Ingeborg Ribsskog - Baron Adeler Malteserordenen E-post til slottet om Mette-Marit videoen Er noe galt i Martine-saken? Problemer med Grandiosa? johncons-MUSIKK johncons-REISE johncons-FOTBALL

søndag 29. april 2012

AMA for meg er en diffus figur som det er vanskelig å forholde seg til. Han har mange tusen elskerinner? Hva har dette med meg å gjøre?

kommentar om ama

http://users4.smartgb.com/g/g.php?a=s&i=g44-61845-01

PS.

Altså, hvis jeg søker på 'Amadeus De Lange', på Wikipedia, (som jeg ofte bruker som oppslagsverk, (av gammel vane vel, selv om jeg også har hatt en konflikt med noen av administratorene der)), så står det ingenting der.

Så jeg har vanskeligheter med å finne uavhengig og pålitelig informasjon, om hvem denne Amadeus De Lange er.

Så jeg skjønner ikke så mye egentlig, når folk skriver om denne personen.

Og hva har han med meg å gjøre?

Nei, da skjønner jeg enda mindre, når folk mener at jeg har noe med denne personen å gjøre.

Mvh.

Erik Ribsskog

PS 2.

Her er mer om dette:

hvem er amadeus de lange

http://no.wikipedia.org/w/index.php?search=amadeus+de+lange&title=Spesial%3AS%C3%B8k

Dette er filmet i Ulvika, som er en strand, som er like ved Bergeråsen, (og som jeg har skrevet om, i Min Bok)

Peanuts & Jellybeans from maida hals on Vimeo.



PS.

Og her er det noen som vil bygge bro da.

Noe som jeg synes er litt trist, for jeg synes at det stedet er ganske fint.

Men men.

Så sånn er det.

Mvh.

Erik Ribsskog

PS 2.

Her er mer om dette:

vil bygge bro

PS 3.

Enda mer om dette:

mer om bro berger

http://johncons-mirror.blogspot.co.uk/2012/04/for-eksempel-hvis-turid-sand-hadde-hatt.html

PS 4.

Mer om musikkvideoen, fra Svelvikposten.no:

fra svelvikposten no

http://svelviksposten.no/kultur/far-vise-videoen-og-deltar-i-kortfilmfestivalen-i-grimstad-1.7200642

PS 5.

Ulvika, den er visst fin nok, til å lage musikkvideoer i.

Og Ulvika, det er bare cirka fem minutter å gå, fra der jeg bodde, på Bergeråsen.

Men da jeg skulle feire 18-årsdagen min, sommeren 1988, og hadde bedt to kamerater fra Larvik, (Frode Kølner og kameraten hans).

Så ville de to og søstera mi absolutt dra til Sandvika, som er en mer kultivert strand vel, og som vel ligger over grensa til Sande kommune.

Enda jeg så og si aldri pleide å dra dit.

Og jeg ble stressa så mye, så jeg fikk ikke kjøpt meg øl og pizza, engang.

Enda det var min fest liksom.

Hvis de hadde sagt til meg, at de hadde lyst til å se fjorden, for eksempel.

Så kunne jeg dratt dem med en kort tur til Ulvika.

(Jeg møtte dem borte hos bestemor Ågot, (på Sand), for det var lettere for dem å finne fram dit).

Også kunne vi kanskje ha dratt innom butikken, på Sand, på veien bort.

Sånn at jeg hadde fått kjøpt meg øl, osv.

Men siden jeg ble dratt med, mot min vilje, til Sandvika.

(Som Pia og/eller bestemor Ågot vel må ha nevnt, som en fin strand da).

Så ble jeg stressa, og lurte bare på hva som skjedde.

For jeg var ikke så vant til å bli dratt med, på ting jeg ikke ville selv da.

Så jeg ble skikkelig 'overkjørt' da, og fikk ikke engang stotra fram, at jeg ikke hadde fått kjøpt meg øl.

Så ivrige var de her Larvik-folka og søstera mi Pia, på å få dratt til Sandvika da.

De var liksom dominerende og nesten støyende/masende, (og nesten litt maniske, kan man vel kanskje si), da, vil jeg si.

(Og jeg gikk nesten inn i sjokk da).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Her er mer om tannklinikken til onkel Runar, fra siste kapittel, av Min Bok 2

tannklinikken til onkel runar

http://www.tannlegeolsen.no/

PS.

Man kan se at onkel Runar nesten er som en analfabet.

For han klarer ikke å skrive 'bestilling' riktig, det skal jo være to l-er, selvfølgelig.

Men men.

Bare noe jeg tenkte på.

Så sånn er det.

Mvh.

Erik Ribsskog

PS 2.

Man kan se at onkel Runar også har en kollega, som heter Jens.

Og Jens, det er jo en versjon av Johannes.

Og jeg har jo Johanitterordenen, i min fars nye slekt.

(Nemlig min fars stedatter Christell Humblen sin halvbror Bjørn Humblen, på Vestlandet.

Som er nyutmeldt, at Johanitterordenen, som jeg har skrevet om på bloggen en del ganger før).

Så om onkel Runar også er med i denne Johanitterordenen?

Hm.

Hvem vet.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 3.

Jeg har jo jobba litt ute i Follo selv også, som butikksjef, (blant annet), på Rimi Langhus, fra 2001 til 2002.

Så det med 'ting oss', istedet for 'ring oss', det tror jeg nok at er ganske vanlig å si, ute i Follo der.

Hvis noen fra Langhus, for eksempel begynner å snakke om en 'ski-tur'.

Så mener de ikke det, at de skal gå på langrenn-ski.

Nei, da mener de det, at de skal med toget, (for eksempel), inn til Ski, da.

(Husker jeg fra en prat med medarbeidere, (det vil si verneombud Morten), på Rimi Langhus, da jeg jobbet som butikksjef der).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Min Bok 2 - Kapittel 104: Fler erindringer fra det andre og tredje året jeg bodde i Oslo X

Det første året, som jeg bodde i Oslo, nemlig på Abildsø.

Så fikk jeg litt problemer, med diverse hull i tenna, husker jeg.

(Av en eller annen grunn).

Så det neste året, da jeg leide et rom, av Arne Thomassen og Mette Holter, på Furuset, så dro jeg ut til Ås, siden min onkel, (min fars yngste bror), Runar Mogan Olsen, jobbet som tannlege der.

Onkel Runar hadde jobbet som tannlege i Ås, i cirka ti år allerede da vel.

I begynnelsen så leide han i et kjellerlokale i Ås, i et slags avlangt senter, i betong, eller noe, vel.

Men på begynnelsen av 90-tallet, så hadde han fått seg sitt eget senter, som het Åstunet, og som han eide sammen med en lege, eller noe sånt, vel.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Jeg hadde ikke pleid å ha så mange hull i tenna, da jeg gikk på ungdomsskolen og videregående.

Men mens jeg gikk på NHI, så hadde jeg plutselig fått skikkelig mange hull i tenna da.

Og i løssalgsavisene, på den her tida, så ble det advart, mot å ha for mye amalgam, i tenna, (husker jeg).

Likevel så stappa onkel Runar amalgamfyllinger, i cirka halvparten av jekslene mine, var det vel.

Jeg prøvde å kremte litt, når onkel Runar begynte å prate om amalgam da.

Men jeg slapp å betale, for de her tannlegetimene, så jeg fikk meg ikke til å klage så veldig høyt da.

(Det var vel antagelig faren min, som endte opp med regninga, for de her tannlegetimene, hvis jeg ikke tar helt feil.

Det er nok ikke helt umulig).

Men men.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Etter en av disse tannlegetimene, (var det vel), så dukket min fetter Ove opp der, på tannlegekontoret, til onkel Runar.

(Må det vel ha vært).

Ove fortalte meg, at det ikke bare var et nytt senter, som de hadde fått seg, ute i Ås der.

Neida, de hadde også fått seg sin egen pub, fortalte han.

(Som faren hans var eier eller medeier i da).

Ove, (som jeg tror at kanskje nettopp kan ha fylt atten år, på den her tida), han dro meg med på den her kjeller-puben da, (var det vel), hvor vi spilte noen slag biljard da, husker jeg.

Og vi fikk vel spille gratis, tror jeg, siden onkel Runar visstnok eide den her puben da.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Onkel Runar fortalte også noen historier, om en kar, som leide lokale, av han, i første etasje, i Åstunet der da.

Jeg husker ikke helt hva det var, som onkel Runar fortalte.

Men dette var en kar som drev en 7-eleven-kiosk da.

Så Åstunet, det var ikke et så utrolig stort senter.

Det var vel bare den 7-eleven-butikken og muligens et brus/øl-utsalg, eller noe, der, vel.

Også tannlegekontoret til onkel Runar da, og et legekontor, (eller noe sånn da).

Og muligens noen butikker/kontorer som jeg ikke har fått med meg.

For jeg var bare på det senteret, når jeg absolutt måtte til tannlegen.

Og det var bare i to perioder, iløpet av 90-tallet vel.

En periode, (på tre-fire besøk kanskje), i 1990, (eller noe), og så et par besøk, når Titanic var på kino, (rundt 1997 kanskje), husker jeg.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Grunnen til at Runar begynte å prate om han som drev den 7-eleven-butikken.

Det var at vi måtte ha noe å prate om, i bilen inn til Oslo, vel.

For jeg fikk nemlig sitte på, med onkel Runar, tilbake inn til Oslo, en gang, etter en av de her tannlegetimene da, i 1990, (var det vel).

For onkel Runar skulle på møte, i Tannlegeforeningen, i Oslo.

For de skulle se på tennene til noen av ofrene, i Scandinavian Star-ulykken, (husker jeg, at onkel Runar fortalte).

(For ofrene måtte ofte identifiseres utifra tennene da).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Så når jeg tenker på Scandinavian Star-ulykken.

Så forbinder jeg den ulykken noen ganger med onkel Runar.

For han var på foredrag om Scandinavian Star-ulykken, i Tannlegeforeningen.

Og den gangen, (sommeren 1990 vel), som jeg besøkte onkel Runar og dem.

Så stod det jo en Scandinavian Star/Alle Barna-vits, skrevet med kulepenn, på Sonsveien togstasjon, den dagen, som jeg dro hjem igjen, til Ågot, (må jeg vel si, for jeg leide ikke på Abildsø lenger enn til juni 1990, for å spare penger, som jeg kunne bruke i sommerferien da, og bodde heller hos folk som onkel Runar, bestemor Ågot og bestemor Ingeborg da.

Så sånn var det).

Vi stoppa også for å kjøpe pølse i brød, husker jeg, den gangen jeg satt på, med onkel Runar, inn til Oslo da.

Men jeg var egentlig ikke så fan, av pølse i brød, på den her tida.

(Selv om jeg hadde spist min del av pølser i brød, iløpet av de årene, som jeg pleide å hjelpe faren min, å levere køyesenger, i Oslo og Tønsberg osv., mens jeg gikk på barne og ungdomsskolen da).

Etter at jeg var i Brighton, sommeren 1985, på språkreise, og ble dratt med av Fredrik Axelsson, fra Gøteborg, (som bodde hos den samme vertsfamilien, som meg), og noen andre svensker, til McDonalds, ikke langt fra Churchill Sq. der, i Brighton, så har jeg vel alltid syntes at for eksempel Big Mac var bedre enn pølse i brød, for å si det sånn.

Men men.

Bare noe jeg tenkte på.

Så sånn var det.

Jeg var kanskje litt høyt oppe, siden jeg gikk på NHI osv., på den her tida.

Jeg husker ihvertfall, at jeg på et av mine tannlegebesøk, hos onkel Runar, en gang som tannlege-assistent-dama, (som kanskje var kona hans Inger, eller noen andre. Det varierte vel litt, tror jeg), vel hadde gått hjem.

At jeg spurte, onkel Runar, om han tulla med kemneren, og dreiv med dobbel bokføring der.

(Noe som jeg sikkert hadde lest om, at noen hadde drevet med, i en av løssalgsavisene da.

Som jeg pleide å lese minst en av, hver dag, da jeg bodde på Abildsø.

For det var ganske lite som skjedde det året, (på hverdagene ihvertfall), så hvis jeg ikke hadde hatt noen nye aviser å lese i, hver dag, så hadde jeg nok kjeda meg fælt der da.

Og også på Bergeråsen, så pleide jeg å lese mye aviser, allerede fra da jeg gikk på barne/ungdomsskolen vel).

Og da svarte onkel Runar, at han hadde dobbelt bokføring.

Og at han skreiv inn noe sånt som 30 prosent mindre da, i bøkene sine, enn det det var, som tannlegetimene egentlig kosta da.

(Noe sånt).

Så jeg vet ikke om onkel Runar tulla, men det var ihvertfall noe sånt han svarte meg da.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Da jeg flytta til Furuset der, så var det en bank, på Furuset-senteret der, som var en filial av Sparebanken NOR, (eller noe).

Og hvis jeg var litt seint ute der, så kunne det hende, at jeg ble nekta å gå inn der, av en ung, brysk bankansatt, husker jeg.

Så jeg pleide etterhvert heller å bruke Sparebanken NOR sin filial, på Skårer, husker jeg.

(Etter at jeg fikk meg jobb ute i Lørenskog der da, på OBS Triaden).

Problemene med han bankansatte, det toppet seg vel.

Den gangen, som jeg kom hjem fra praktikant-jobben, hos Norsk Hagetidend.

Dette var vel like før en lønningsdag, eller noe, men så hadde jeg kanskje litt lite penger, de siste dagene, før jeg fikk ny lønning da.

Og det som hendte, det var at jeg kom hjem, der jeg leide, av Arne og Mette, (etter jobb da).

Og så var Axel, (som da ennå ikke var fylt tolv år vel), aleine hjemme.

Og han viste meg et brev, som vi hadde fått, fra tante Ellen, i Sveits.

Jeg tror ikke at jeg noengang fikk brev, fra tante Ellen, da jeg bodde på Bergeråsen.

Så dette var en sjeldenhet da.

Og jeg hadde nok ikke fortalt tante Ellen, at jeg leide et rom, av Arne Thomassen og Mette Holter, på Furuset.

(For jeg prata nesten aldri med tante Ellen.

Naturlig nok, siden tante Ellen vel hadde bodd nede i Sveits, fra før jeg ble født, i 1970, vel).

Men det var vel kanskje bestemor Ingeborg, som hadde fortalt om den her flyttingen mi, til tante Ellen da.

Hvem vet.

Ihvertfall så gikk Axel og jeg, ganske kjapt, opp til den banken der, på Furuset-senteret da, husker jeg.

For tante Ellen hadde sendt med enten 50 eller 100 sveitser-franc, med brevet sitt da, husker jeg.

Og det ble litt penger i norske kroner, for kursen var 3-4-5 kroner, pr. sveitser-franc, (eller noe), husker jeg.

(Noe sånt).

Men da Axel og jeg, kom opp, til den banken.

(Hvis jeg ikke gikk dit alene da).

Så ble vi nekta å komme inn i banken da.

Enda klokka mi ikke var 16 ennå vel.

(Eller når det var, som den banken stengte igjen).

Så det var litt ergerlig da, husker jeg.

Og Axel ble vel også rimelig irritert, (sånn som jeg husker det, ihvertfall), på grunn av han kjipe, unge bankansatte da, som ikke ville slippe oss inn i banken.

(Og jeg var nok ikke vant med så sure bankansatte, fra Drammen, Svelvik eller Larvik, tror jeg).

Men men.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Det var også en del mer som hendte, det andre og tredje året, som jeg bodde i Oslo.

Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de/det neste kapittelet, av Min Bok 2.

Så vi får se om jeg klarer å få til det.

Vi får se.

Min søster Pia skal visst kjøpe Audi. Jeg visste ikke at hu hadde fått seg førerkort. Jeg trodde også at hu var kommunist og heller ville ha Skoda

pia skal kjøpe audi

http://bil.aftenposten.no/bil/article19819.ece

PS.

Det ligner litt ihvertfall:

ligner ihvertfall litt

http://www.nfunorge.org/view.cgi?&link_id=1348

Politiet spurte meg om jeg hadde noen 'auntie', i Norge. Men da skjønte jeg ikke hva de mente. Det er visst slang for tante

auntie in norway

http://en.wikipedia.org/wiki/Auntie

PS.

Kan det ha vært tante Ellen de mente, (i Steiner-bevegelsen)?

Eller kan det ha vært tante Inger, (i Jehovas vitner)?

Hm.

Mvh.

Erik Ribsskog

Jeg sendte en e-post til Advokat.no





Gmail - Oppdatering/Fwd: Problemer med politiet i England











Gmail


Erik Ribsskog
<eribsskog@gmail.com>










Oppdatering/Fwd: Problemer med politiet i England












Erik Ribsskog

<eribsskog@gmail.com>



Sat, Apr 28, 2012 at 11:40 PM




To:
Ida Valen Rukke <rukke@advokat.no>








---------- Forwarded message ----------
From: Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>

Date: 2012/4/28
Subject: Oppdatering/Fwd: Problemer med politiet i England
To: emb.london@mfa.no
Cc: hv-02.kontakt@mil.no



Hei,

jeg er så vant til å ta bilder, hele tiden, så sender også med et bilde av den ene konstabelen, som var på rommet mitt nå nettopp.

For jeg er vant til å ta bilder hele tiden for å få dokumentert det som skjer, på min blogg da.


For jeg overhørte at jeg var forfulgt av 'mafian', i Norge, i 2003.

Politiet i England sier at man ikke har lov å ha noe som kan brukes til å forsvare seg med, i sitt hjem, i tilfelle man blir angrepet.


Men dette er løgn såvidt jeg har forstått, men jeg vil ikke diskutere med dem, når dem er på husbesøk hos meg.

Jeg vil ikke lage noen krangel liksom.

Men hvordan er reglene for dette, kan ambassaden klargjøre?


Mvh.

Erik Ribsskog


---------- Forwarded message ----------
From: Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>

Date: 2012/4/28
Subject: Problemer med politiet i England
To: "emb.london" <emb.london@mfa.no>
Cc: hv-02.kontakt@mil.no



Hei,

jeg har en blogg, johncons-blogg, http://johncons-mirror.blogspot.co.uk/, hvor jeg skriver om min kamp for å få mine rettigheter.


Dette tar lang tid, og jeg blir litt utålmodig en gang i blant, og prøver kanskje å blande inn litt galgenhumor, osv.


Eller ihvertfall prøver å gjøre bloggen litt morsom da, for å prøve å få mange lesere, så kanskje noen aviser skriver, eller noe.

Så en gang, for over et år siden nå, så fikk jeg noen trusler av en husvert, her i Liverpool.


Jeg følte meg truet, og er vant til å være i HV og ha en AG3 hjemme, så jeg kjøpte meg en øks til å ha i selvforsvar.

Jeg blogger om alt jeg driver med omtrent, (siden jeg har drevet med programmering og er rask på data-en og dette liksom er en nødblogg da).


Så jeg blogga om at jeg kjøpte den øksen, (en liten øks på en fredelig butikk som heter Wilkinson).

Og jeg tok bilde av meg, med øksen for å liksom forklare da, på et av de 20-30 bildene som jeg hadde på bloggen, den dagen da.


Bare som en morsom illustrasjon, til en blogg-post om 'the castle doctrine', som det heter, nemlig at man har lov til å forsvare seg, i sitt eget hjem, som jeg har lest om at er sånn det er, i Storbritannia, i the Times, for noen år siden.


Nå har jeg fått fire besøk av politiet, senest nå i dag, for 10-20 minutter siden, på grunn av det bildet.

For noen ringer politiet, og sier at jeg har publisert det bildet, den samme dagen.


For tre-fire måneder siden, så dro politiet meg på sinnsykehus, på grunn av en sånn 'advarsel', mot meg.

De lå i bakhold, når jeg skulle sjekke inn på et hostell, fire-fem svære politi-folk, i uniform.


Så dette forfølger meg nå, enda dette bare var noe humoristisk for meg, for å illustrere en bloggpost.

Hvor jeg skrev om lovene i England, og det var altså ikke noe trussel fra min side, forbundet med dette.


Hvordan skal jeg behandle politiet her, når de kommer på sine mange, grunnløse besøk, lurer jeg.

De forteller meg ikke mine rettigheter.

Må jeg snakke med disse?


Kan jeg bare be de å gå når de kommer på sine 'rare' besøk?

Er det noen i Norge, av ambassaden eller HV som har noen tips, til hvordan jeg kan få stoppet denne trakasseringen?


Mvh.

Erik Ribsskog









PIC_8971.JPG
103K








PS.

Her er vedlegget:

PIC_8971

Jeg sendte en ny e-post til ambassaden i London





Gmail - Oppdatering/Fwd: Problemer med politiet i England











Gmail


Erik Ribsskog
<eribsskog@gmail.com>










Oppdatering/Fwd: Problemer med politiet i England












Erik Ribsskog

<eribsskog@gmail.com>



Sat, Apr 28, 2012 at 11:29 PM




To:
emb.london@mfa.no


Cc:
hv-02.kontakt@mil.no






Hei,

jeg er så vant til å ta bilder, hele tiden, så sender også med et bilde av den ene konstabelen, som var på rommet mitt nå nettopp.

For jeg er vant til å ta bilder hele tiden for å få dokumentert det som skjer, på min blogg da.


For jeg overhørte at jeg var forfulgt av 'mafian', i Norge, i 2003.

Politiet i England sier at man ikke har lov å ha noe som kan brukes til å forsvare seg med, i sitt hjem, i tilfelle man blir angrepet.


Men dette er løgn såvidt jeg har forstått, men jeg vil ikke diskutere med dem, når dem er på husbesøk hos meg.

Jeg vil ikke lage noen krangel liksom.

Men hvordan er reglene for dette, kan ambassaden klargjøre?


Mvh.

Erik Ribsskog


---------- Forwarded message ----------
From: Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>

Date: 2012/4/28
Subject: Problemer med politiet i England
To: "emb.london" <emb.london@mfa.no>
Cc: hv-02.kontakt@mil.no



Hei,

jeg har en blogg, johncons-blogg, http://johncons-mirror.blogspot.co.uk/, hvor jeg skriver om min kamp for å få mine rettigheter.


Dette tar lang tid, og jeg blir litt utålmodig en gang i blant, og prøver kanskje å blande inn litt galgenhumor, osv.


Eller ihvertfall prøver å gjøre bloggen litt morsom da, for å prøve å få mange lesere, så kanskje noen aviser skriver, eller noe.

Så en gang, for over et år siden nå, så fikk jeg noen trusler av en husvert, her i Liverpool.


Jeg følte meg truet, og er vant til å være i HV og ha en AG3 hjemme, så jeg kjøpte meg en øks til å ha i selvforsvar.

Jeg blogger om alt jeg driver med omtrent, (siden jeg har drevet med programmering og er rask på data-en og dette liksom er en nødblogg da).


Så jeg blogga om at jeg kjøpte den øksen, (en liten øks på en fredelig butikk som heter Wilkinson).

Og jeg tok bilde av meg, med øksen for å liksom forklare da, på et av de 20-30 bildene som jeg hadde på bloggen, den dagen da.


Bare som en morsom illustrasjon, til en blogg-post om 'the castle doctrine', som det heter, nemlig at man har lov til å forsvare seg, i sitt eget hjem, som jeg har lest om at er sånn det er, i Storbritannia, i the Times, for noen år siden.


Nå har jeg fått fire besøk av politiet, senest nå i dag, for 10-20 minutter siden, på grunn av det bildet.

For noen ringer politiet, og sier at jeg har publisert det bildet, den samme dagen.


For tre-fire måneder siden, så dro politiet meg på sinnsykehus, på grunn av en sånn 'advarsel', mot meg.

De lå i bakhold, når jeg skulle sjekke inn på et hostell, fire-fem svære politi-folk, i uniform.


Så dette forfølger meg nå, enda dette bare var noe humoristisk for meg, for å illustrere en bloggpost.

Hvor jeg skrev om lovene i England, og det var altså ikke noe trussel fra min side, forbundet med dette.


Hvordan skal jeg behandle politiet her, når de kommer på sine mange, grunnløse besøk, lurer jeg.

De forteller meg ikke mine rettigheter.

Må jeg snakke med disse?


Kan jeg bare be de å gå når de kommer på sine 'rare' besøk?

Er det noen i Norge, av ambassaden eller HV som har noen tips, til hvordan jeg kan få stoppet denne trakasseringen?


Mvh.

Erik Ribsskog







PIC_8971.JPG
103K








PS.

Her er vedlegget:

PIC_8971

Fler bilder fra Liverpool

PIC_8968

PIC_8969

PIC_8970

PIC_8971

Bloggarkiv

Populære innlegg

Om meg

Bildet mitt
Overhørte på Rimi Bjørndal, (jeg jobbet som butikksjef/leder i ti år, i mange forskjellige butikker), i 2003, at jeg var forfulgt av 'mafian', mm. Har etter dette ikke fått rettighetene mine, i mange saker. Blogger derfor om problemer med å få rettigheter, mm. Mine memoarer, (Min Bok 1-10), kan også finnes på johncons-blogg, (se: 'Etiketter'). Jeg blogger også om slektsforskning, (etter at min danskfødte mormor, som var etter adelige/kongelige, døde i 2009). Har også vært såvidt innom Høyre/Unge Høyre, i sin tid. Har også studert informasjonsbehandling/IT/Computing, (på NHI, HiO IU og University of Sunderland). Har også bakgrunn fra handel og kontor, (grunnkurs, økonomi med markedsføring og data). Er/var også i Heimevernet, (etter at jeg ble overført dit, etter førstegangstjeneste i infanteriet, (og en rep-øvelse i mob-hæren), i forbindelse med omorganiseringer, i Forsvaret, etter den kalde krigen). Blir også utsatt for mye nettmobbing, mm. johncons-blogg, (og mine memoarer og nettbutikk), er kjent fra TV-programmet Tweet4Tweet, i 2012, (selv om jeg måtte klage, for programmet var veldig useriøst/nedlatende, mm.).

Totalt antall sidevisninger

Etiketter