Ingeborg Ribsskog - Baron Adeler Malteserordenen E-post til slottet om Mette-Marit videoen Er noe galt i Martine-saken? Problemer med Grandiosa? johncons-MUSIKK johncons-REISE johncons-FOTBALL

torsdag 29. desember 2011

Min Bok - Kapittel 82: Fler erindringer fra tiden før jeg flyttet til Oslo, (del 4)

Ulf Havmo og jeg, (var det vel), vi lagde også en dirk, på verkstedet til faren min da.

Da vi gikk på ungdomsskolen, var det vel.

Den dirken var for å dirke opp hengelåser da.

Som noen sa at var artig da.

Det var en metallplate, som man måtte file, sånn at den ble spiss da.

Og noen hengelåser, var vanskelige å dirke opp.

Det var for eksempel Master og ABUS.

De klarte vi ikke å dirke opp.

Mens for eksempel Crown-hengelåser, de var lette å dirke opp da.

Det var ganske kjedelig, på Berger, noen ganger, på 80-tallet.

Så da ble det til at man fant på sånne ting som å prøve å dirke opp hengelåser, osv.

Men for min del ihverfall, så var dette mest for sportens skyld da.

Så det var ikke sånn at jeg rappa noe særlig, som jeg kan huske ihvertfall.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Ei engelsk språklærerinne, som vi hadde i Weymouth vel.

Hu var litt rebelsk, husker jeg, at hu fortalte.

Hu hadde blitt bedt på noe greier hos Dronningen, siden hu var adelig, eller noe.

Også hadde hu rappa en teskje, fra teselskapet hos Dronningen da, husker jeg at hu fortalte.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Før jeg flytta til Berger.

(Var det vel).

Så hadde jeg en gang en konkurranse, borte hos Ågot og Øivind.

Jeg solgte lodd da, til en krone loddet.

Og man kunne vinne ti kroner.

Jeg tenkte jeg skulle tjene penger på det.

Så jeg ville selge 20 lodd da.

Men da ble onkel Runar sur, når han hørte det.

Det var ikke bra da, skjønte jeg, at jeg prøvde å tjene penger på det her loddsalget da.

Så da jeg hadde solgt ti lodd, så slutta alle å kjøpe lodd.

Så da hadde vel alle fått ordre av Runar kanskje, om å slutte å kjøpe lodd.

Hvem vet.

Lene vant førstepremien, på ti kroner da.

Og det som skjedde, etter at Lene, (som jo var døv), vant den premien da.

Det var at bestefar Øivind så gikk inn på rommet sitt, og henta en tikrone-seddel til meg.

Så da tjente jeg penger likevel da, på det her loddsalget da, må man vel si.

Men det var ikke uten forviklinger, må man vel si.

Det var en del sterke personligheter, i slekta etter Ågot og Øivind, må man vel si.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Christell sa en gang, da jeg gikk ned til ved huset deres, i Havnehagen.

At 'rødt og rosa passer ikke sammen'.

Så Christell er flink på moteklær og sånn da.

Uten at jeg vet om hvorfor hu sa det her til meg.

Som ikke pleide å bruke hverken rødt eller rosa noe særlig akkurat vel.

Men men.

Bare noe jeg tenkte på.

Så sånn var det.

Da Petter og Christian var på besøk hos mora mi i Larvik, en helg, på begynnelsen av 80-tallet.

Så var vi innom bingo-en, i Larvik faktisk.

Og spilte noe bingo og sånn der da.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Og en gang, seinere på 80-tallet, da jeg hadde vært og klipt meg, i Drammen.

Så visste Christell om at jeg hadde klipt meg, der og der da.

Eller noe.

Og erta meg om at jeg var forelska i frisørdama, eller noe.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

En gang, som jeg lå bak i en av amerikanerne til faren min.

Så kjørte faren min og onkel Runar satt ved siden av han da.

Og da husker jeg at onkel Runar nevnte det da, på Svelvikveien, (var det vel).

At det lett kunne hende, at noen så lå bak i en sånn bil, (sånn som jeg gjorde da), kunne brekke nakken.

Hvis man bråbremsa og sånn da.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

En gang, så var Haldis på noe smile-kurs, eller noe, mens hu jobba, i Vannsengbutikken.

Og når hu kom tilbake til Drammen, så var hu helt opprørt, husker jeg.

For på det kurset, så skulle man være private, og fortelle om seg selv, og nesten vrenge sjela si da.

Og så hadde det vist seg, at noen andre folk, som var på det samme kurset, var i slekta til faren til Christell, eller noe.

Og de hadde plutselig sagt noe sånt som at 'min far har også en datter som heter Christell', eller noe.

Så Haldis var jo oppløst i tårer da, når hu kom hjem fra det her selvutviklings-kurset, (eller hva det var).

En annen gang, så var det Jehovas Vitner, som hadde skremt Haldis, hjemme i Havnehagen.

Og en tredje gang, så var det det, at faren min hadde gått inn, hjemme hos Solveig, på Holmen, i Oslo, mens Haldis sin eksmann, Oddbjørn Humblen, også var der.

Noe som fikk Haldis til å begynne å grine da.

(For hu ville ikke at faren min og hennes eksmann skulle møte hverandre, eller noe da.

Noe sånt).

Så ihvertfall tre ganger, så kan jeg huske å ha sett Haldis nesten 'oppløst' da, i tårer da.

Så sånn er det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Ole-Tonny Bergum, (som døde i en bilulykke, skoleåret 1988/89).

Han syntes ikke at jeg var noe kul, på ungdomsskolen, husker jeg.

For han hadde hørt på nærradioene i Oslo, lenger enn meg, husker jeg at han sa.

Så Ole-Tonny fulgte med på det som skjedde da.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Jeg pleide å handle burgere, på flere 'sjapper', i Drammen.

Blant annet på den burgersjappa, som lå like ved Vannsengbutikken, til faren min og Haldis.

En gang, så måtte jeg vente lenge på burger der da.

Det var en pakistaner, som dreiv den burgersjappa da.

Men burgerne var gode, må man vel si.

Han pakistaneren, han sa det da, at nye kunder der, fikk ekspedering først.

Og gamle kunder måtte vente.

Så jeg var nesten fast kunde der da, i den burgersjappa som var nærme Vannsengbutikken til faren min og Haldis da.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

En annen burgersjappe, som jeg kjøpte burgere hos.

Det var på 'Buss-burger'n'.

Det var en burgersjappe som lå på Rutebilstasjonen da, i Drammen.

Det var en del salgslokaler der, som mange av stod tomme, (ihvertfall på 80-tallet da).

Men så, det året jeg gikk på skole i Drammen.

(Var det vel).

Så dukka den burgersjappa opp da.

Eieren var litt sånn kul liksom, og dem solgte Monte Frank-pølser, som eieren kalte for 'pikk i sovepåsa', husker jeg.

Jeg husker også at noen lokale ungdommer fortalte eieren der, om at den og den datoen så var det heavy-konsert, i Drammenshallen.

Og at på den og den datoen, da kom det til å dukke opp mange rare folk, i Drammen, for da var det the Cure-konsert.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Gry Johansen, fra Nedre, på Bergeråsen.

Hu begynte etterhvert å jobbe, i den burgersjappa.

Det hendte at jeg satt på henne, (ihvertfall en gang vel), hjem fra Drammen og til Bergeråsen da.

Etter at jeg flytta til Oslo.

Så var jeg innom Buss-Burger'n en gang.

Og spurte om Gry Johansen jobba der fremdeles.

Nei hu hadde fått sparken, eller slutta.

Noe sånt.

Sa ei ung dame der.

'Hvorfor det', spurte jeg.

'Ja, spørr henne om det du', svarte hu unge dama der da.

Gry Johansen prata om at det, (når jeg satt på med henne vel), at det beste hu visste, det var å dra på Syden-ferie.

Enten til Spania eller Hellas eller Tyrkia, eller noe vel.

Uten at jeg husker nøyaktig hvor det var, som hu pleide å dra.

Men men.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

En gang, dette skoleåret, så dro jeg innom Lizzy's, i Drammen.

For å spise.

Jeg hadde vel vært der, på en klassetur, med Sande Videregående, en gang, tror jeg.

For å spise pizza vel.

Men den gangen jeg var der aleine, så kjøpte jeg bare en salat vel.

(Som var moderne på 80-tallet da).

Salaten kosta vel cirka 80-90 kroner, med drikke vel.

Så jeg la bare en hundrelapp der, og gikk da.

Så kom kelneren, (en pakistaner vel), løpende etter meg da.

Så forklarte jeg at det lå penger på bordet da.

Så sånn var det.

Men men.

Bare noe jeg tenkte på.

Og da jeg bodde i Oslo, en 10-12 år etter det her vel.

Så var jeg med David Hjort, fra Rimi Bjørndal, Rimi Ljabru og Rimi Karlsrud, osv., ut på byen da.

Og da hadde jeg nachspiel hjemme hos meg.

Og David Hjort fikk med noen folk dit da.

Og det viste seg, at hu ene dama, som ble der natten over.

(Uten at det skjedde noe så utrolig seriøst men).

Hu var fra Drammen, og het Malena og jobba på nettopp Lizzy's da.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Onkel Håkon, han gjorde en gang, et poeng av, at hans døve datter Lene, hadde teksttelefon.

På midten av 80-tallet en gang vel.

Men hvorfor han gjorde det, det veit jeg ikke.

Bare noe jeg tenkte på.

Så sånn var det.

Men men.

Nå er det bare en bunke med notater igjen her.

Så nå blir det vel bare en eller to deler til, på dette kapittelet, og så er jeg ferdig, med Min Bok.

Vi får se når jeg klarer å få skrevet ferdig det.

Vi får se.

Min Bok - Kapittel 81: Fler erindringer fra tiden før jeg flyttet til Oslo, (del 3)

Jeg husker fra da jeg klagde på at Odd Einar Pettersen, satte seg oppå meg, i et friminutt, i niende klasse.

Da måtte jeg snakke med sosiallærer Marit Enger, på Svelvik Ungdomsskole.

Hu spurte meg om hva jeg hadde tenkt meg framover.

Jeg sa vel det, at jeg hadde tenkt til å gå på Handel og Kontor vel.

'Skal du bli revisor', sa hu da.

Det hadde jeg egentlig ikke tenkt til.

Så da ble jeg litt fornærma, må jeg innrømme.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

En gang, når faren min var i USA, (eller noe).

Så var jeg borte hos Ågot og Øivind da.

Av en eller annen grunn så fikk jeg ikke lov å bo alene, når faren min var på ferie.

Enda jeg bodde alene hele resten av året.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Og da var det sånn, at klokka skulle stilles.

Pga. sommertid da.

En søndag.

Som jeg bodde hos Ågot og Øivind da.

Og da mente Øivind at klokka skulle stilles den veien da.

Også mente Ågot og jeg, at klokka skulle stilles den andre veien da.

Og Øivind hadde rett da, fant vi ut, etterhvert.

Så det var litt flaut vel.

Men men, jeg hadde ikke vært så skråsikker selv da.

Ågot var vel mer sikker, mener jeg.

Men men.

Bare noe jeg tenkte på.

Så sånn var det.

Faren min hadde med to flasker med ølpulver en gang, da han kom hjem fra USA, forresten.

Han hadde kjøpt dem av en kar, på en strand, sa han.

Og de flaskene, de satt han i kjøkkenskapet, hos 'meg' da.

Men han hadde blitt lurt, sa han, for det var bare sand, i de flaskene da.

Likevel så stod de flaskene der da.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Line Nilsen, fra Svelvik, sa en gang til meg, på Svelvik Ungdomsskole.

At 'sånn burde du ha håret ditt altså'.

En gang som jeg hadde tatt gele i det, eller noe.

Så hu fulgte med på sånt, kan det se ut som.

Hu ble det sagt om, da jeg gikk i samme klasse som henne, det andre året på videregående.

At hu likte feminine gutter.

Som vel også var moten, på 80-tallet.

Og jeg var såpass seint i puberteten, så jeg så vel rimelig feminin ut, til å være gutt, på den her tida, vil jeg tippe på.

Jeg ble kalt 'babyface', av noen jenter, på Bragernes Torg, en gang, husker jeg.

(Som jeg har skrevet om tidligere).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Kjetil Holshagen, han sa en gang, (mens vi gikk på ungdomsskolen vel).

I huset deres i Havnehagen da.

At han ikke likte navnet 'Berger', og heller ikke stedsnavnet 'Skoger', (som lå like ved Sande).

Av en eller annen grunn.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Lene Andersen, hu spurte meg en gang, på skolebussen, til Svelvik Ungdomsskole, om jeg brukte lebestift.

Men det gjorde jeg nok ikke dessverre.

Jeg vet ikke hvorfor hu lurte på det.

Det må ha vært fordi at jeg var bleik og at leppene mine så røde ut, mot den hvite huden min kanskje.

Hvem vet.

Bare noe jeg tenkte på.

Så sånn var det.

(Så hu var rimelig uhøflig mot meg da, må man vel si.

Lene Andersen altså.

Så sånn var nok det.

Men jeg var vel litt trøtt, eller noe, så jeg fikk aldri tatt igjen for det vel.

Kanskje med unntak av den gangen jeg klarte å sneipe en røyk, i en vinduslist, inne i Open Manta-en hennes.

Så jeg får kanskje si at vi er skuls da.

Hvem vet).

Han Steinar, som leide et rom, (Pia sitt gamle rom), av mora mi, på Tagtvedt.

På den tida som jeg gikk på ungdomsskolen.

Han prata om at han hadde blitt skada, eller noe, av en kar, med en knust flaske, eller noe.

Steinar var bitter husker jeg.

For dommeren hadde sagt det, at 'man kan vel ikke kalle en flaske for et dødelig våpen', eller noe.

Så han som stakk fikk lav straff da.

Noe sånt.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Da jeg gikk på videregående, så var det ei jente, som het Bianca vel, som bodde mellom Bjerkøya og Sande.

Og hver gang hu gikk på bussen, (virka det som omtrent), så begynte de her Jensemann, og dem, på årstrinnet over meg da.

Å si sånn 'Autobianca', osv.

Og da begynte hu å smile fælt da.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

En gang, rundt den tida, som søstera mi flytta opp til meg.

Så dro hu meg en gang med på en fest, på en hytte.

En hytte, på Sand, hvor Ditlev Castelan og Geir Arne Jørgensen, (var det vel), hadde fest da.

Og det var vel ikke deres hytte, tror jeg.

Men det var vel en de hadde en nøkkel som virka til da.

Sånn at de kunne bruke hytta, når hytteeieren var hjemme i Drammen eller Oslo, eller hvor han var fra.

Så søstera mi Pia, hu kjente mine, (tidligere), uvenner da.

Geir Arne og Ditlev.

Men hvordan Pia ble kjent med de her, det veit jeg ikke.

For Pia bodde jo nede hos Haldis da, fra hu var 11 til hu var nesten 17 vel.

Noe sånt.

Bare noe jeg tenkte på.

Så sånn var det.

Ulf Havmo og jeg.

Vi gikk noen ganger rundt, og skøyt med luftgevær, på Sand.

På hyttefeltet Bascomti, heter det vel.

Vi fant et hus der, hvor vi kunne bruke en 8-nøkkel, (en standard nøkkeltype for innedører, ihvertfall på 80-tallet, mener jeg), for å komme inn.

(Mener jeg det var).

Det var et typisk feriehus vel.

(Som lå helt nede ved fjorden der.

Nedafor huset til Ågot da).

Eieren hadde blant annet et diplom på veggen, husker jeg.

Et slags svennebrev, eller noe, tror jeg.

Men vi rappa vel ikke noe særlig der, tror jeg.

Vi bare så litt vel.

For spenningens skyld mest vel.

Mens vi egentlig vel dreiv og skøyt med luftgevær og sånn da.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Nedafor verkstedet til faren min.

(Altså Strømm Trevare).

Så lå det en madrass, i skogen der.

Og noen hadde også begynt å lage noen le-vegger rundt vel.

Dette spredde Geir Arne, på ungdomsskolen, mener jeg.

At jeg liksom hadde en hytte med seng i da.

Men den hytta, den var det ikke jeg som hadde lagd.

Jeg veit ikke hvem kan ha vært, som lagde den.

Men jeg la også merke til denne hytta da, en gang.

Og da tok Geir Arne det bare ut av lufta, at det var en hytte som jeg hadde lagd.

Men det var det ikke, dessverre.

Men det kan kanskje ha vært Erik Thorhallsson, som jobba mye for faren min, som lagde den hytta.

Jeg tørr ikke å si noe sikkert.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Lene Andersen og Frode Holm prata om penis en gang, i et friminutt, på Svelvik Ungdomsskole, husker jeg.

Lene Andersen lurte på om penis alltid var like stor.

Ja, bortsett fra når den var hoven, svarte Frode Holm da, husker jeg.

Så man kunne nok skjønne det, at Lene Andersen var enebarn.

Siden hu måtte prate med gutta i klassen, i friminuttene, om sånt her da.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Søren Larsen, (som jeg gikk i klasse med, det første året på handel og kontor), og dem.

(Det vil si blant annet faren hans, som var direktør, på papirfabrikken, i Selvik).

De lånte en gang en film av meg, som jeg hadde kopiert, fra en film jeg hadde leid vel.

Det var en film som het Terminator.

Og den filmen syntes de at var bra da, husker jeg, at han Søren Larsen sa da.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Mora mi hadde noen rare piller, på badet, da vi bodde ute i Brunlanes, husker jeg.

Og vi fikk nesten aldri godteri der.

Så det hendte en gang, at jeg spiste noen sånne piller, som mora mi hadde på badet der, husker jeg.

Uten at jeg husker hvordan piller det var.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Faren min, han ble også deleier, i en møbelforretning, ute i Billingstad.

Like bak IKEA der cirka.

Faren min var en av fire eiere vel, som eide cirka like mye da.

Jeg husker at jeg var i den butikken, den dagen jeg skulle dra til Weymouth, på språkreise, sammen med Kenneth Sevland og dem.

'Er det en gutt', husker jeg at ei dame, som var inne i butikken der, sa om meg.

Så jeg var nok ganske tynn og sånn da.

Og jeg gikk en del i en rød skjorte, som jeg hadde funnet, i klesskapet til faren min da, i Leirfaret 4B.

Så man kunne merke det, at jeg var seint i puberteten, mener jeg.

Når hu dama begynte å spørre sånn, osv.

Jeg hadde jo ikke fått hår på tissen enda da.

(Dette var jo sommeren 1986, og jeg fikk ikke hår på tissen, før sommeren etter, altså sommeren 1987, husker jeg).

Men men.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Om den butikken, i Billingstad.

Så sa faren min, husker jeg, da han diskuterte den butikken, (med en annen deleier da).

At han hadde 'ei', som kunne jobbe der.

Og det var hu i vannsengbutikken, i Drammen, som hadde pasje-klipp.

(Hu som Christell herma etter frisyren til, på 80-tallet en gang.

Når jeg trodde hu sa at hu hadde fått seg 'apache-klipp').

Så hu med pasje-klippen da, hu ble da etterhvert jobbende ute i Billinstad da, i en møbelbutikk, som faren min eide en fjerdedel av aksjekapitalen til, (eller noe), da.

Den butikken gikk ikke så bra.

Så en gang, som jeg var med faren min inn dit.

Og faren min chatta med en annen deleier da.

Så foreslo jeg, at dem kunne ha hatt en sånn slags reklame-luftskip-ballong der.

Sånn som andre firma i nærheten hadde, (hadde jeg lagt merke til).

For da hadde folk kunne ha sett det, fra E18, (altså fra motorveien, mellom Oslo g Drammen da), at det var en ny møbelbutikk der.

Men det var kanskje ikke så lett, å ha en ny møbelbutikk, like ved IKEA.

Det ble vel som å hoppe etter Wirkola nesten.

Men men.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Da konkursen nærma seg.

Så kjørte bare faren min inn dit.

Og henta seg noen skinnsofaer, for å dekke sitt utlegg, i det firmaet da, husker jeg.

Skinnsofaer, som havna i stua til Haldis, (nede i Havnehagen), da.

Hva som hendte med hu 'pasje-klipp-dama', det hørte jeg aldri noe om.

Men men.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Ved huset til Ågot, på Sand, så pleide det forresten å stå en traktor.

Som jeg noen ganger kjørte litt rundt med, hvis jeg kjeda meg.

Men jeg var ikke sikker på hva alle de forskjellige bryterne og spakene var til.

Så jeg var rimelig forsiktig da, når jeg kjørte rundt med den traktoren da.

Som hadde jekk bak også, husker jeg.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

En gang, så nevnte jeg det i klassen, at Christell snorka fælt.

(Mens jeg gikk på ungdomsskolen, og jeg kjeda meg vel, i et friminutt da).

For Odd Einar Pettersen, og dem.

Og da skulle de ha det til, at jeg hadde tulla med henne, eller noe da.

Men det var fra ferier og sånn, at jeg visste det, at hu snorka da.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Så sånn var det.

Jeg har fortsatt noen fler notater, som jeg ikke har fått med enda, i Min Bok.

Så det blir vel et par kapittel-deler til, av denne boken, ihvertfall, vil jeg tippe på.

Så sånn er nok det.

Så vi får se hvor raskt jeg klarer å bli ferdig med dette.

Vi får se.

Fler bilder fra Sunderland

PIC_5543

PIC_5544

PIC_5545

PIC_5546

PIC_5547

PIC_5548

PIC_5549

PIC_5551

PIC_5552

PIC_5553

Jeg sendte en ny e-post til Northumbria-politiet og FN




Gmail - Report of crime










Gmail


Erik Ribsskog
<eribsskog@gmail.com>




Report of crime











Erik Ribsskog
<eribsskog@gmail.com>



Thu, Dec 29, 2011 at 2:09 PM




To:
e-policing.mailbox@northumbria.pnn.police.uk


Cc:
gbrlo <gbrlo@unhcr.org>






Hi,

the police put me at a good templar hostell, by talking with the Sunderland Council, behind my back.

My step-sister, Christell Humblen, spoke about joining the Good Templars, in the 80's.


I smell a conspiracy here.

Where are my rights?

Are you in the Police at war against me, because of something from my more or less retarded step-sister?

She didn't even know that the 'G' in NGU meant Good Templar.


Why don't the UN do anything?

Erik Ribsskog








NGU/Godtemplar-organisasjonene, (som Christell muligens ble med i, på 80-tallet), er visst bygget opp på en lignende måte av frimureri

godtemplar

http://en.wikipedia.org/wiki/International_Organisation_of_Good_Templars

Jeg sendte en e-post til Pelikanen Forlag, (som er et forlag som blant annet er eiet av forfatteren Knausgård)




Gmail - Interessert i å publisere Min Bok?










Gmail


Erik Ribsskog
<eribsskog@gmail.com>




Interessert i å publisere Min Bok?











Erik Ribsskog
<eribsskog@gmail.com>



Thu, Dec 29, 2011 at 9:23 AM




To:
alberte@pelikanen.no






Hei,

er dere interessert i å utgi en bok som blant annet er litt inspirert, i formen og i navnet, av Min Kamp?

Mvh.

Erik Ribsskog



---------- Forwarded message ----------
From: Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>
Date: Mon, Nov 28, 2011 at 7:57 PM

Subject: Interessert i å publisere Min Bok?
To: oktober@oktober.no


Hei,

jeg ser at dere skal slutte å gi ut fler Min Kamp-bøker.

Jeg har blitt litt inspirert av Knausgård, og har begynt å skrive på mine memoarer, som jeg har kalt for 'Min Bok'.


LItt inspirert av Min Kamp som sagt, men også av Åpen Post, som var mitt favoritt TV-program, i sin tid, med 'Boka mi', osv.

Selv om Min Bok ikke er humoristisk.

Første bind handler om oppveksten min.


Jeg er nesten ferdig med den første boken nå.

Jeg har publisert den som en føljetong, på min blogg, johncons-blogg.

Jeg linker til kapitlene, på bloggen min, så er dere velkommen til å lese boken der, hvis dere vil.


Mvh.

Erik Ribsskog

PS.

Her er linker til de forskjellige kapitlene:



































































































































Min Bok - Kapittel 80: Fler erindringer fra tiden før jeg flyttet til Oslo, (del 2)

En gang, mens jeg gikk på Berger skole, husker jeg.

Så tok jeg meg selv, i å prate Larvik-dialekt, til Carl Fredrik Fallan og Ulf Havmo eller Espen Melheim vel.

Jeg sa 'jeg hæler ikke', istedet for 'jeg orker ikke'.

Og 'hæler', det tror jeg ikke at dem sier på Berger egentlig.

Det var sånn som Jarle, en kamerat i Larvik, sa.

Han prata rimelig bred Larviksdialekt da.

Mens mora vår, (Karen Ribsskog), hu prata cirka riksmål da.

Så det som skjedde, det var vel at jeg, begynte å prate Larviksdialekt.

(Selv om jeg nok ikke prata så bredt som for eksempel han Jarle da og Frode Kølner).

Mens Pia, hu begynte ikke å prate dialekt.

Pia prata vel hele tiden riksmål, sånn som mora vår vel.

Et slags språk hvor man uttaler bokmål bokstavelig.

Noe sånt.

Så sånn var nok det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

En gang, det året jeg gikk på Gjerdes Videregående.

Så hadde jeg prata høyt, eller noe, i Pascal-timen.

Og da kjefta Pascal-lærerinna på meg, husker jeg.

Hu var litt langt nede, etter at faren hennes hadde dødd.

Og jeg var nok litt høyt oppe, etter å ha kommet inn på den her samarbeidsavtalen, i Drammen, og etter å ha fått meg jobb på CC, osv.

Så jeg husker at hu Pascal-lærerinna sa at hu kunne ikke la være å kjefte, 'fordi det er deg'.

Så hu Pascal-lærerinna, hu mente nok at jeg var spesiell da.

Det var nok fordi jeg var så flink i programmering, tror jeg.

Hvis jeg skulle gjette.

Men hu var som sagt litt langt nede, så hva som egentlig foregikk inne i huet hennes, det veit jeg ikke.

Hu var vel i 30-åra vel, og hadde lyst hår, mener jeg å huske.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

En gang, mens vi gikk på ungdomsskolen vel.

Så dro Kjetil Holshagen, Ulf Havmo og meg, inn til Drammen.

Da vi skulle hjem, så dro vi som vanlig bort til Rutebilstasjonen.

Da dukka det opp en eldre kar der, som sa at han måtte pisse.

Men han var sjenert for at dem skulle kunne se han, fra toget.

Så han lurte på om vi kunne stå liksom i en ring rundt han da.

'Ja, så klart', eller noe, sa Ulf Havmo da.

(Noe sånt).

Og Kjetil Holshagen anet heller ikke ugler i mosen da.

Jeg skjønte jo det, med en gang, at dette var noe rart.

Men Ulf Havmo og Kjetil Holshagen, de skjønte ikke noe da.

De var så glad for å hjelpe, virka det som.

Så dem bare fulgte etter da.

Og da måtte jeg nesten følge etter jeg og.

(Jeg dingla vel litt etter Kjetil Holshagen, Ulf Havmo og han pedo-gubben vel).

Da vi kom fram til han mannen sitt spesielle 'pisse/runke-sted', bak Rutebilstasjonen da.

Så begynte jo han å runke, mens Kjetil Holshagen, Ulf Havmo og jeg, stod der da.

Jeg skjønte vel at det var det han ville, ihvertfall.

For han prøvde liksom å stille oss opp, i en halvsirkel, (eller noe), da.

Men Kjetil Holshagen og Ulf Havmo, de skjønte ikke noe.

De var som hypnotiserte da, av han gubben da.

Som prata til dem på en kameratslig måte da.

Så jeg bare sa at jeg skulle sjekke når bussen gikk.

Også gikk jeg tilbake til der bussene gikk fra da.

(Uten å sjekke når bussen gikk da.

For det visste jeg jo fra før, mener jeg).

Så gikk jeg tilbake da, og sa til Ulf Havmo og Kjetil Holshagen og han gubben da.

At 'bussen går nå, så nå må vi dra'.

For Ulf Havmo og Kjetil Holshagen, de var som forhekset da, og gjorde alt det han pedofile gubben ba dem om da.

Altså de lot han pedo-gubben utnytte dem da.

(Han pedo-gubben runka da, mens de gutta stod i ring rundt han da.

Bak Rutebilstasjonen der da.

Så sånn var det).

Sånn som jeg skjønte det.

Og de syntes at det var greit liksom.

De trodde kanskje at han pedo-gubben bare skulle pisse.

Hva vet jeg.

Så jeg fikk etterhvert med meg Kjetil Holshagen og Ulf Havmo da.

Og da banna vel Ulf og sa 'fy faen', eller noe.

Så det var litt sånn 'bønda i byen'.

Det var kanskje fordi at jeg hadde bodd i Larvik Sentrum, på slutten av 70-tallet.

At jeg klarte å ignorere det han pedo-gubben sa da.

For han var ganske 'hypnotiserende', må man vel kanskje si.

Man kan jo prøve å spørre Ulf Havmo eller Kjetil Holshagen kanskje.

Som kanskje ikke er så flinke, til å uttrykke seg.

Så hva dem egentlig mente at foregikk.

Inni deres kanskje litt forvirrede sinn.

(For å fleipe litt).

Nei, det veit jeg ikke.

Dem ble sånn rare, av å bli prata til, av han pedo-gubben da.

(Det virka nesten som at dem bare syntes at det her var morsomt.

Ihvertfall Ulf Havmo vel.

Men men).

Så det var best å ikke prate noe mer om det her da, mente jeg nok.

Så vi var kanskje ikke voksne nok, til å dra med bussen, inn til Drammen, uten noen voksne.

Det er mulig.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Det skoleåret før jeg begynte å studere på NHI.

Så var Øystein Andersen på besøk hos meg, i Leirfaret 4B.

For jeg husker det, at han prata om et studie i Informatikk, ved UIO.

Og at han kjente masse folk, som studerte der.

Og at de folka fant på mye gæernt/sprøtt/morsomt da.

Noe sånt.

Men jeg hadde ikke lyst til å være i et milø, som Øystein Andersen, (mer eller mindre), kunne kontrollere.

Den der Informatikk-gjengen, ved UIO, den hørtes litt vel 'svett' ut, for meg.

Så jeg visste at det fantes et studie, i Informatikk, ved UIO.

Som jeg kunne ha gått på.

Men jeg likte ikke det som Øystein Andersen fortalte meg, om miljøet på det studiet.

Jeg så kanskje på meg selv som litt som en japp.

Og da likte jeg ikke å høre om sånne barnslige, 'nerde-aktige' greier, som Øystein Andersen fortalte meg om, fra Informatikk-studiet på UIO da.

Så det bydde meg imot, må jeg innrømme.

Så selv om Øystein Andersen fortalte meg om at det fantes et informatikk-studie, ved UIO.

Så hadde jeg ikke noe lyst til å gå der.

Så jeg prøvde ikke engang å søke meg til det studiet.

Etter de historiene som Øystein Andersen fortalte om derfra, når han var på besøk, i Leirfaret 4B da.

(Mens han gliste litt vel, mens han fortalte de her historiene).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Jeg skrev om i et tidligere kapittel.

At Tim Jonassen fra Hyggen og Gjerdes Videregående, ble kalt 'Tingeling', av Magne Winnem og dem.

Men det er mulig at det var 'Timmelim', som de Røyken-folka kalte han.

Winnem kalte også Tim Jonassen for 'Timotei', mener jeg å huske.

Så det var nok et eller annet rart, med Tim Jonassen, vil jeg nok tippe på.

Men men.

Bare noe jeg tenkte på.

Så sånn var nok det.

Jeg husker at jeg følte meg litt sliten, en gang, våren 1989 vel, mens jeg gikk på Gjerdes Videregående da.

Dette prata jeg med Fred Bing, i klassen, om, husker jeg.

Jeg stakk innom en helsekost-forretning, i Gågåta, på Bragernes, i Drammen.

Også fant jeg noen slags vitaminer da, som var i et glass da.

Så prøvde jeg å finne Fred Bing igjen.

Gågata var full av folk.

Og jeg trodde at jeg så Fred Bing.

(Utafor Varemagasinet Lyche der vel).

Så jeg visste han det glasset med vitaminer, (som jeg nettopp hadde kjøpt), da.

Men så var det bare en annen kar, som hadde på seg den samme jakka osv., som Fred Bing da.

Og som trodde at jeg prøvde å selge narkotika, eller noe, vel.

Så det ble veldig dumt, husker jeg.

For jeg var rimelig sliten og, på den her tida.

Så jeg klarte ikke å få forklart meg noe heller.

Men men.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Jeg nevnte også for Øystein Andersen, da jeg bodde i Leirfaret 4B.

At jeg hadde lyst til å bo i Oslo, og ha MTV, osv.

(Viggo Snoghøj hadde jo kopiert en hel videokassett, (i Danmark), full av musikkvideoer, fra MTV, til Christell da, som hu pleide å ha med, opp i Leirfaret 4B da).

Da kalte Øystein Andersen MTV for 'brainwash-channel', husker jeg.

Noe jeg ikke skjønte så mye av vel.

(Av hvorfor Øystein kalte MTV for brainwash).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Nå er jeg ferdig med den siste notatboka, som jeg kjøpte, i forbindelse med denne boka.

Men jeg har en eller to notatbøker igjen.

Hvor det står en del fler erindringer, som jeg ikke har klart å fått fletta inn riktig da, i de riktige kapitlene.

Så det blir nok et par kapittel-deler til, ihvertfall, på denne boka.

Så vi får se når jeg klarer å få skrevet ferdig det.

Vi får se.

Min Bok - Kapittel 79: Fler erindringer fra tiden før jeg flyttet til Oslo

Like etter at jeg flyttet til Berger, fra Larvik, som ni-åring, i 1979.

Så pratet jeg en del med bestefar Øivind, (farfaren min), borte i huset til Ågot, hvor jeg gikk for å spise middag, hver dag, etter skolen.

Øivind hadde en sånn, (mer eller mindre), artig ting, som han gjorde.

Noen ganger så kunne han vise meg en knyttet neve.

Også sa han:

'Ser du han her?'.

Også sa han:

'Her er broren hans'.

Også viste han meg den andre neven og, (som også var knyttet da).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Jeg spilte jo fotball, for Berger IL, aldersbestemte lag.

(Fordi at mora mi ville det).

Geri, (dvs. Geir Arne Jørgensen, min uvenn fra Sand), han var jo keeper, på det samme laget.

Og en gang, som jeg spilte i forsvar, mot Selvik eller et Sande-lag, eller noe.

Så dempa jeg ballen og sentret samtidig, til Geri da.

Med et slags volleyspark.

Når jeg stod like ved siden av målet.

Og hadde en angriper i nærheten vel.

Og Geri han lagde da selvmål.

Han fanget ballen, men så snudde han seg rundt.

Sånn at rumpa hans vendte ut mot banen.

Og sånn at ballen havnet såvidt innenfor målstreken da.

Mens han holdt den da.

Geri tok en slags piruett da.

Så det ble dømt som mål til motstanderlaget da.

Så jeg kunne nesten ikke spille i forsvar da.

Kunne det virke som.

Siden Geri nok satt dette at vi var uvenner, over det at vi spilte på det samme laget da.

Så Geri prøvde å få det til sånn da, at jeg lagde sjælmål, osv da.

Geri lagde med vilje selvmål.

For at jeg skulle få skylden, virka det som for meg.

Så sånn var nok det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Vi spilte også en kamp på Hurumlandet.

Mot Filtvedt, eller noe sånt vel.

Da fikk Geri kjeft av trener Skjelsbekk, husker jeg.

Fordi at han hadde gjort noen ablegøyer, som keeper, og 'driti ut'/erta motstanderne da.

Etter den kampen, så sa vel Geri det, at de folka var så små, at de bare sklei over banen.

Som var litt våt da, etter noe regnvær, tror jeg.

Så det kan være at Geri ikke likte meg.

Siden at farfaren min var fra Hurum.

(Fra Holmsbu, rett over fjorden fra Bergeråsen da).

Det er mulig at Geri hadde noe hat mot Hurum-folk.

Han gjorde ihvertfall ekstra mye ablegøyer, i den kampen vi spilte, på Hurumlandet, mener jeg.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Da vi bodde på den hytta i Brunlanes.

Mora mi, søstra mi, Arne Thomassen, og jeg.

Rundt 1975 vel.

(For jeg husker at jeg fylte fem år, da vi bodde der).

Så hadde mora mi et sånn slankeapparat, på lekerommet til Pia og meg der, husker jeg.

Det var et sånt massasjeapparat, med et sånt bredt bånd på da.

Som man skulle ha rundt livet da.

Mens hele maskinen vibrerte da.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Det tegnebrettet, som jeg foreslo, for døvekurset til Lene, å bruke.

(Til hu lærerinna fra Døveskolen i Holmestrand da).

Det het 'Magna Doodle', har jeg funnet ut seinere.

(Mens jeg har bodd her på hostellet.

Det var om på et TV-program, som jeg tilfeldigvis så her).

Men men.

Bare noe jeg tenkte på.

Så sånn var det.

Pia sa også det, mens Pia og Christell fortsatt gikk på barneskolen vel.

(Nede i Havnehagen der en gang vel).

At Christell var flau, siden hu hadde en pupp, som var større enn den andre.

Under puberteten da.

(Mener jeg å huske at Pia sa, ihvertfall.

Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

En gang, mens jeg gikk på videregående vel.

Så kom Christell opp til meg, i Leirfaret.

Også sa hu at den og den gutten, (som jeg ikke visste hvem var), ville ha henne med, på noe som het NGU.

(I Drammen, tror jeg).

Jeg forklarte det, at NGU, det var liksom noe sånn litt 'fanatiske' greier da.

Som stod for 'Norsk Godtemplar Ungdom'.

Og at det gikk ut på at man ikke skulle røre alkohol.

(For jeg hadde jo sett den Emil-episoden, hvor Emil ble full av å spise kirsebær, som det hadde blitt brygget vin på, og da måtte han ha møte med Godtemplar-ene vel.

Og jeg hadde også hørt på Radio Ung, en nærradio i Oslo, som var drevet av NGU, mener jeg.

Så derfor visste jeg hva NGU var da).

Men nei, sa Christell.

NGU betydde ikke noe med 'Godtemplar' da.

Så ble hu sur da, og stakk ned til Haldis igjen da.

Noe sånt.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

I Drammensfjorden, som Bergeråsen ligger vel.

Så pleier det forresten noen ganger å kjøre noen kjempestore båter forbi.

Dette er båter med biler, fra Japan, eller noe.

Som skal inn til Drammen Havn, hvor de fleste bilene, som importeres til Norge, blir levert til vel.

Da blir det ganske høye bølger, i Drammensfjorden, må man si.

Så det er ikke som i en innsjø akkurat.

Selv om det er som i indre Oslofjord, mer eller mindre, kanskje.

Men det kommer noen ganger noen ganske store bølger da, fra disse bilbåtene og andre skip da.

Så sånn er det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

En gang, som Ulf Havmo og jeg, kjørte inn til Drammen, med bussen.

Så var fjorden full, av tyske krigsskip.

De skulle på noe vennskaps-greier, (eller noe), til Drammen.

Det var et spesielt syn, husker jeg.

Jeg kan ikke huske å ha sett krigskip før, i Drammensfjorden, hverken før eller etter dette.

Men her var det da kanskje 8-10-12 tyske krigskip.

Som seilte i samlet flokk, må man vel si, gjennom Drammensfjorden da.

Så det var jo som en hel armada nesten, må jeg nok si.

Og Ulf Havmo og jeg, vi trodde vel nesten ikke være egne øyne.

Men men.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

En annen gang, som Ulf Havmo og jeg, dro inn med bussen, til Drammen.

Så hadde det vært en front mot front-kollisjon, mellom en lastebil og en trailer vel.

Han i lastebilen døde.

(Mener jeg å huske, ihvertfall).

Han hadde kjørt forbi bussen, mener jeg.

Og råkjørt litt da, i Svelvik vel.

Noe sånt.

En olje-bil, (som Ågot og faren min noen ganger pleide å få levert olje av, til huset på Sand vel), han hadde stått feil parkert, eller noe.

Og så hadde det vel blitt som et kjørefelt der da.

Eller noe.

Ei sladrekjærring, hos Ågot, var det vel som sa det, seinere, til meg.

At den oljebilen egentlig skulle ha stått parkert der og der da.

Noe sånt.

Odd Einar Pettersen, han satt vel på med en bil, inn til Drammen, tror jeg.

Han gikk jo i klassen til Ulf og meg.

Men Odd Einar var så storvokst, på denne tida, (da vi gikk på ungdomsskolen).

Så han hjalp til med redningsarbeidet.

De andre voksne, de trodde nok at Odd Einar var en voksen kar.

Og ikke en ungdomsskole-elev.

Så sånn var nok det.

Ulf og jeg vi ble ikke bedt om å hjelpe til.

Bussjåføren gikk fra myntapparatet sitt, mener jeg å huske.

Så jeg kunne ha rappa noen mynter der vel.

Men det gjorde jeg vel ikke, sånn som jeg husker det.

Men men.

Bare noe jeg tenkte på.

Så sånn var det.

En lille julaften, eller noe.

Når jeg gikk på ungdomsskolen da.

Så ble jeg rastløs.

Også fikk jeg med Carl Fredrik Fallan og enten Ulf Havmo eller Espen Melheim.

På å bli med inn til Drammen.

Bare for å finne på noe da.

Og da så vi faktisk Tom-Ivar Myrberg, ved rutebilstasjonen i Drammen vel.

Han gikk ganske tett sammen med to kamerater.

Vi sa vel 'hallå Tommy', eller noe.

Men han svarte vel ikke, tror jeg.

Han var vel kanskje litt sjenert.

Hvem vet.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

En gang, som jeg var på besøk hos Espen Melheim, mens jeg gikk det første året, på videregående, eller noe, vel.

(Eller dette kan også ha vært et av de siste årene, på ungdomsskolen).

Så var vi en tur ut i stua dems.

(Vi satt mest foran data-en, på rommet til Espen Melheim da.

Men tok en tur ut på kjøkkenet, for å finne noe å drikke, eller noe, vel).

Og der var mora til Espen Melheim, og den yngste søstera hans, (som jeg tror at heter Anette vel).

Og hu Anette var sur da, og ville ikke ha middagen, som mora prata om da.

For Anette ville bare ha 'pølse' da, som hu sa.

Og Espen Melheim bare rista på hue da.

Og gliste litt kanskje.

Men han sa ikke noe.

Også gikk vi tilbake til rommet hans.

For å drive mer med data da.

Mens mora og søstera hans sikkert fortsatte å krangle ute på kjøkkenet da.

(Eller noe).

Så sånn var nok det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Mens Pia bodde på Bergeråsen.

Så hadde hu en gang et brev, liggende borte hos Ågot.

Brevet lå der så lenge.

Og lå liksom på kjøkkenbenken da.

Som for å friste meg, eller noe, som ikke fikk noen brev selv, på den her tida vel.

Så til slutt så ble jeg så lei.

Så jeg bare åpna det her brevet da.

Men det var vel bare noe fra ei venninne av henne, eller noe, tror jeg.

Men hvorfor det brevet til Pia, skulle ligge borte på Sand, når Pia bodde hos Haldis.

Nei, det veit jeg ikke.

Men men.

Bare noe jeg tenkte på.

Så sånn var det.

Jeg har fortsatt en del fler notater her, som jeg ikke har fått skrevet om enda, i memoarene mine da.

Så det blir nok en del fler deler, av dette kapitellet.

Så jeg få se om jeg klarer å få skrevet mer om dette, innen ikke alt lenge.

Vi får se om jeg klarer å få til det.

Vi får se.

Bloggarkiv

Populære innlegg

Om meg

Bildet mitt
Overhørte på Rimi Bjørndal, (jeg jobbet som butikksjef/leder i ti år, i mange forskjellige butikker), i 2003, at jeg var forfulgt av 'mafian', mm. Har etter dette ikke fått rettighetene mine, i mange saker. Blogger derfor om problemer med å få rettigheter, mm. Mine memoarer, (Min Bok 1-10), kan også finnes på johncons-blogg, (se: 'Etiketter'). Jeg blogger også om slektsforskning, (etter at min danskfødte mormor, som var etter adelige/kongelige, døde i 2009). Har også vært såvidt innom Høyre/Unge Høyre, i sin tid. Har også studert informasjonsbehandling/IT/Computing, (på NHI, HiO IU og University of Sunderland). Har også bakgrunn fra handel og kontor, (grunnkurs, økonomi med markedsføring og data). Er/var også i Heimevernet, (etter at jeg ble overført dit, etter førstegangstjeneste i infanteriet, (og en rep-øvelse i mob-hæren), i forbindelse med omorganiseringer, i Forsvaret, etter den kalde krigen). Blir også utsatt for mye nettmobbing, mm. johncons-blogg, (og mine memoarer og nettbutikk), er kjent fra TV-programmet Tweet4Tweet, i 2012, (selv om jeg måtte klage, for programmet var veldig useriøst/nedlatende, mm.).

Totalt antall sidevisninger

Etiketter