Ingeborg Ribsskog - Baron Adeler Malteserordenen E-post til slottet om Mette-Marit videoen Er noe galt i Martine-saken? Problemer med Grandiosa? johncons-MUSIKK johncons-REISE johncons-FOTBALL

søndag 9. september 2012

Jeg sendte en ny e-post til Tumblr





Gmail - [Tumblr Support] Re: Complaint (ticket #1134250)











Gmail


Erik Ribsskog
<eribsskog@gmail.com>










[Tumblr Support] Re: Complaint (ticket #1134250)












Erik Ribsskog

<eribsskog@gmail.com>



Sun, Sep 9, 2012 at 10:52 PM




To:
Tumblr Support <support@tumblr.com>






Hi,

you think calling a man 'miss' isn't harrasment.

This is also identity-theft and copyright-infridgment.

Is this the candid camera?

Erik Ribsskog



On Sun, Sep 9, 2012 at 10:05 PM, Tumblr Support <support@tumblr.com> wrote:




##- Please type your reply above this line -##

Your request (Ticket 1134250) has been updated.
You can respond by replying to this email.




Doug(Tumblr Support)


Sep 09 05:05 pm (EDT)


Hi Erik,

Bullying and harassment are issues that Tumblr takes very seriously. We also highly value freedom of expression and freedom of speech, which we try to protect as much as possible.


Sometimes another blogger creates content that may be mean-spirited or upsetting, but not rise to the level of threats, bullying, or harassment. In such cases, in order to maintain freedom of expression, we cannot remove that material.


You can and should stop viewing content from an offending blogger. You can also Block a blogger at http://tumblr.com/block. This prevents that blogger from sending you messages via Tumblr. If you Block someone, stop viewing his or her blog, and don't otherwise initiate contact, that individual will have no way of communicating with you on Tumblr.


That said, we will not tolerate explicit threats, bullying, harassment and other illegal speech on Tumblr. If your safety has been threatened, if your personal photos have been posted, or if your private contact information has been posted, we will do our best to help you. In order for us to provide assistance, you should send us “post permalinks” or screenshots of the specific content at issue to help our investigation and response.


Post permalinks are permanent links (URLs) to individual posts, and instructions on how to find permalinks can be found at http://support.tumblr.com/post/25717974152/permalinks.


Please list each post permalink on a new line in your email response. Putting each permalink on its own line will allow us to more quickly look into your request.


Information on how to take a screenshot can be found at:


http://en.wikipedia.org/wiki/Screenshot#Built-in_screenshot_functionality


Finally, the U.S. Department of Health & Human Services maintains a website with information you can use to help stop online bullying:


http://www.stopbullying.gov/topics/cyberbullying


Thank you for taking the time to share your concern with us.


Doug



Erik Ribsskog


Sep 09 09:22 am (EDT)


http://johncons.tumblr.com/


This place shows my pics, (from Flickr), calls me miss and use a manipulated photo of me. Remove please.



==================== Client Info ======================
Browser Info: Mozilla/5.0 (Windows NT 5.1) AppleWebKit/537.1 (KHTML, like Gecko) Chrome/21.0.1180.89 Safari/537.1
Ip Address: 178.99.129.148
Current Url: http://www.tumblr.com/policy/en/terms_of_service



==================== User Info =======================

User was not logged in



This email is a service from Tumblr Support.


Message-Id:BT2DDVM2_504d04972ff49_28f1143627c2429336_sprut









Min Bok 5 - Kapittel 30: Julebordet 1996

Først kan jeg ta med om noe jeg kom på nå.

Som bestemor Ingeborg sa, da hu bodde i Stavern vel, på begynnelsen av 90-tallet.

(Hvis ikke det var seinere, i Nevlunghavn).

Hu spurte meg om ikke teen, skulle trekke, i tre minutter.

Og det visste jeg ikke svaret på, dessverre.

Og bestemor Ingeborg, hu var visst ikke helt sikker, selv heller.

Men hu trodde kanskje at jeg visste det da, siden at jeg hadde vært så mye i England, (eller noe sånt).

Men det visste jeg ikke da, dessverre.

For hvis jeg skulle lage meg te, på Bergeråsen, (hvor jeg vokste opp aleine), så tok jeg ikke tida, på hvor lenge, som teen trakk, (for å så si det sånn).

Men det gjorde visst bestemor Ingeborg da, fant jeg ut, den gangen, på 90-tallet, (var det vel).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

På julebordet, i 1996.

Så skulle en gjeng av oss Rimi Bjørndal-folka, samles borte hos Hilde, (som var naboen til Toro), i Granbergstubben.

Jeg hadde vel fri den her dagen, (mener jeg å huske).

Eller om jeg jobba i et par timer.

Det husker jeg ikke helt.

Ihvertfall så var det sånn, at jeg var med på det her vorspielet da, (husker jeg), hjemme hos hu Hilde, da.

Og der, så prata Rimi Bjørndal folka, om at de pleide å se på en TV-serie som het 'Hotell Cæsar', husker jeg.

Og den hadde ikke jeg sett før, da.

Så jeg spurte dem, om hvordan program det her var, da.

Og da var visst det en slags norsk såpeopera da, (fikk jeg til svar).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Jeg husker det, at jeg satt på gulvet, hos Hilde der, i julebord-antrekk, (nemlig dress eller smoking, vel).

Mens jeg sikkert studerte CD-samlingen hennes, da.

Og da, så krøyp hu Anne Grete Guldbrandsen, (ei brunette, i begynnelsen av 20-åra, som var dama til den tidligere butikksjefen, Magne Backe), bort mot meg, (mener jeg å huske).

Mens hu dreiv og vrikka litt på den hotte kroppen sin, (må man vel si), inni en ganske trang kjole, da.

Og så sa hu sa vel noe sånt, som at hu syntes det, at hu og Magne Backe, ikke hadde vaska ordentlig, før de flytta, fra Rimi-leiligheten min.

Men jeg måtte jo si det, at jeg syntes at det virka greit der, da.

(Selv om det vel ikke akkurat skinte av skapene og sånn der, kanskje.

Og det var jo hull i veggen, etter dartspilling, i stua der, (og sånn), husker jeg).

Og Magne Backe, som satt i en stol eller sofa der, vel.

Han sa vel ikke noe, (tror jeg).

(Selv om jeg vel må ha nevnt den lønnslippen hans, som jeg åpna, en gang der, (siden den havna i min postkasse), muligens).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Og jeg husker at jeg overhørte, at Thomas Kvehaugen, (var det vel), kommenterte det, (bak ryggen min), til Thomas Sæther, og/eller Toro, (må det vel antagelig ha vært), at jeg noen ganger hadde håret mitt hengende rett ned.

Og at jeg ikke brukte hårgele, da.

Noe jeg vel heller ikke gjorde alltid, på den her tida.

(For jeg slutta vel å bruke hårgele, mens jeg var i militæret.

For der ble bare dumt å bruke hårgele, fant jeg vel ut, etterhvert.

Hvis jeg husker det riktig).

Men jeg tok vel bare litt vann i håret, (liksom langs hodebunnen), og brukte det som om det var hårgele, da.

Og da var det ikke alltid at formen på frisyren, holdt så lenge, da.

(Og Axel og Arne Thomassen, de brukte vel heller ikke hårgele, husker jeg, fra da jeg leide et rom hos dem, et år, på Furuset, på begynnelsen av 90-tallet.

Som jeg har skrevet om, i Min Bok 2).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Etterhvert, så tok vi vel noen taxier, til Ekebergrestauranten, hvor Rimi Bjørndal hadde gått sammen, med en del andre Rimi-butikker, om å arrangere julebord, det året, da.

Og da vi fra Rimi Bjørndal-vorspielet, dukka opp, på Ekebergrestauranten der.

Så så jeg noe, som nesten sjokkerte meg litt, (må jeg innrømme).

Henning Sanne, (fra Rimi Nylænde), satt med Charlotte, (ei pen brunette, som også jobba på Rimi Nylænde, og som seinere ble butikksjef, i Rimi), på fanget, (som om hu var en bimbo, må man vel si), ved et bord, for seg selv, (rett ved en slags midtgang, som vi Rimi Bjørndal-folka, måtte gå gjennom, for å komme inn i restauranten der), da.

(Enda klokka vel ikke kan ha vært mer enn åtte-ni om kvelden, (hvis jeg skulle tippe).

Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Rimi Bjørndal hadde en slags halvsirkel-formet bås, på Ekeberg-restauranten der, husker jeg.

Og jeg husker det, at jeg heiv meg ned, ved siden at butikksjef Kristian Kvehaugen der.

Mens jeg babla noe om dagsomsetninga og ukesomsetninga og sånn, da.

(For jeg tror kanskje at det var sånn, at jeg jobba en time eller to, den dagen, da.

Sånn at Irene Ottesen, (som vel antagelig hadde jobblørdag), skulle rekke og skifte og sånn da, før julebordet.

Noe sånt).

Og jeg fortalte vel også det, til butikksjef Kristian Kvehaugen, at jeg var sliten, den dagen.

For jeg hadde spilt badminton, i en 'haug' av timer, sammen med Glenn Hesler, i Haugerudhallen, vel.

(Hvis jeg husker det riktig).

Og da så vel butikksjef Kristian Kvehaugen litt stygt på meg, (mener jeg å huske).

Og mente vel kanskje at det var noe gæernt med meg, (eller noe sånt), da.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Og til venstre for meg, så satt hu Vanja Bergersen, som var adoptert, fra Korea, da.

Og jeg mener å huske, at hu snudde seg, og så litt imponert på meg, (eller noe), mens jeg spiste.

For jeg er ganske strengt oppdratt da, av bestemor Ingeborg, (som er fra en dansk adels og general-slekt), osv., da.

Så jeg smatter vel ikke akkurat så mye, mens jeg spiser, vel.

Så hu var kanskje litt imponert, over at jeg spiste så pent, da.

(Det virka litt sånn for meg ihvertfall, hvis jeg skjønte det riktig.

Det var ihvertfall et eller annet som hu reagerte på, ved spisinga mi, sånn som jeg skjønte det).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Jeg kan ikke si at jeg husker så mye mer, enn dette, fra det her julebordet.

Jeg må vel kanskje ha sagt hei til Rimi Nylænde-folka, og sånn, vel.

Men jeg kan ikke huske å ha hatt Charlotte, (eller noen andre pene damer), oppå fanget mitt, på det her julebordet.

Så jeg hadde nok ikke like mye lykke med meg, som Henning Sanne da, (for eksempel).

Selv om jeg mener å huske det, (når jeg tenker meg litt mer om), at det var en ganske fin utsikt, (over Oslo), fra Ekebergrestauranten der, da.

(Som vel må sies å være et artig sted, å ha julebord på, vel.

Ihvertfall litt mer originalt, enn Bekkelagshuset kanskje, hvor jeg jo var på julebord, med Rimi Nylænde, to år på rad, i årene før det her, da.

Men hvem som kom på ideen, å ha dette julebordet, på Ekebergrestauranten.

Det har jeg ikke peiling på, hvis jeg skal være ærlig).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Det var fortsatt mye mer, som hendte, den tida, som jeg bodde, på St. Hanshaugen.

Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 5.

Så vi får se om jeg klarer å få til det.

Vi får se.

Her er noe musikk, fra siste kapittel, av Min Bok 5

Min Bok 5 - Kapittel 29: Mer fra den tiden jeg bodde på St. Hanshaugen

En gang, mens jeg jobbet som assistent, på Rimi Bjørndal.

Så hadde Ove bedt meg med på en fest, hos noen kamerater av han, som bodde i en sidegate, til Youngstorget, (mener jeg å huske).

Og Axel var også i kontakt med meg, på den samme tiden.

Så det endte med at Axel ble med meg, på besøk, hos Ove sine kamerater, da.

Hvor vi vel drakk litt øl, (som jeg vel må ha hatt med meg), da.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Og på den festen, så husker jeg at Ove, Axel og meg.

Og muligens noen av kameratene til Ove.

Var ute i bakgården dems der.

Og da begynte Ove, (var det vel), å øve på å ta brannmannsløft, (var det vel, at han kalte det).

Og da skulle Axel ta det og.

Og da ble det vel til at jeg også skulle prøve å ta det, (mener jeg å huske).

(For jeg var litt full, da).

Noe jeg vel også klarte, selv om jeg ganske nylig hadde operert kneet, vel.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

En annen episode, som jeg husker, fra den her festen, hos kameratene til Ove.

Det var at Ove, en kamerat av han, og jeg, satt i stua, i leiligheten der.

Også henta kameraten til Ove et dobbelt-album.

Og sa at han nettopp hadde kjøpt det.

Og det var et gammelt New Order-album.

Et dobbelt-album med hvit cover, vel.

Som jeg hadde kjøpt selv, på Platebaren, på Varemagasinet Lyche, i Drammen, det året, som jeg gikk på Gjerdes videregående.

(Altså sju-åtte år, før det her, da).

For jeg hadde jo fått en New Order-maxi, til jul, av søstera mi, det året.

Og jeg likte nye New Order-sanger, som 'Touched by the Hand of God', osv.

Så jeg tenkte at jeg skulle sjekke det da, om de gamle New Order-låtene, var like bra, da.

(Noe sånt).

Og da forklarte jeg det da, (på den her festen), at det New Order-albumet, ('Substance'?), det hadde jeg selv kjøpt, for mange år siden da, mens jeg gikk på skole, i Drammen.

For da syntes jeg det ble så rart da, at han karen, nettopp hadde kjøpt det samme albumet, så mange år seinere.

Og selv om det ikke albumet vel ikke var så kjent, vel.

Og jeg syntes vel heller ikke at det var så utrolig bra.

Selv om ihvertfall en tidlig versjon, av sangen 'Blue Monday', var på det albumet, (hvis jeg husker det riktig).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Axel, han inviterte meg med, på et sted i Lille Grensen, som jeg ikke husker hva heter nå.

Men det var et sted, hvor jeg hadde vært en del ganger, under studietida mi.

Sammen med folk som Lill Beate Gustavsen, Pia fra Korea og Magne Winnem, da.

Og da, så satt Axel på en sang, på jukebox-en der, husker jeg.

Og det var en Oasis-sang da, fra det nye albumet deres, 'What's the Story, Morning Glory', vel.

Og jeg lurer på om Axel satt på den Beatles-inspirerte sangen, på det albumet.

(Nemlig 'Don't look back in anger').

Og jeg hadde vel sagt til Axel, like før jeg flytta, fra Ungbo, at jeg likte sangen 'Wonderwall', med Oasis, som jeg hadde hørt på radio, da.

Og jeg hadde vel kjøpt både den CD-singelen, og seinere det albumet, som 'Wonderwall' var på, da.

Men jeg hadde vel ikke rukket å lytte så mye, på det albumet ennå, vel.

Så det er mulig at Axel ble sur på meg, siden at jeg ikke skrøyt av musikksmaken hans, da han satt på den sangen, da.

Det er mulig.

Og Axel sin dame, var også der, forresten.

Og det var ei som het Heidi, fra Nesodden.

Og noen måneder seinere, så ringte Axel meg, på jobben, på Rimi Bjørndal.

For han ville møte meg, på Snorre, da.

(En torsdagskveld, må vel det her ha vært).

Og da hadde Axel fått seg ei ny dame, da.

Og det var ei 'Barbie-aktig' dame som het Heidi, hu og(!)

Og hu var fra Son, (som kusina mi Heidi).

Så det var litt spesielt da, husker jeg.

(Med to Heidi-er fra Son, mener jeg).

Og Axel fortalte meg det, på rundt den samme tida.

At folk bare kalte han og hu 'nye' Heidi, for 'Barbie og Ken', da, (husker jeg).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Ove, han dro meg også med, på en kino, på Aker Brygge, en gang, (husker jeg).

For å se den da nye filmen 'Trainspotting', (husker jeg).

Og uten at jeg veit hvordan han visste, at jeg hadde hørt om den filmen.

Men det hadde jeg vel, (sånn som jeg husker det, ihvertfall).

(Jeg hadde sikkert lest om den, i For Him Magazine, (eller noe sånn), da).

Så sånn var nok det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Pia og Siv fra Røyken, de dro meg også med, på Aker Brygge, en gang, like etter at jeg hadde flytta, til St. Hanshaugen, husker jeg.

De to, de satt på Beach Club der, (var det vel), og Pia ringte meg, fra en mobil, som hu hadde fått seg vel.

(Noe sånt).

Og spurte om jeg ville møte dem der, da.

Det kunne jeg vel, tenkte jeg vel.

(Det var cirka der Magne Winnem og hu nabo-dama hans, (hu med de stygge tenna), i Rimi-bygget hadde dratt meg med, fem-seks år tidligere, vel.

Som jeg vel har skrevet om, i Min Bok 2).

Så jeg dro ned til Aker Brygge da, og tok noen øl, sammen med dem, da.

Mens Pia vel kommenterte noe om at alle ved nabobordene, hadde så kule solbriller, (eller noe).

Noe sånt.

Og dette var vel ikke det helt store, vel.

Hvis det hadde vært snakk om å spise middag, så hadde det kanskje vært noe annet.

Men å ringe broren sin sånn, bare for å ta en øl, i Oslo.

Nei, det ble litt rart, kanskje.

Så jeg skjønte vel ikke helt poenget med den her ringinga, da.

(Selv om Siv vel pleide å jobbe på restauranten 'Druen', på Aker Brygge, hvis jeg husker det riktig.

Fra den tida, som hu, Pia og Monika Lyngstad, bodde i Christies gate, på Øvre Grunerløkka, vel).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Det var fortsatt mye mer som hendte, den tida, som jeg bodde, på St. Hanshaugen.

Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 5.

Så vi får se om jeg klarer å få til det.

Vi får se.

PS.

Det var også sånn forresten.

At en gang, så hadde Pia invitert Ove og meg, til en av sine leiligheter, i Tromsøgata.

(Noe sånt).

Og da, så ville Pia og Ove, at jeg skulle ta trikken ned til sentrum, (var det vel), for å kjøpe noe øl, da.

Og mens jeg satt på trikken, så så jeg Bricen, (lagerfører-mulatten fra Geværkompaniet), og ei norsk dame, (som vel antagelig var dama hans), gående på fortauet, ved siden av trikken, da.

Bricen hilste, (mener jeg å huske), og jeg sa vel 'Bricen', på en overrasket måte, vel.

(Uten å lage så mye lyd, vel).

Mens jeg satt inne i trikken, da.

Og da nikka vel Bricen, vel.

Og noen måneder etter, (eller om det var noen år seinere).

Så fikk jeg et postkort, fra Marvin Bricen.

(Uten at jeg vet hvordan han visste hvor jeg bodde).

Med bilde av noen skispor på.

Etter en dårlig skiløper, da.

Og det så ikke ut som noe vanlig postkort-motiv, (vil jeg si), sånn som jeg husker det, ihvertfall.

Så jeg lurte på om dette faktisk var mine skispor, fra vinterøvelsen , (eller noe sånt).

Og som Bricen, (på en eller annen måte), hadde fått laget et postkort av.

Men det ville jo ha vært veldig rart det og.

Men etter det her, så hørte jeg aldri noe mer fra Bricen, mens jeg bodde, i Oslo, da.

Selv om jeg vel lurte en stund, på det her postkortet, vel.

Så var det ikke sånn at jeg prøvde å få tak i Marvin Bricen, liksom.

For jeg huska jo det, fra Geværkompaniet, at han hadde mumla 'Ribsskog', i søvne, osv.

(Som jeg har skrevet om, i Min Bok 3).

Så jeg lurte vel på om han egentlig var homo, da.

For hu dama, som han gikk sammen med, hu var vel ikke akkurat noe 'Barbie-dame' heller, (sånn som hu Heidi fra Son, som Axel var sammen med, for eksempel).

Hu dama, hu så litt rar ut i trynet da, (hvis jeg husker det riktig).

Så det var ikke sånn at jeg mista helt selvtilliten, av å se Marvin Bricen, gående på fortauet, med dama si, liksom.

Siden jeg ikke hadde noen fin dame selv, (mener jeg).

For så fin syntes jeg ikke akkurat at dama til Marvin Bricen var da, (for å være ærlig).

Selv om hu vel var ganske slank, og sånn.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Nokas følger med

nokas følger med

Her er noe musikk, fra siste kapittel, av Min Bok 5

Jeg fikk en e-post fra Tumblr





Gmail - Request received: Complaint (ticket #1134250)











Gmail


Erik Ribsskog
<eribsskog@gmail.com>










Request received: Complaint (ticket #1134250)












Tumblr Support

<support@tumblr.com>



Sun, Sep 9, 2012 at 2:22 PM




Reply-To:
Tumblr Support <support@tumblr.com>


To:
Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>









##- Please type your reply above this line -##

Hello,

This is just a quick note to let you know that we have received your support request (Ticket 1134250). We try to respond to every email we receive, but due to an increasingly high volume of feedback, there may be some delay. We appreciate your patience.

Lots of questions have already been answered in our Help section at http://www.tumblr.com/help

As always, it is our pleasure to assist in any way possible!

Warmest regards,
Your friends at Tumblr Support

Erik Ribsskog

Sep 09 09:22 am (EDT)

http://johncons.tumblr.com/

This place shows my pics, (from Flickr), calls me miss and use a manipulated photo of me. Remove please.


==================== Client Info ======================
Browser Info: Mozilla/5.0 (Windows NT 5.1) AppleWebKit/537.1 (KHTML, like Gecko) Chrome/21.0.1180.89 Safari/537.1
Ip Address: 178.99.129.148
Current Url: http://www.tumblr.com/policy/en/terms_of_service


==================== User Info =======================
User was not logged in



This email is a service from Tumblr Support.


Message-Id:BT2DDVM2_504c980933610_1cba10642701073256_sprut







Min Bok 5 - Kapittel 28: Mer fra St. Hanshaugen

Etter at jeg hadde hatt internett, i noen måneder, forresten.

Så kom Magne Winnem på besøk, i Rimi-leilighetene min der, da.

(Sikkert etter å ha ringt først, da.

Siden Magne Winnem vel må sies, å være ganske pertentlig og konform, da).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Og da hadde Magne Winnem med seg web-sidene til Høyre, (husker jeg), på en diskett da, (må det vel ha vært).

For Magne Winnem var fortsatt i Høyre, da.

Og han hadde fått ansvaret, for å fikse noen 'bug-er', på Høyre sine websider, da.

Og da satt vi der og så dumme ut, husker jeg.

Og jeg skjønte ikke helt hva Magne Winnem tenkte på, (må jeg innrømme).

For selv om jeg hadde internett, så betydde jo ikke det, at jeg skjønte HTML.

Men Magne Winnem og jeg, vi hadde jo begge gått på datalinja, på Gjerdes videregående, da.

Og jeg hadde jo gått to år på NHI, (på linja for informasjonsbehandling).

Så vi klarte vel å få websidene til Høyre litt bedre, tror jeg.

(Selv om jeg vel ikke fikk sjekka det her helt nøyaktig).

For vi satt jo der, (i den sovesofaen fra Ungbo, må det vel ha vært), og liksom så over den HTML-koden da, (husker jeg).

Selv om vi vel ikke egentlig hadde noen særlig ferdigheter, i HTML, noen av oss.

Så vi tok det vel litt på 'feelingen' da, (sånn som jeg husker det, ihvertfall).

For Magne Winnem var fortsatt aktiv i Høyre, da.

Og han hadde kanskje tatt på seg dette ansvaret, på et møte, (eller noe), i Høires Hus, da.

(Uten at jeg skal si helt sikkert, hva det var, som egentlig hadde foregått).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Og Pia klikka på samme måte som Magne Winnem, (husker jeg), på rundt den samme tida.

For jeg husker at hu fortalte meg det, at hu hadde sagt til min fars familie, at jeg hadde fått meg hjemmeside.

Men jeg hadde jo ikke det, jeg hadde jo bare fått meg internett.

Så Pia ble også tøysete, da jeg fikk meg internett da, (husker jeg).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Og en av grunnene, til at jeg syntes at det var så artig, med den her chattinga.

Det var det, at jeg følte at jeg liksom nesten ble 'kvalt' da, i livet mitt.

For jeg omgikk meg bare med sånne herda og tøffe folk da, husker jeg, at jeg syntes.

(Som Magne Winnem og Pia, som liksom ble tøffere og tøffere, begge to, da.

Og på jobben, så var det jo omtrent like ille, med rimelig tøffe og vanskelige kolleger, som Irene Ottesen og Kristian Kvehaugen, da).

Som ikke var noe hyggelige, å ha med å gjøre.

Så det var som en stor befrielse, (husker jeg), å få meg internett.

For da kunne jeg få litt kontakt, med andre, (og kanskje mer 'normale' mennesker da), husker jeg.

Så hvis det ikke hadde vært for det, at jeg fikk meg internett, på den her tida.

Så hadde jeg nok gått inn i en ganske stor, ny depresjon, (eller noe), antagelig, (vil jeg tippe på, ihvertfall).

(Sånn som da jeg gikk det andre året, på NHI.

(Nemlig studieåret 1991/92).

Da Glenn Hesler og Øystein Andersen hadde en slags 'boikott-aksjon', mot meg.

Som jeg har skrevet om, i Min Bok 2, vel).

For jeg følte meg rimelig ensom, (eller hva man skal si), selv om jeg hadde mange bekjente, som ringte 'hele tida', og sånn, da.

(Og mora mi ringte også 'hele tida'.

Men hu var rimelig slitsom da, husker jeg, at jeg syntes).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Da jeg flyttet inn på St. Hanshaugen der.

Så husker jeg at jeg hørte på en ny sang, som het 'Spaceman', (med Babylon Zoo), på stereoanlegget mitt der, (på en eller annen radiostasjon da), en dag, da.

Og jeg husker også at jeg hørte på en rar sang, med Spice Girls, (som het 'Wannabe' vel), en gang, mens jeg kjørte av fra veien mot Holmlia, (fra ved Grønmo der), for å ta av opp Slimeveien/Granbergstubben der, (på vei til jobben, på Rimi Bjørndal da), med HiAce-en min, en gang, (på bilradioen), da.

(Hvis det ikke var 'Macarena', da).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Jeg husker også at jeg pleide å kjøpe pistasjnøtter, i løs vekt, i den innvandrerforretningen, som lå ved siden av kinarestauranten, (som lå ved siden av DNB der cirka), i Bjerregaardsgate, da.

For jeg sjekka liksom ut cirka alle de butikkene, restaurantene og utestedene, som lå i den delen av Bjerregaardsgate, som jeg pleide å kjøre gjennom, fra parkeringsplassene til Rimi-bygget, (i Waldemar Thranes gate der), og ut i Ullevålsveien, da.

(Hvis jeg ikke kjørte den andre veien, og ut i Waldemar Thranes gate, da.

På vei til jobb.

Som jeg seinere gjorde.

For å slippe lyskrysset i krysset Ullevålsveien/Waldemar Thranes gate, da).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Jeg leide også noen videofilmer, i en videobutikk, i Waldemar Thranes gate, bort mot Kiellands Plass der, husker jeg.

Og det var filmer som 'Desperado' og 'Fargo', (mener jeg å huske).

(Og også filmer som 'Judge Dredd', (husker jeg).

En film som min fetter Ove, så på hos meg der, en gang, husker jeg.

Og som han seinere ikke likte, at jeg hadde kopiert over.

(Noe som jeg husker, at han gjorde et poeng av, da.

Noe som jeg syntes at egentlig var litt uhøflig.

For det var jo mine videofilmer, det her, og ikke hans, liksom).

For jeg samla ikke bare på bøker da, på den her tida.

Jeg samla også på filmer, som jeg kopierte, på VHS, noen ganger, når jeg leide dem, i video-butikker, da.

Siden jeg jo hadde kjøpt meg to, (ganske billige), videospillere, da.

På Bryn-senteret, et par-tre år før det her, (da jeg samtidig fikk det kredittkortet).

(To videospillere som jeg hadde kobla sammen med en scart-ledning, da.

Og som stod på en hylle under TV-en min, da).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

For Ove, han flytta etterhvert selv inn til Oslo.

(For han studerte på lærerhøgskolen, eller UIO, eller noe sånt, vel).

Og faren hans, (onkel Runar), han kjøpte seg en tre-roms leilighet, (eller noe sånt), i en bygård, i Schweigaardsgate, i Gamlebyen, (like ved Galgeberg der), husker jeg.

(Hvor ungene hans fikk bo, da.

Hvis de skulle studere og jobbe og sånn, i Oslo).

Og jeg husker det, at jeg besøkte Ove, med HiAce-en min der, en gang, da.

Og da, så åpnet Heidi sin kjæreste fra Moss, (Steinar vel), døra, da.

Og da var jeg litt nervøs, husker jeg.

For jeg hadde vel ikke prata med Ove, siden den søskenbarn-festen, i 1994.

(Altså to-tre år før det her).

Eller, siden vi var ute på byen, i Svelvik, i 1995, må det vel ha vært.

1-2 år tidligere.

(Noe sånt).

Men jeg hadde vel ikke vært på besøk hos han, i Schweigaardsgate før vel, (tror jeg).

Og jeg hadde nok regna med det, at Ove ville åpne døra.

(Etter å ha prata med meg, på callinga der, eller noe sånt, vel.

Eller om jeg ringte han fra mobilen min, (eller noe sånt).

Og det var jo Ove som hadde invitert meg, da.

Så det her var kanskje tidligere, i 1996.

(Noe sånt).

Men han Steinar åpna døra, da.

(En kar jeg aldri hadde sett før.

Og som jobba som drosjesjåfør, i Moss, (viste det seg vel)).

Og da hadde jeg forventa at Ove skulle åpne døra, da.

Så da sa jeg 'hei Ove', til Steinar da, (husker jeg), da han åpna døra.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Og en gang, som jeg var på besøk hos Ove og dem, på den her tida.

Så var Heidi så rar, (husker jeg).

(Men dette var kanskje før hu møtte Steinar.

Det er mulig.

Så jeg var der kanskje på besøk en gang, før jeg flytta fra Ungbo og.

Det husker jeg ikke helt sikkert, hvordan det her var).

Og grunnen til at jeg var nervøs, da jeg hadde med HiAce-en.

Det kan ha vært det, at jeg ikke fant noe sted å parkere der, med en gang.

Og jeg syntes også at det virka som, at en politibil, (eller noe), fulgte med på meg der, da.

Mens jeg satt og prøvde å roe meg ned litt, i bilen, da.

Siden jeg ble rimelig stressa, siden jeg ikke visste, hvor jeg skulle parkere der, da.

(For jeg hadde vel bare vært der, en gang før, eller noe sånt.

Og da hadde jeg vel tatt trikken dit, (eller noe), vel.

Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Og det Heidi gjorde, som var så rart, i Oslo-leiligheten, til Runar.

Det var det, at hu sa, at hu var en 'bimbo' da, husker jeg.

Og hu dansa også energisk med sin bror Ove, til en sang av Gypsy Kings, i stua der, husker jeg.

Samt at hu spurte meg, om jeg hadde noen 'venninner'.

Og da tenkte jeg vel kanskje på Lill Beate Gustavsen, Cecilie Hyde og Pia fra Korea, (eller noe).

Som jeg vel hadde gått ganske greit sammen med, på den tida, som jeg flytta inn, til Oslo.

(Altså en cirka seks-sju år, før det her, da).

Og svarte 'ja', (på det spørsmålet, til Heidi), da.

Men da sa Heidi det, at da var jeg 'homo', (eller noe sånt da), mener jeg å huske.

Siden jeg hadde hatt venninner, da.

(Noe sånt).

For det kunne visst ikke en mann ha, (sa hu), da.

Noe som jeg ikke hadde tenkt noe særlig over før, (for å være ærlig).

Så hvordan kultur dette var, det veit jeg ikke.

Men det var vel ikke noe norsk kultur akkurat, tror jeg.

Hvem vet.

(Og jeg svarte vel heller ikke noe særlig, da Heidi fornærmet meg, på den måten.

For jeg ble litt satt ut da, av at Heidi sa, at hun var en bimbo, da.

For hu også oppførte seg som en bimbo, og lå liksom i en kjole vel, på sofaen der, (og sånn), da.

For jeg hadde jo ikke hatt så mye med Heidi å gjøre, siden oppveksten.

For hu var jo ikke på den søskenbarn-festen, på Ungbo, i 1994, (var det vel), for eksempel.

Så jeg ble nok kanskje litt trist, da.

Over at Heidi hadde blitt så spesiell, (og horete liksom), da).

Så sånn var nok det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Det var fortsatt mye mer som hendte, den tida, som jeg bodde, på St. Hanshaugen.

Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 5.

Så vi får se om jeg klarer å få til det.

Vi får se.

PS.

Den gangen som Heidi oppførte seg så horete.

Det var kanskje i romjula, 1995.

(Eller om det kan ha vært i nyttårshelga).

Jeg husker ihvertfall at Ove og Heidi ville gå ut på byen, da.

Men at nesten alt var stengt.

Men at vi kanskje skulle dra på et utested, (som likevel var åpent), ved Grønland T-banestasjon der, da.

(Som Ove og Heidi visste om).

I et slags nytt senter der, da.

Men at det ikke ble noe av likevel.

For Ove og Heidi ombestemte seg da, (må det vel ha vært).

Så jeg tror at jeg var og besøkte Ove og Heidi, en gang, i Oslo-leiligheten til Runar.

I tida like før jeg fikk meg bil, også vel.

Noe som ble til en litt mislykket opplevelse, vel.

(Må man vel si).

Siden vi ikke gikk på pub likevel, da.

Men bare surra rundt på Grønland, en litt kjølig og mørk helligdags-kveld da, (var det vel).

Så sånn var vel det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 2.

Men da vi surra rundt på Grønland der.

Så er det mulig, at også Steinar var med, (mener jeg å huske).

Så det er mulig at det var under det andre besøket mitt der, da.

Men jeg kjente ikke Ove og Heidi, så bra, på den her tida.

For jeg hadde jo egentlig prøvd å kutte ut faren min, og hans familie.

Etter omsorgssvikten, på 80-tallet.

Og jeg kjeda meg kanskje litt, under de besøkene mine, hos Ove og Heidi, da.

Så jeg blander nok kanskje de første besøkene mine, hos dem litt, da.

Så sånn er nok det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 3.

Men jeg husker det, at en gang, som jeg besøkte Ove, i Oslo-leiligheten, til Runar.

Så fant Ove fram noen tegneserieblader, som het Preacher, husker jeg.

Og sa så han til meg det, at jeg kunne få låne de, da.

Så jeg tok med meg de hjem, til Rimi-leiligheten min da, husker jeg.

Og leste de der.

Og den tegneserien, den syntes jeg at var ganske bra da, (må jeg innrømme).

Selv om vel Sandman fortsatt var favoritt-tegneserien min, vel.

Men Preacher var også en veldig kul tegneserie da, (må jeg si).

Så jeg digga den og en del da, etter å ha lest alle de Preacher-bladene, til Ove.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 4.

Og når jeg besøkte Ove, i Oslo-leiligheten, til Runar.

Så var ikke det så ofte.

Men det var en gang i året, kanskje.

Og da jeg bodde i Oslo, så pleide å kjøpe noen engelske livsstils-magasiner, som het FHM, (For Him Magazine), og også noen andre, lignende amerikanske blader vel, som het Esquire og GQ osv., men for det meste FHM, da.

(Som jeg hadde begynt å kjøpe, for å motvirke kjedsomhet, mens jeg bodde på Ungbo, var det vel).

Så hver gang, som jeg besøkte Ove.

(Som bare var en håndfull ganger, vel).

Så hadde jeg med en svær bunke, med ferdigleste FHM-blader, (og sånn), til han da, husker jeg.

(For jeg visste ikke om noen andre, som ville ha interesse, av å lese, de bladene).

Noe han ble glad for, den første gangen ihvertfall, (hvis jeg skjønte det riktig).

Men den andre gangen, så så han vel rar ut, (mener jeg å huske).

Så jeg slutta vel å ta med de bladene, til han, etterhvert, (tror jeg).

Og Ove, han viste meg også det, at han heller likte å lese et blad, som het 'the Face', (husker jeg).

Som var et engelskspråklig moteblad, da.

Men det bladet, det ble litt vel metroseksuelt, (eller vulgært eller homofilt, eller hva man skal kalle det), for meg da, (husker jeg).

(Jeg ble nesten litt satt ut, da jeg leste i det bladet, i Oslo-leiligheten, til Runar der da, (husker jeg).

For jeg oppfattet det bladet, som et moteblad, da.

Og jeg syntes at det ble litt vel flaut og kjedelig, å kjøpe et blad, som var liksom for det meste var et moteblad, da.

Da var FHM bedre, syntes jeg.

For der var det musikkstoff, filmstoff og mye annet også, da.

Og klesmote-stoffet, (noe jeg leste, for jeg hadde vel ikke noen egen klesstil, liksom), var liksom litt mer diskret der, da.

Mens i the Face, så var liksom mote-stoffet det primære da, (fikk jeg inntrykk av ihvertfall), da jeg leste det bladet, hos Ove og Heidi og dem der, da.

Eller, det var vel sånn, at the Face, var både for både damer og menn.

Mens FHM var for menn, da.

Det var kanskje det jeg 'klikka' litt på, da jeg leste the Face.

Det er mulig).

Så det var ikke sånn at jeg begynte å lese the Face, selv om min fetter Ove, (fra Son), gjorde det, da.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Min Bok 5 - Kapittel 27: Mer fra Rimi Bjørndal

På Rimi Bjørndal, så skjedde det en gang noe krøll, med lablene, en mandag morgen, (husker jeg).

Ihvertfall så ble butikksjef Kristian Kvehaugen og jeg, enige om det, å vente litt, med å ta lablene, da.

(På grunn av at det var et eller annet spesielt, da).

Og da assistent Irene Ottesen, kom på jobb, klokka 13 da, (var det vel).

Så klikka hu da, (må man vel si).

For da ringte hu og rapporterte Kristian Kvehaugen og meg, til hovedkontoret, da.

Fordi at vi liksom hadde gjort noe galt, da.

Når dette bare var en prioritering, av arbeidet, som vi syntes at virka fornuftig, da.

(Selv om jeg ikke husker nøyaktig detaljene, rundt det her nå, må jeg innrømme).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Etterhvert, så fikk jeg ansvaret, for tippeoppgjøret, på Rimi Bjørndal, (husker jeg).

Og etter at Irene Ottesen hadde rapport Kristian Kvehaugen og meg, (var det vel).

Så likte jeg ikke så bra å jobbe sammen med henne, da.

Så jeg fikk etterhvert avtalt med Kristian Kvehaugen og Irene Ottesen, om at jeg jobba alle seinvaktene.

(For jeg er b-menneske, da.

Og jeg satt også vanligvis oppe, hele kvelden, mens jeg chatta og quizza, på irc, da.

Og så jeg la meg sånn i 3-4-tida, om natta da, som regel.

Og så stod jeg opp cirka klokka 12 da, (var det vel).

Og heiv meg inn i dusjen.

Og barberte meg og pussa tenna.

Og så kjørte jeg til jobben, da).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

For på Rimi Bjørndal, på tidligvaktene, så var det sånn, at det var to ledere, som jobba, da.

(Ifølge turnusen, som dem fulgte der, på den tida, som jeg begynte å jobbe der, da).

Mens på seinvakta, så var det bare en leder som jobba, da.

Så når jeg fikk alle seinvaktene.

Så slapp jeg å jobbe sammen med Irene Ottesen og Kristian Kvehaugen, mer enn en time, hver dag, da.

(Nemlig mellom klokka 13 og 14, da.

For klokka 14, da gikk Irene Ottesen og Kristian Kvehaugen hjem.

Som regel på slaget, da).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Så da var det sånn, på mandagene.

At jeg kom på jobb klokka 13, da.

Også måtte jeg ta tippeoppgjøret, da.

Som kan være ganske omstendelig.

(Ihvertfall hvis det er noe som ikke stemmer).

Og da husker jeg det.

At når jeg dreiv på med det.

Og gikk mellom tippekassa og tellerommet der, da.

Så pleide spesielt Kristian Kvehaugen, (men også tildels Irene Ottesen vel), å liksom glane stygt på meg, som om jeg gjorde noe galt, da.

Så det virka som for meg, at de ble skikkelig irriterte, hvis jeg ikke ble ferdig med tippeoppgjøret, før klokka 14, da.

For dem var så nøye på det, (virka det som for meg, ihvertfall), at dem skulle få gå hjem, nøyaktig på minuttet, da.

Mens jeg stressa med det her tippeoppgjøret, da.

Men jeg ble jo så godt som alltid ferdig, før klokka 14.

Så jeg skjønte vel egentlig aldri det, hvorfor de så så stygt på meg, da.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Men jeg lurte vel kanskje på det.

Om grunnen til at Kristian Kvehaugen så så stygt på meg.

Var det, at han var alkoholiker.

Thomas Sæther mente ihvertfall det, husker jeg.

(Han sa til meg det en gang, at butikksjefen var alkoholiker, da).

Og Kristian Kvehaugen, han kjøpte tre sånne 'alkis-bomber', som kasserne der, (var det vel), kalte dem, hver dag, da.

Nemlig tre sånne 0.7-litere, med Ringnes-pils, da.

Men om det er nok til å bli kalt alkoholiker, det veit jeg ikke.

Men jeg husker det, at når Elin og Magne Winnem skulle gi et eksempel, på hvorfor de ikke ville jobbe hele livet ut, i butikk.

Så sa de bare 'se på Kristian'.

For de mente det, at butikk-folk, ofte så mye eldre ut, enn det de var, da.

Også brukte de Kristian Kvehaugen som eksempel, da.

Fordi at han så så herja ut da, (mente de vel).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Men siden jeg ble ansvarlig for tippeoppgjøret, på Rimi Bjørndal.

Så fikk jeg etterhvert et sånt kommisjonærkort da, av butikksjef Kristian Kvehaugen.

Så da kunne jeg gå på Bislett stadion, (husker jeg), på søndagene.

(For det var bare et par-tre minutter, (eller noe), å gå, fra Rimi-leilighetene, på St. Hanshaugen der, da).

Og få en gratis billett, i Søndre Sving der, da.

Når Vålerenga spilte eliteserie-kamper.

Siden jeg var tippekommisjonær, da.

Og det var spesielt på den tida, som Drillo ble trener for Vålerenga, (husker jeg).

At det hendte, at jeg brukte det kommisjonærkortet, for å få komme inn gratis, på Bislett stadion der, da.

Og det kommisjonærkortet, det ga rett til to billetter da, (så det hendte et par ganger, at jeg også dro med noen andre folk dit).

(Selv om det kommisjonærkortet bare gjaldt for billetten i Søndre Sving, (som var den svingen, som liksom var nærmest St. Hanshaugen der), som egentlig var noen av de billigste billettene, hvis jeg ikke tar helt feil).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Og Irene Ottesen og jeg, vi var også en gang på et ganske kort seminar, (eller noe sånt), på Royal Christiania hotell, (husker jeg).

I forbindelse med at Norsk Tipping, begynte med et nytt spill, (eller noe sånt), da.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Men når Rimi feira noe slags jubileum, (mener jeg at distriktsjef Anne-Katrine Skodvin sa, ihvertfall).

(På fjellet, eller noe sånt, vel).

Da var jeg det jeg som måtte passe på butikken da, (husker jeg).

For da fikk Irene Ottesen og Kristian Kvehaugen billett dit da, (husker jeg), men ikke jeg.

(Noe jeg ikke klagde så mye på, (må jeg innrømme).

For jeg var ikke så vant til å feste sammen med alle de høye sjefene i Rimi liksom, da.

Og for eksempel, så pleide Henning Sanne, fra Rimi Nylænde, å si noe sånt, som at den typiske Rimi-butikksjef, var 'harry'.

Så jeg syntes nok kanskje, at det var mer artig, å være på byen i Oslo, for eksempel, og prøve å sjekke opp damer, enn å dra på en sånn formell jubileumstur, (eller hva det var igjen), med Rimi, da).

Og da dem kom tilbake igjen, til butikken, da.

Så klagde Kristian Kvehaugen fælt, (husker jeg), på Rimi-Hagen, da.

For da fortalte Kristian Kvehaugen det, (husker jeg), at han sagt 'hei', til Rimi-Hagen da.

Men da, så hadde ikke Rimi-Hagen svart engang.

Så Kristian Kvehagen ble rimelig fornærma, da.

For han hadde vel jobba i Rimi, i tjue år, (eller noe sånt).

Så han syntes nok det, at han ble dårlig behandla da, av Rimi-Hagen.

Og Kristian Kvehaugen sa også det, (husker jeg), at han var sikker på det, at Rimi-Hagen var 'homo'.

Siden Rimi-Hagen smilte så fælt, når han var i media og sånn da, (sa Kristian Kvehaugen).

(Noe sånt).

Noe jeg ikke hadde lagt merke til selv, hvis jeg skal være ærlig.

For jeg var så mye på irc og sånn, da.

Så jeg så ikke så mye på TV, (og jeg leste ikke så mye i Se og Hør, for eksempel), på den her tida, da.

(Selv om jeg pleide å ha på TV-en, selv om jeg var på nettet, liksom.

Men da kikka jeg bare på TV-en hvis det var noe spesielt, som ble sagt, som fanget interessen min, på nyhetene, og sånn, da).

For jeg syntes at internett, var mye artigere, enn TV, for eksempel, da

Med unntak av humorprogrammet, 'Åpen Post', som jeg var 'fan' av, og som jeg pleide å ta opp, på video da, husker jeg.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Det var fortsatt mye mer som hendte, den tida, som jeg bodde, på St. Hanshaugen.

Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 5.

Så vi får se om jeg klarer å få til det.

Vi får se.

Min Bok 5 - Kapittel 26: Mer fra 1996

Da jeg fikk meg internett, så begynte jeg å chatte på noen lignende web-chatter, av de web-chattene, som jeg hadde sett, i datasalen, på BI der, da.

Jeg brukte nicket Frodo, (fra Tolkien-bøkene, som jeg hadde prøvd å lese en av, (nemlig 'To tårn'), på stranda, i Løkken der, osv., da.

Og jeg hadde også lest den første boken, i Ringenes Herre-triologien, noen måneder før det her da, husker jeg).

(Selv om for eksempel Kjetil Holshagen, var mye tidligere ute, med å lese Tolkien-bøker, enn meg, da.

Han leste disse bøkene, mer enn ti år før meg, (på engelsk vel), på Bergeråsen da, (mener jeg å huske).

Og søstera mi Pia, hadde vel også lest Ringenes Herre-bøkene, før meg, mener jeg å huske.

Men jeg pleide å lese bøker, for å få sovne, om kveldene, da.

Og jeg hadde liksom lest 'halve biblioteket', på Hoved-Deichman da, for å overdrive litt.

Så til slutt så kom jeg meg til Ringenes Herre-bøkene, jeg og, da.

Hvis jeg ikke fikk låne de av Pia da, (eller noe sånt).

Noe sånt).

Men jeg syntes at det var litt vanskelig, å få noe særlig kontakt, med de amerikanerne, som chattet, på de her web-chatt-ene, da.

De mente at nicket mitt var 'dorky', osv., (husker jeg).

Så jeg ble nesten trakassert, syntes jeg, (muligens siden jeg var fra Norge), da.

Men ei dame, som jeg chatta med der, som var fra Canada, (eller noe sånt), vel.

Hu syntes at jeg var kul, fordi at jeg kalte meg Frodo, fra Lord of the Rings-bøkene, (som ikke var så utrolig kjente enda, på den her tida), da.

Og fordi at hu hadde cirka den samme musikk-smaken, som meg, da, (var det vel).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Med den internett-pakken, fra Schibsted Nett.

Så fulgte det med en slags internett-manual, da.

Og der stod det informasjon om blant annet 'nettikette', da.

(Altså om hvordan man burde oppføre seg på nettet, osv., da).

Og dette leste jeg om før jeg begynte å chatte på nettet da, (husker jeg).

Det stod for eksempel at man ikke burde skrive med store bokstaver, (når man chattet), da.

For da mente folk at man ropte, da.

(Og flere lignende ting, da).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

I den manualen, (fra Schibsted Nett), så stod det også beskrevet, om hvordan man kunne chatte, på noe som het irc da, (husker jeg).

IRC, det var et data-nettverk, hvor man kunne chatte med folk, på mange forskjellige chatte-kanaler, (med blant annet et program som het mirc), da.

Så jeg fulgte det som stod i den Schibsted Nett-manualen, da.

Men første gang jeg prøvde meg på irc.

Så tenkte jeg det, at jeg burde kanskje finne meg et nytt nick.

Siden jeg hadde fått så mye kritikk, for å ha et 'dorky' nick, på de amerikanske web-chattene, som jeg først fant fram til, (ved å søke på Yahoo eller Lycos kanskje), da jeg fikk meg internett, da.

Så jeg tenkte meg litt om, mens jeg dreiv og prøvde å få mirc til å virke, da.

Og så bestemte jeg meg for å velge nicket Sandman, som var fra et tegneserie-blad, (for voksne, het det vel), som jeg begynte å lese, mens jeg var, i militæret, da.

(Eller om det var like etter militæret).

For da jeg var i militæret, så var det så mye dødtid, om kveldene.

Og vi hadde ikke TV eller stereoanlegg, på rommet vår der, (på lag 2).

Så det ble til at jeg leste mye aviser og magasiner av forskjellige slag, (som ofte lå å fløt, rundt omkring, på de forskjellige rommene, på brakka der, da).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Da jeg prøvde å velge nicket Sandman, på EF-net, på irc.

Så viste det seg det, at det nicket, var opptatt, da.

Så jeg tenkte meg litt mer om, da.

Og jeg husket det, at i en Sandman-epsiode, så var det en figur, med navn John Constantine, som var med, da.

Så jeg prøvde å skrive inn det navnet, istedet, da.

Men nickene på EF-net, de kunne bare ha ni tegn, da.

Så det ble til john_cons da, (husker jeg).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Og da jeg logget meg på EF-net, (på homelien-serveren, må det vel ha vært).

Så fulgte jeg fortsatt den internett-manualen, til Schibsted Nett, da.

Og så fant jeg ut hvordan jeg fikk listet opp alle chatte-kanalene, som var på det nettverket, da.

Og da, så fant jeg blant annet en norsk kanal, som het #quiz-show da, (husker jeg).

Også dukka jeg opp der.

Og der var det kanskje 30-40 folk, (eller noe sånt), som hang, da.

Og de dreiv og quizza, da.

(Omtrent som i Trivial Pursuit, nesten.

Som Øystein Andersen, Glenn Hesler og meg, pleide å spille en del, når vi nesten var som en gjeng da, helt på begynnelsen av 90-tallet).

Og jeg skjønte jo ikke så mye av den her quizzinga, da.

Men jeg våget til slutt å skrive, 'kan jeg få være med', (eller noe sånt), husker jeg.

Og da svarte vel noen 'nei', vel.

Men da regna jeg med at det bare var kødd da, (husker jeg).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Av de folka, som hang på #quiz-show, da jeg begynte å quizze der, (rundt årsskiftet 96/97, må det vel ha vært, hvis jeg skulle tippe).

Så husker jeg godt Empen og Krystad, som var to kamerater, fra Bergen, vel.

Og så var det mester-quizzeren Chetil, fra Trondheim og NTNU, vel.

Jeg husker også SirSirSir, som var en kar, adoptert fra Korea vel, som bodde bare noen få kvartaler unna meg, (i samme gate som Shell der), på St. Hanshaugen, da.

Og jeg husker også ei dame, som han dreiv og chatta med der, (på den tida, som jeg var ny der).

Men jeg husker ikke helt navnet på henne nå.

(Hvis det ikke var Liz, (eller noe sånt), da).

Det er vel de jeg husker best.

Pluss en kar, fra Oslo Vest, som kalte seg Frogster, (som i likhet med meg, hørte mye på britpop osv., på den her tida, da).

(Og som het Bernhardsen, eller noe, i RL, (Real Life), vel).

Og en annen, (også fra Oslo vel), som kalte seg SurfSmurf.

(Og en regel på #quiz-show, som SirSirSir hadde laget vel.

Det var at det ikke var lov å ha et nick, som het noe med 'smurf'.

Det eneste unntaket fra den regelen, det var nicket SurfSmurf da, (mener jeg å huske).

Av en eller annen grunn).

Og en fra Vestlandet, (eller noe), som kalte seg DumDumBoy, (og som digga Hellbillies, mener jeg at han sa), vel.

(Og som seinere fortalte meg det, at han var 'fiskar'.

Noe jeg lurte på om betydde at han var homo.

Og at det var det, som han prøvde å fortelle meg, da han sa noe sånt som at, 'eg er fiskar', da.

Hvem vet).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Jeg husker også Bombadil med sine vannvittig vanskelig Tolkien-spørsmål.

Som jeg faktisk klarte et av, en gang, (husker jeg).

Og da måtte jeg styrte bort til bokhylla mi.

Og bla febrilsk i den første Ringenes Herre-boka, da.

Og da fant jeg ut at svaret var 'Fredegard', da.

Og det var bare flaks, (husker jeg), at jeg klarte å finne det svaret, mens jeg skumleste raskt, i den Tolkien-boka, da.

(Rett før Bombadil kuttet fristen for å svare på spørsmålet, da).

For Bombadil, han nesten terroriserte #quiz-show, med sine ekstremt vanskelige Tolkien-spørsmål, da.

(Som nesten aldri noen klarte).

Så jeg syntes det ble som en sport nesten, (husker jeg), å prøve å klare å svare riktig, på et sånt mega-vanskelig Tolkien-spørsmål, (som jeg vel var litt lei av), for en gangs skyld, da.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Jeg husker også Slaktern.

Som var en kar, fra Nord-Norge vel.

Som etterhvert begynte å studere ved NTNU, tror jeg.

Og plutselig en dag, et stykke ut i 1997, (må det vel ha vært).

Så hadde Slaktern tatt med seg en bot, (altså et dataprogram), som het Paramann, inn på #quiz-show, husker jeg.

Og Paramann, han klarte å spørre smørsmål, fra en database.

Og etter det, så ble #quiz-show aldri det samme, (vil jeg si).

For før Paramann, så var det quizzerne som fant på spørsmålene.

Mens etter Paramann, så ble det mye Paramann, (og seinere Quizzie, som var et annet data-program, som holdt styr på hvem som hadde flest poeng), som stilte spørsmålene.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Og etter at jeg hadde hengt på #quiz-show, i en del måneder.

Så ble han Empen, fra Bergen, valgt til ny sjef, for quizzen.

Og noe det første han gjorde, som sjef, det var å spørre meg, om jeg ville bli op, (altså en slags 'sersjant', eller leder), på quizzen der da, (husker jeg).

Og det syntes jeg at hørtes litt gildt ut da, (må jeg innrømme).

Så jeg slo til på det, da.

For #quiz-show, det var en av de mest populære norske irc-kanalene, på den her tida, (husker jeg).

Så å bli op der, det så jeg på nesten som en ære da, (må jeg innrømme).

Selv om jeg jo også jobbet som leder, i Rimi.

Så var det også litt stas, å bli valgt ut til å være en slags leder, (eller administrator), på #quiz-show da, (husker jeg).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Det var fortsatt mye mer, som hendte, den tida, som jeg bodde, på St. Hanshaugen.

Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 5.

Så vi får se om jeg klarer å få til det.

Vi får se.

Bloggarkiv

Populære innlegg

Om meg

Bildet mitt
Overhørte på Rimi Bjørndal, (jeg jobbet som butikksjef/leder i ti år, i mange forskjellige butikker), i 2003, at jeg var forfulgt av 'mafian', mm. Har etter dette ikke fått rettighetene mine, i mange saker. Blogger derfor om problemer med å få rettigheter, mm. Mine memoarer, (Min Bok 1-10), kan også finnes på johncons-blogg, (se: 'Etiketter'). Jeg blogger også om slektsforskning, (etter at min danskfødte mormor, som var etter adelige/kongelige, døde i 2009). Har også vært såvidt innom Høyre/Unge Høyre, i sin tid. Har også studert informasjonsbehandling/IT/Computing, (på NHI, HiO IU og University of Sunderland). Har også bakgrunn fra handel og kontor, (grunnkurs, økonomi med markedsføring og data). Er/var også i Heimevernet, (etter at jeg ble overført dit, etter førstegangstjeneste i infanteriet, (og en rep-øvelse i mob-hæren), i forbindelse med omorganiseringer, i Forsvaret, etter den kalde krigen). Blir også utsatt for mye nettmobbing, mm. johncons-blogg, (og mine memoarer og nettbutikk), er kjent fra TV-programmet Tweet4Tweet, i 2012, (selv om jeg måtte klage, for programmet var veldig useriøst/nedlatende, mm.).

Totalt antall sidevisninger

Etiketter