånt), som jeg hadde blanda vodkaen med, da.

(Noe sånt).

Og da, så ville Ove og Susanne, (var det vel), så gjerne smake på den vodka-blandinga mi, da.

(Som jeg bare hadde tatt med, fordi det var det eneste jeg hadde, i leiligheten, muligens).

Og da, så begynte Susanne å spytte ut den vodka og tropiske saft-blandinga mi da, (husker jeg).

(Som jeg syntes at smakte ganske godt, faktisk.

For jeg hadde vel da antagelig sitti aleine hjemme, på nyttårsaften, ikke så mange uker før det her vel, og drukket den samme blandinga, da.

(For å trøste meg med, mens jeg nok var flau, over å være aleine på nyttårsaften, da.

Så jeg lagde nok ikke en lyd antagelig, da.

Men jeg husker at jeg på en nyttårsaften hørte, (gjennom veggen), at negerdama Sophia, pulte med noen, i naboleiligheten, da.

Så hu trodde nok kanskje at jeg ikke var hjemme.

Siden jeg ikke lagde noe særlig lyd, da.

Hvis ikke dette var en annen nyttårsaften, da).

For den vodka og saft-blandinga mi, det var så sterkt da, mente Susanne.

Noe som jeg syntes at virka litt rart, husker jeg.

For Susanne var vel ikke noen unge lenger, heller.

Jeg fylte jo 27 år, i 1997.

Og Susanne konfirmerte seg, mens jeg var i Geværkompaniet, har hu fortalt meg seinere.

Så hu må vel ha vært 18-19 år, (eller noe), i 1997, (hvis jeg skulle tippe).

Og den tropiske fruktsafta, den var vel ganske søt, tror jeg.

Så at hu reagerte sånn, (etter at Ove fikk henne til å prøvesmake vodkablandinga mi vel), at hu måtte spytte det ut.

Nei, det syntes jeg at virka litt rart, da.

Men jeg drakk vanligvis øl, da.

Men jeg tenkte vel kanskje at jeg ikke kunne komme drassende med øl, på det her slektstreffet, da.

Jeg hadde jo fått så mye tyn, (av onkel Håkon, osv), siden jeg drakk øl fra flaska, på et tidligere slektstreff, da.

Nemlig hos Kai Andersen, og dem, våren 1989, da.

Som jeg har skrevet om, i Min Bok.

Så sånn var muligens det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Mens jeg satt like ved der, som Susanne hadde spytta ut vodka-blandinga mi.

Så begynte også Christell å bable om noe greier, (husker jeg).

Hu begynte plutselig å si noe sånt, som at da vi bodde på Bergeråsen.

Så hadde hu hørt en slags vekkerklokke-oppfinnelse, (eller noe sånt vel), som jeg hadde, (der jeg bodde aleine, i Leirfaret da), langt nede i veien der.

(Altså i Havnehagen da vel).

Når hu skulle til skolen.

Og da, så hadde jeg litt problemer, med å skjønne hva Christell mente, husker jeg.

Men det var muligens sånn.

At jeg låste inn en klokkeradio.

I en slags safe, eller noe sånt.

For at jeg ikke bare skulle slå av klokkeradioen, da.

Når jeg skulle på skolen, da.

For jeg var ofte trøtt om morgenen da, (på den her tida).

Og da, så må vel den 'oppfinnelsen', ha lagd en høy lyd antagelig, i området rundt Leirfaret 4B der, da.

Det er mulig.

Så sånn var muligens det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Og da, (når Christell sa det vekkerklokke-greiene).

Så sa jeg noe, som jeg huska bra, om Christell, fra oppveksten, da.

(Og som jeg ble minnet på, da Christell begynte å prate om den her tida, da).

For da sa jeg det, at jeg huska, at hu hadde så 'skarpe negler' da, (mener jeg å huske, ihvertfall).

Og da, så var ikke det noe 'koffert'.

(Som det kanskje kunne høres ut som).

Men det var sånn, at da Christell og jeg, var 8-10 år gamle.

Så pleide vi pleide å krangle, om hvem skulle hvor i bilen, og sånn, da.

Og da, så hendte det, at Christell begynte å klore meg opp, da.

På armene, osv.

Når vi skulle inn i bilen, til faren min eller Haldis da, (for eksempel).

Og det husker jeg enda, da.

At det gjorde rimelig vond, da.

For Christell var så aggressiv og hadde så skarpe negler, da.

Så det var omtrent som å klort opp av en rasende villkatt, (eller noe sånt), vil jeg si.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Plutselig, så var det sånn, at onkel Runar, dro med mange av oss søskenbarna, bort til en annen del av stua, da.

(Som lå nærmere hagen).

Og der, så hadde han gjettekonkurranse, da.

Om hva han mente at slekta skulle hete, til etternavn.

Og alle gjetta og gjetta, da.

Og jeg svarte riktig, da.

Nemlig 'Olsen', (for jeg tenkte etterhvert at det her kanskje kunne være et lurespørsmål, da).

For Runar Olsen, han mente at vi i Olsen-slekta burde hete Olsen, da.

(Fortalte han, etter at jeg hadde svart det svaret, da).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Men egentlig så var det vel Tommy, som imponerte mest, under den her 'seansen', vel.

For Tommy, som nettopp hadde vært i Telemark-bataljonen, på den her tida, vel.

Han svarte riktig på masse andre spørsmål, da.

(Sånn som jeg husker det, ihvertfall).

Som Runar vel kom med før den her slektsnavn-konkurransen, da.

(Hvis jeg husker det riktig).

Jeg husker ihvertfall det, at jeg samstemte med onkel Runar, (og de andre vel), og sa noe sånt som at, 'Tommy er flink'.

(Noe sånt).

Og jeg hadde egentlig ikke hatt så mye med Tommy å gjøre, siden jeg bodde på Bergeråsen, da.

Og vel mest på den første tida, som jeg bodde på Bergeråsen, (etter at mora mi sendte meg til faren min).

Så at Tommy hadde blitt så staut og kunnskapsrik, det visste jeg ikke, fra før det her, (må jeg innrømme).

For Tommy, han var jeg mest vant til å tenke på, som en liten pjokk da, (må jeg vel si).

Men Tommy, han hadde blitt veldig kald, rolig, kunnskapsrik og sikker, da.

(Må man vel si, at han viste, under den her seansen).

Så han imponerte skikkelig, da.

Det tror jeg at de fleste der var enige om.

(Sånn som jeg skjønte det, ihvertfall).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Etterhvert, så gikk folket å la seg, mener jeg å huske.

Men jeg selv, jeg ble ganske lenge oppe, da.

For det var ikke bestemt ennå, hvor jeg skulle sove der, da.

For jeg skulle kanskje sove nede ved svømmebassenget der, da.

Like utafor det rommet, (bordtennisbord-rommet kanskje?), hvor Lene og hennes kjæreste, (som begge var døve), skulle sove, da.

Og Runar og Ove, de lagde skøy om det her, da.

Og liksom tulla med at hva hvis de to pulte og en annen hørte det, (eller noe sånt).

Mens de innimellom lo veldig høyt og kneggende liksom, da.

(På sin karakteristiske måte, må det vel ha vært).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Jeg hadde drukket opp all vodkaen min, husker jeg.

For jeg husker at Runar åpna en flaske vin.

Som han hadde stående i en vinhylle, (eller noe sånt), der vel.

Og at Runar, Ove og meg, var de som satt lengst oppe, da.

Mens vi drakk opp den vinflaska, da.

Og til slutt, så ble det bestemt det, at jeg skulle sove i et annet rom, som lå i samme etasje, som stua der, da.

Og da jeg våkna dagen etter, da.

Så var det plutselig en liten jente, som gikk inn på rommet, hvor jeg fortsatt lå og halvsov, da.

Og det var min kusine Benedicte, (skjønte jeg), som jeg ikke hadde sett før det her, da.

For hu var bare tre år gammel, (eller noe sånt), da.

(Og jeg hadde ikke hatt så mye med Runar og dem å gjøre, siden 80-tallet, liksom.

Men søstera mi Pia, hadde sikkert fortalt meg det, noen år før det her, at Inger og Runar hadde fått sitt femte barn, da.

Noe sånt).

Så da skjønte jeg det, at det rommet jeg lå på, nok måtte være hennes, da.

Så jeg spurte henne om det rommet, (som jeg liksom hadde okkupert), egentlig var hennes, da.

Og det var det, svarte hu yngste dattera, til Inger og Runar, da.

Før hu gikk ut av rommet igjen, da.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Og jeg husker også det, at jeg overhørte det, at onkel Runar sa det, til faren min, at jeg så så sliten ut.

Selv etter at jeg hadde sovet.

Så jeg må nok ha jobba rimelig hardt, på Rimi Bjørndal, på den her tida.

(Jeg hadde vel jobba tolv timer, dagen før.

Og jeg hadde jo sittet oppe, hele natta, sammen med Runar og Ove.

Og dette var vel rett etter jula, (hvis jeg skulle tippe).

Og i jula, så er det mye å gjøre, i matbutikker, da).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Det var også sånn, at jeg ble hos Runar og dem, en stund, på søndagen, (husker jeg).

Jeg mener å huske at jeg så på MTV der, (eller noe), den dagen, da.

Og Runar skulle ta fotografi, av alle oss søskenbarna da, (mener jeg å huske).

Men da hadde Susanne stikki av, da.

Så var ikke visst ikke mulig, å få med alle oss søskenbarna, på et bilde, da.

(Så da ble det ikke tatt noe bilde, da).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Det var også sånn, at søstera mi, (som hadde med Daniel), og Ove, skulle sitte på med meg, tilbake igjen, til Oslo.

Det var vel derfor at jeg ble der, ganske lenge, på søndagen.

Og da, så begynte søstera mi, å dramatisere da, (husker jeg).

Og sa, i stua der, at hu kanskje heller ville ta toget, tilbake igjen, til Oslo, da.

Istedet for å sitte på med meg, da.

For hu mente at det ikke var trygt, å ha med Daniel, i HiAce-en.

Siden jeg ikke hadde barnesete der da, (eller noe sånt).

Men da sa onkel Runar det, (husker jeg), til Pia, da.

At han trodde det, at det nok var svært få mødre, som ville ha tatt toget, i en lignende situasjon, da.

Så det ble til at både Pia, Daniel, (som da bare var et og et halvt år cirka vel), og Ove, satt på med meg, tilbake igjen, til Oslo, da.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Og fra den søndagen, så husker jeg også det, at det ble sånn, at jeg spurte onkel Runar, om han hadde høy strømregning, i det store og fine huset sitt, da.

Men det var visst ikke så veldig høye strømregninger, som han pleide å få der da, (husker jeg, at han svarte).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Og det skjedde også en rar episode, nede ved bordtennisbord-rommet der, (eller hvordan rom det egentlig var), på den søndagen da, husker jeg.

For jeg trodde det, at det var Ove, som var innpå der, da.

(Det er mulig at de hadde noe bad der, eller hva det kan ha vært).

Så jeg begynte å bable til 'Ove', gjennom en dør der, da.

Men så viste det seg det, at det egentlig var Øystein, (som jeg seinere skaffa jobb, på Rimi Langhus, da jeg jobba, som butikksjef der, i 2001), som jeg hadde stått og babla med der, da.

(Og trodd at var Ove, da).

Og den her rare misforståelsen, den syntes jeg nesten at jeg måtte fortelle om, til en god del andre folk, oppe i stua der da, rett etterpå, (husker jeg).

For Øystein, han var jo en god del år yngre, enn Ove, da.

(Selv om de vel hørtes ganske like ut, i stemmen, på den her tida, kanskje.

Ihvertfall for meg, som ikke hadde hatt så mye å gjøre, med de her folka, på 90-tallet da, for å si det sånn).

Så jeg kjente ikke han Øystein så bra, da.

(Siden jeg hadde hatt mest med Runar og dem å gjøre, i tida før Øystein ble født, da.

Og han blei vel født rundt 1982 eller 1983, (eller noe sånt), hvis jeg skulle tippe.

Siden han vel må ha vært cirka 18 år, i 2001, da.

Da han begynte å jobbe, i kassa, på Rimi Langhus.

For jeg hadde veldig mangel på folk, på Rimi Langhus da, den sommerferien).

Så det var altså i årene 1979 til cirka 1983, at jeg hadde mest med Runar og dem å gjøre, (må man vel si).

Siden de var så mye, hos bestemor Ågot, i helgene, på den her tida, da.

Så i de årene, (1979 til 1982, cirka vel), så var det vel nesten sånn, (må man vel si), at Ove og Heidi, var det nærmeste, jeg hadde søsken, da.

(Siden jeg selv også var mye borte hos bestemor Ågot, i de her årene, da.

Mens jeg seinere på 80-tallet, vel prøvde å klare meg mer selv da, (når det gjaldt matlaging, osv), da.

Og da ofte heller spiste Pizza Grandiosa, hjemme i Leirfaret, enn mer 'kjedelig' middag kanskje, borte hos bestemor Ågot, da.

Selv om jeg jo også hadde mye med Christell å gjøre, i de årene, helt på begynnelsen av 80-tallet.

(Siden vi var på den Jugoslavia-ferien sammen, osv.

Som jeg har skrevet om, i Min Bok).

Og jeg husker det, at en gang, som både Ove, Heidi, Christell og meg, (var det vel), spilte fotball, i hagen, til bestemor Ågot der.

(Selv om Christell vel bare var borte hos bestemor Ågot, en håndfull ganger, til sammen, vel.

Hvis jeg ikke tar helt feil).

Så oppstod det vel litt gnisninger, mellom spesielt Ove og Christell, (mener jeg å huske).

At de ikke gikk så bra sammen, da.

(Av en eller annen grunn).

Mens vi spilte fotball der, da.

Men hva som kan ha vært grunnen, til at de ikke gikk så bra sammen.

(Sånn som det virka, for meg, ihvertfall).

Det tørr jeg ikke å si helt sikkert, da.

Og Pia, hu bodde jo de her årene, hos mora mi, i Larvik og i Solbergelva, da.

Selv om hu også innimellom, var på besøk, hos bestemor Ågot, og i Hellinga, Leirfaret og Havnehagen, på Bergeråsen, da).

Så jeg syntes nesten at jeg måtte si fra, om den her rimelig rare misforståelsen, den her søndagen da, (husker jeg).

For Øystein, han var vel bare 13-14 år, (eller noe sånt), på den her tida, (hvis jeg skulle tippe).

Så han hadde vel nettopp kommet i stemmeskiftet, vel.

(Siden han nesten hørtes ut som Ove, (for meg ihvertfall), mener jeg).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Det var også sånn, (husker jeg), at da jeg skulle kjøre, på jobben, på mandagen.

Så starta ikke HiAce-en, husker jeg.

Så da måtte jeg få bilen tauet til Toyota, (tror jeg at det var).

Og så fiksa de den feilen, og lagde vel samtidig en oversikt, over hva som måtte fikses, for at den bilen skulle passere en EU-kontroll, (noe den måtte gjennom seinere det året da), hvis jeg husker det riktig.

(Noe sånt).

Og det kosta vel bare tusen kroner, til sammen, (eller noe), hvis jeg husker det riktig.

(For tror at jeg muligens fikk litt rabatt, siden jeg hadde dårlig råd, eller noe sånt).

Så dette var nok en måned eller to, før jeg skrota den HiAce-en da, (hvis jeg skulle tippe).

(Siden Toyota da fant ut, at det var så mye galt, med den bilen.

Som måtte fikses da, for at den skulle passere en EU-kontoll.

Så bestemte jeg meg vel for det, at det ikke lønte seg, å spandere mer penger, (som jeg heller ikke hadde), på den bilen, da.

Hvis jeg husker det riktig).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Det var fortsatt mye mer som hendte, den tida, som jeg bodde, på St. Hanshaugen.

Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 5.

Så vi får se om jeg klarer å få til det.

Vi får se.

Bloggarkiv

Populære innlegg

Om meg

Bildet mitt
Overhørte på Rimi Bjørndal, (jeg jobbet som butikksjef/leder i ti år, i mange forskjellige butikker), i 2003, at jeg var forfulgt av 'mafian', mm. Har etter dette ikke fått rettighetene mine, i mange saker. Blogger derfor om problemer med å få rettigheter, mm. Mine memoarer, (Min Bok 1-10), kan også finnes på johncons-blogg, (se: 'Etiketter'). Jeg blogger også om slektsforskning, (etter at min danskfødte mormor, som var etter adelige/kongelige, døde i 2009). Har også vært såvidt innom Høyre/Unge Høyre, i sin tid. Har også studert informasjonsbehandling/IT/Computing, (på NHI, HiO IU og University of Sunderland). Har også bakgrunn fra handel og kontor, (grunnkurs, økonomi med markedsføring og data). Er/var også i Heimevernet, (etter at jeg ble overført dit, etter førstegangstjeneste i infanteriet, (og en rep-øvelse i mob-hæren), i forbindelse med omorganiseringer, i Forsvaret, etter den kalde krigen). Blir også utsatt for mye nettmobbing, mm. johncons-blogg, (og mine memoarer og nettbutikk), er kjent fra TV-programmet Tweet4Tweet, i 2012, (selv om jeg måtte klage, for programmet var veldig useriøst/nedlatende, mm.).

Totalt antall sidevisninger

Etiketter