Ingeborg Ribsskog - Baron Adeler Malteserordenen E-post til slottet om Mette-Marit videoen Er noe galt i Martine-saken? Problemer med Grandiosa? johncons-MUSIKK johncons-REISE johncons-FOTBALL

onsdag 4. august 2010

Jeg sendte en ny e-post til ambassaden i London




Gmail - Re klage på ambassaden i London










Gmail


Erik Ribsskog
<eribsskog@gmail.com>




Re klage på ambassaden i London











Erik Ribsskog
<eribsskog@gmail.com>



Wed, Aug 4, 2010 at 6:28 PM




To:
Sommerstad Gunn Karin <Gunn.Karin.Engeland.Sommerstad@mfa.no>






Hei,

takk for sist, som var møte, i ambassaden i London sitt inngangsområde, like før jul, i 2006 vel.

Jeg bor fortsatt i Liverpool, og har prøvd å ta opp den arbeidssaken/mafia-saken, som jeg innformerte deg om, (og som de papirene tilhører), med Politiet i Liverpool og Citizens Advice Bureau og the Law Society og advokatfirma som Moorcrofts osv., samt the Legal Services Ombudsman.


Jeg har også prøvd å få Fri Rettshjelp fra Norge.

Men _ingen_ hjelper.

Så jeg får bare fortsette å prøve å ta det her i England.

Jeg vet jeg sa jeg skulle ringe deg, men jeg tenkte det var best å ikke ringe, i tilfelle noen avlyttet samtalen, eller noe, (for jeg husker at ei som jobba på Arvato, Sophie fra Sverige, sa at typen hennes, jobba i et internett-firma, Telewest Broadband, på en bekymret måte, så da tenkte jeg det var best, etter å ha tenkt igjen, å ikke ringe.


Jeg har kontaktet ambassaden mange ganger, men ikke fått svar.

Du anbefalte meg å ta det med CAB og politiet i Liverpool.

Jeg har prøvd å gjøre det.

Men politiet og CAB bare trakasserer meg.


Politiet i Liverpool, de kaller meg 'Miss Erik Ribsskog', blandt annet.

Så jeg lurte på hva jeg burde gjøre da, når britene bare tuller med meg?

Mvh.

Erik Ribsskog


PS.

Hvis du vil sende de papirene, så bor jeg fortsatt i Liverpool, på den samme adressen som da jeg var på ambassaden deres, i 2006:

Flat 3
5 Leather Lane

Liverpool
Merseyside
L2 2AE

PS 2.

Jeg har også mista passet mitt, så dere kan kanskje sende med et pass og, for jeg blir holdt arbeidsledig, av britene, jeg blir snytt for arv jeg skulle fått, av mine norske slektninger, så jeg sitter litt bom fast her, og er nesten fattig, for jeg får bare 65 pund i uka, i arbeidsledighetstrygd, som skal dekke alle regninger osv.


Og jeg har en grad i IT og har jobbet som butikksjef bl.a.

Så dette er snodig.

PS 3.

Tok du forresten kontakt med hun Eva July, som jeg viste deg e-post fra?


Hils også hun hyggelige dama som jobba i resepsjonen.


2010/8/4 Sommerstad Gunn Karin <Gunn.Karin.Engeland.Sommerstad@mfa.no>




Det vises til din klage på ambassaden i London, samt din deponering av diverse papirer på ambassaden.

Vi ber om at du gir oss opplysninger om din adresse i Norge, slik at vi kan returnere dine papirer til deg og også oversende svar på din klage.


Med vennlig hilsen

Gunn Karin Sommerstad

___________________________

Gunn Karin Engeland Sommerstad

Counsellor

Royal Norwegian Embassy

25 Belgrave Square

London SW1X 8QD

Tel 020 7591 5509

Mobile 07740909869

E-mail: gks@mfa.no

P Please consider the environment before printing this email














Jeg sendte en ny e-post til Aftenposten, PFU og Politiet i Drammen




Gmail - Oppdatering/Fwd: Klage på Aftenposten/Fwd: Oppdatering/Fwd: Klage på mange feil i artikkel om mine besteforeldre, funnet i Aftenpostens arkiv, fra 80-tallet










Gmail


Erik Ribsskog
<eribsskog@gmail.com>




Oppdatering/Fwd: Klage på Aftenposten/Fwd: Oppdatering/Fwd: Klage på mange feil i artikkel om mine besteforeldre, funnet i Aftenpostens arkiv, fra 80-tallet











Erik Ribsskog
<eribsskog@gmail.com>



Wed, Aug 4, 2010 at 4:14 PM




To:
morten.abel@aftenposten.no


Cc:
PFU Pressens faglige utvalg <pfu@presse.no>


Bcc:
post.sondre.buskerud@politiet.no






Hei,

og jeg ser mer på dette.

Redaktøren skriver:

'journalisten har vel hatt et annet utgangspunkt for møtet med dem, enn du har hatt'.


Men journalistikk, skal være objektiv.



Her sier du at journalisten er subjektiv.


Men det er sludder, journalistikk skal være objektiv.


Og journalisten deres prøver ikke engang, men dikter.


Journalisten invaderer to stakkars pensjonister liv, og skriver noe sludder, og ødelegger ryktet til en ganske kjent, pensjonert rådmann, i Hadsel kommune, i Vesterålen.



Det var fordi han ikke var rådmann på et mer tysk sted?



Hvis dere skal skrive så mye dritt om norske folk, så kan dere kanskje gi ut avisa deres i Tyskland istedet da.



Så kanskje noen starter Osloavisen, eller, igjen.


Så slipper vi den jævla illuminati-dritten til Aftenposten, som bare ødelegger landet vårt.



Erik Ribsskog




---------- Forwarded message ----------
From: Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>
Date: 2010/8/4

Subject: Fwd: Oppdatering/Fwd: Klage på Aftenposten/Fwd: Oppdatering/Fwd: Klage på mange feil i artikkel om mine besteforeldre, funnet i Aftenpostens arkiv, fra 80-tallet
To: morten.abel@aftenposten.no

Cc: PFU Pressens faglige utvalg <pfu@presse.no>


Hei,

nå sender jeg med fra Google Maps, hvor man kan se at det huset som min morfar eide, og som Aftenposten kalte 'lite', var det største huset i Nevlunghavn, større enn bedehuset, f.eks.



Så som redaktør Abel i Aftenposten sier, at om det huset er stort eller lite, avhenger av om man er fra Oslo.

Men selv ikke i Oslo, eller Holmenkollåsen, så ville noen kalt det huset, med åtte rom, for lite.


Det er løgn og bedrag fra Aftenposten.

I to omganger, først i 1984, fra en navnløs journalist, og nå i 2010 fra en æreløs redaktør.

Aftenposten juger, sier jeg.


Så sånn er det.

Mvh.

Erik Ribsskog


---------- Forwarded message ----------
From: Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>


Date: 2010/8/4
Subject: Oppdatering/Fwd: Klage på Aftenposten/Fwd: Oppdatering/Fwd: Klage på mange feil i artikkel om mine besteforeldre, funnet i Aftenpostens arkiv, fra 80-tallet
To: morten.abel@aftenposten.no

Cc: PFU Pressens faglige utvalg <pfu@presse.no>


Hei igjen,

en liten oppdatering her.

Grunnen til at jeg skrev, i den forrige e-posten at huset til mine besteforeldre, i Nevlunghavn, (som dere kalte 'lite'), hadde 3-4 soverom.


Det var fordi, at det fjerde soverommet, var et kammers.

Som antagelig en tjenestepike eller guvernante, eller hva det nå heter, kan ha bodd på da, i gamle dager.

Så det huset var ikke lite, det huset må vel sies å være herskapelig.


Jeg tror det huset må være det største huset, i hele Nevlunghavn.

(Kanskje også inkludert Helgeroa).

Det var det huset i Blombakken, som ligger ovenfor bedehuset, og et hus lenger opp bakken.


Så dette viser at dere ikke drev journalistikk, men dere dramatiserte virkeligheten.

Dette var ikke et bilde av virkeligheten, som dere ga.

Nei, dere klussa med virkeligheten, og begynte å skrive novelle-kunst, vil jeg si.


Det er sikkert greit, men da må dere si fra, at dette ikke er en artikkel, men noe dere har funnet opp.

Ellers så skjønner ikke de som leser avisa deres, at det ikke er sant, det dere skriver.


Så dere ødela kanskje min morfars liv.

Han døde vinteren etter.

Dere skrev også, på bursdagen hans, (70 års dag?), at adressen var et hotell i Portugal.

Så dere fikk han til å se dum ut, to ganger, på et år.


Og han døde ikke lenge etter.

Så dette var nesten som at Aftenposten myrda min morfar vil jeg si.

Og uten å skrive navn på journalister engang.

Jeg sender det her også til politiet.


Med hilsen

Erik Ribsskog


---------- Forwarded message ----------
From: Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>

Date: 2010/8/4
Subject: Fwd: Klage på Aftenposten/Fwd: Oppdatering/Fwd: Klage på mange feil i artikkel om mine besteforeldre, funnet i Aftenpostens arkiv, fra 80-tallet
To: PFU Pressens faglige utvalg <pfu@presse.no>





---------- Forwarded message ----------
From: Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>


Date: 2010/8/4
Subject: Re: Klage på Aftenposten/Fwd: Oppdatering/Fwd: Klage på mange feil i artikkel om mine besteforeldre, funnet i Aftenpostens arkiv, fra 80-tallet
To: "Abel, Morten" <morten.abel@aftenposten.no>



Hei,

det står at det var et 'lite' hus.

Men det var på fire stuer og tre-fire soverom pluss bad.

Så da må man nesten være Rimi-Hagen, tror jeg, hvis man synes at det er et lite hus.


Er det Rimi-Hagen som har skrevet artikkelen?

Hvorfor har ikke Aftenposten skrevet at min mormor pratet dansk?

Synes Aftenposten at dette er så vanlig, at det ikke er verdt å nevne?


Tror Aftenposten at Norge er under Danmark enda?

Det er nok dere som lever i fortiden dessverre, og herjer med oss nordmenn.

Den artikkelen deres var tydelig romantisk i formen.


Og det skadet min morfar som jeg kan bedømme, dere fremstilte også min morfar i et romantisk lys.

Min mormor sa etter min morfar døde, at han hadde få venner i Nevlunghavn, at de i Nevlunghavn aldri aksepterte han som en lokal kar.


Og det er ikke noe rart i det, når dere skriver sånn romantisk piss, og forvrenger på alt mulig.

Du sier ikke engang hvem journalisten er, så det er tydelig at du ikke har brukt noe særlig tid på det svaret ditt.


Så den avisa deres synes jeg er 'ræva'.

Jeg har også hatt en blogg i mange år, hvor jeg skriver om at jeg har overhørt at jeg er forfulgt av noe mafia, i Oslo, og ble forsøkt likvidert på min onkel sin samboer sin gård, i 2005.


Men dere skriver ikke.

Så dette er ræva-ræva, vil jeg si.

Som man sa i militæret.

Våkn opp Aftenposten, vi lever ikke i dansketida nå.


Med norsk hilsen

Erik Ribsskog


2010/8/4 Abel, Morten <morten.abel@aftenposten.no>






Vi har mottatt din klage, og har også mottatt kopi av klagen
din til Pressens Faglige Utvalg. Ettersom den sto i avisen så lenge siden som
i 1984, er det vanskelig for oss å gå inn i detaljer. Det er synd at du ikke
synes intervjuet gir et riktig bilde av dine besteforeldre og huset deres, men
journalisten har vel hatt et annet utgangspunkt for møtet med dem, enn du har
hatt, og hun har derfor et annet inntrykk. Det er ikke så mye å få gjort med det
nå, og så vidt jeg kan se, står det ikke noe i intervjuet som kan være
belastende for deg eller din familie.



Dette svaret kommer sent på grunn av ferietiden. Det beklager
jeg.



Med hilsen



Morten Abel

Redaktør








http://pct.aftenposten.no/gfx/a-logo-61x111.png



Biskop
Gunnerus gate 14 A

Postboks 1, 0051 Oslo, Norway

T: +4722863330

F:

M: +4790601508

morten.abel@aftenposten.no

www.aftenposten.no





Fra: Erik Ribsskog
[mailto:eribsskog@gmail.com]

Sendt: 21. juli 2010 23:56

Til: Abel, Morten

Emne: Klage på Aftenposten/Fwd: Oppdatering/Fwd: Klage på mange feil i
artikkel om mine besteforeldre, funnet i Aftenpostens arkiv, fra 80-tallet




Hei,






jeg har drivi mye å søkt om min mormor slekt, siden hun var
fra fine, danske adelsfamilier, i sommer.






Og jeg har også funnet en veldig 'rar' artikkel fra Aftenposten, om min mors
foreldre.






Her er det så mye feil, og ting de ikke har forklart om, (som at min mormor er
dansk, og at hun kaller seg Ingeborg og ikke Ankerita mm., og at huset deres
var lite, når det var på 8-9 rom pluss kjøkken.







Så jeg mener dette strider mot Vær Varsom-plakaten paragraf
2.2, om at pressen må verne om sin integritet og troverdighet.






(Jeg vet dette er fra 80-tallet, men da var jeg ikke myndig, når dette ble
skrevet, så da kunne jeg ikke akkurat sende klage til dere).







Mvh.






Erik Ribsskog






---------- Forwarded message ----------

From: Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>

Date: 2010/7/21

Subject: Oppdatering/Fwd: Klage på mange feil i artikkel om mine besteforeldre,
funnet i Aftenpostens arkiv, fra 80-tallet

To: morten.abel@aftenposten.no





Hei,






også var det en ting til, som jeg tenkte på.



Dere nevner ikke, i artikkelen, at min mormor var fra Danmark, og pratet dansk,
(eller ihvertfall ikke norsk).







Er dere så gammeldagse, at dere synes det er vanlig, (og
ikke verdt å nevne det), at man prater dansk i Norge?







Jeg er meget bekymret over journalistikken deres.






Hvorfor, dere er jo bare en avis som andre, vil dere kanskje si.






Men dere skal jo liksom være Norges mest seriøse avis.






Og så har dere så slett journalistikk.






Nei, det hører ingen steder hjemme, mener jeg.






Her skal liksom Aftenposten være toppen av kransekaka, innen norsk
journalistikk.






Også er dere bare bånn i bøtta.






Nei, her må det være noe lureri.






Faen ta dere journalister!




Det er sånn at jeg egentlig har mest lyst til å ikke skrive
hilsen






Eirk Ribsskog






---------- Forwarded message ----------

From: Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>

Date: 2010/7/20

Subject: Klage på mange feil i artikkel om mine besteforeldre, funnet i
Aftenpostens arkiv, fra 80-tallet

To: "morten.abel@aftenposten.no"
<morten.abel@aftenposten.no>





Hei,






hvem er det som har skrevet det 'mølet' her, hadde jeg nær
sagt.






Hadde det vært mulig å fått vite det?






Mvh.






Erik Ribsskog







PS.






Her er mer om dette:







Tuesday, 20 July 2010





Jeg irriterer
meg så mye over Aftensposten



bestefar johannes bestemor ingeborg



PS.



Min farfar, Øivind Olsen, han fortalte en gang, at han hadde blitt intervjua,
av en avis.



Men han kunne ikke kjenne igjen, det som han hadde sagt, da han leste intervjuet.



Så han stolte ikke på journalister.



(Og han stolte heller ikke på leger, forresten.



Han gikk aldri til legen, for legekontroll, f.eks.



Han skydde leger da.



Antagelig fordi at leger kan ha politiske agendaer, og tulle med pasienter, som
ikke er på samme side i politikk etc., som de selv, mistenker jeg.



Antagelig noe sånt, hvis jeg skulle gjette).



Så sånn var det.



Det her sa farfaren min, de par første åra, jeg bodde på Bergeråsen, etter at
jeg flytta til faren min, som ni-åring.



For farfaren min fikk slag, etter at jeg hadde bodd hos faren min, et år eller
to.



Så sånn var det.



Tilbake til artikkelen ovenfor.



Først så kaller Aftensposten huset til bestemor Ingeborg og bestefar Johannes,
for 'lite'.



Men det var stort.



Det var fire stuer, kjøkken, toalett, gang, og et veldig lite 'rom' under
trappa, hvor telefonen var vel, nede, og fire soverom og bad oppe, (selv om det
ene soverommet ble kalt 'kammers').



(Og jeg var oppe på loftet der, såvidt en gang, hvor det lå noen russiske
kamera, som min mormor seinere har sagt var fra den forrige eieren, en
fyrvokter, som skulle ha vært gal, og stjal blomster og gravde de ned i hagen,
sa min mormor.



(Det betydde vel antagelig at han planta stiklinger, på Ingeborg-språk,
mistenkte jeg da, ihvertfall).



Og det er mulig at det var kjeller og.



Hvor de hadde Grans brus og sånn kanskje.



Men jeg var aldri i noe kjeller der.



Men om det var noe lem i gulvet der?



I peisestua/gangen der liksom.



Var det sånn det var?



Hm.



Jeg tørr ikke å si det helt sikkert, men jeg synes å erindre noe sånt vagt da.



Men men.



Og to uteboder var det vel de hadde, ute i hagen der.



Hvis ikke tre.



Noe sånt).



Så sånn var det.



Også sier dem at haven så ut som 'sommeren selv', (og at det var derfor dem
banka på hos Ingeborg og Johannes).



Men man kunne ikke se mer en brøkdel av den hagen, fra veien.



(Hagen så ikke så uvanlig imponerende ut fra veien, du måtte liksom gå ut
bakdøra, for å se hagen ordentlig der, med bekken osv. der.



For også noen trær skygga for innsikten fra veien.



Både huset og noen trær, (og et ganske høyt, hvitt stakittgjerde), stod i
veien, for innsynet til den 'beste' delen av hagen).



Mesteparten av hagen var gjemt bak huset da.



De skriver så, 'vi gikk inn den åpne porten'.



Men bestefar Johannes ville vel aldri latt den porten stå åpen, mener jeg.



Det syntes jeg hørtes rart ut.



(Bestefar Johannes, var veldig ordentlig.



Vi bodde et par mil unna, og var på besøk hos bestemor Ingeborg og bestefar
Johannes, så og si hver, (eller annenhver), søndag, fra jeg var fire-fem år,
til jeg var syv, åtte, ni år kanskje.



Noe sånt.



Og da, så kjørte mora mi f.eks. diverse bobler og Mini-Morris-er.



Det her var på andre halvdel av 70-tallet.



Så ville hu f.eks. parkere ved bedehuset, på andre sida av veien da.



Eller om hu parkerte på sida av veien der.



Og en gang så kjøpte vi en pakke tyggegummi, for mora mi måtte fylle bensin på
veien.



Og mora mi kjøpte sjelden godteri, så det var omtrent som en begivenhet.



Men, mora mi turte ikke å gå inn hos Ingeborg og Johannes, med tyggegummi i
kjeften.



Så hu sa vi måtte spytte ut tyggegummien.



Så vi måtte spytte ut den, utafor porten da, til huset til Ingeborg og
Johannes.



Og etter at vi hadde vært der, en halvtime kanskje.



Så kom bestefar Johannes, triumferende og sint vel, med en tyggegummi-klyse,
som han hadde funnet.



Noen slabbedasker, hadde bare spyttet den ut, rett utafor porten deres!



Og mora mi ble taus da, og flau da, (og kanskje også litt anspent/nervøs),
mener jeg at jeg kunne se.



(Hu fikk nesten sjokk da, og frøys da, for å si det sånn.



Og hverken jeg eller søstra mi, sa vel heller noe.



Vi også frøys vel nesten.



Vi stod vel ihverfall ganske eller helt stille.



Men mora mi tok det nok værst tror jeg.



Det var ihvertfall sånn det virka for meg.



Men men).



Så mora mi tenkte seg kanskje ikke alltid å helt ordentlig om.



Men hu hadde litt skam da, vil jeg vel si, at det virka som, ihvertfall.



Og da kunne nok Johannes se på oss tre, mora mi og meg og søstra mi.



At det var vi som hadde tygd tyggegummi, og spytta ut, utafor porten.



(Tror jeg ihvertfall at han kunne).



Men det var jo fordi at mora mi ville at vi skulle være fine da.



(Noen ganger ville hu ta spytt i trynet mitt, i bilen, før vi gikk inn der.



Hvis hu så noen flekker, eller hva det kan ha vært, i trynet mitt da.



Mens til vanlig, så ga hu vel mer faen, tror jeg.



Hvis vi ikke skulle noe spesielt da.



Men men.



Det syntes jeg ikke var noe artig.



Da ville jeg klage.



Så ville mora mi si 'jo', eller noe sånt.



Og ikke bry seg om at jeg klagde.



Jeg kan forsatt nesten huske hvordan spyttet hennes lukta da, i trynet mitt,
etter en sånn ganske ekkel behandlig.



Ikke så veldig digg/artig.



Men men).



For bestefar Johannes da antagelig.



Mora mi ville at bestefar Johannes skulle like oss da, tror jeg.



Men mora si, var hu nok ikke så begeistra for alltid.



For da vi på Østre Halsen skole, lagde en heks, i håndarbeid-timen.



Like før jul 1977.



Da jeg gikk i første klasse.



Da sa mora mi, at den skulle jeg gi til Ingeborg.



Noe jeg gjorde.



Og hu prøvde å få meg til å smile osv. da.



På julaften, (som vi feira nettopp hos bestemor Ingeborg og bestefar Johannes,
i skipperhuset i Nevlunghavn), og også seinere.



Mens jeg lot som at jeg ikke skjønte noen ting.



(Noe jeg måtte gjøre.



For bestemor Ingeborg, hun kunne være veldig streng, og også veldig myndig.



Og også ganske sint vel.



Og hun kunne virkelig såre, noen ganger, hvis hun gikk inn for det.



På sin sarkastiske, underfundige og spissfindige måte.



Og på sitt litt nesten uforståelige, (for oss andre i Ribsskog-familien
ihvertfall), dansk.



Så jeg var nok nesten litt redd, når bestemor Ingeborg sendte noen replikker
til meg, gjennom TV-stua, var det vel, mener jeg å huske ihvertfall, (hvis det
ikke var peisestua), etter å ha åpna gaven min, med heksa i, fra håndarbeidtimene
på Østre Halsen skole da.



Ihvertfall ikke langt unna.



Jeg ville ikke engang turt å skylde på mora mi.



Jeg måtte bare late som at det ikke lå noen baktanker bak.



Noe jeg også lata som, ovenfor mora mi.



Jeg bare ga den heksa til Ingeborg, og lot som at jeg ikke skjønte sarkasmen
fra mora mi da.



Som hu sa på kjøkkenet, i huset i Mellomhagen, på Østre Halsen, noen uker før
jul.



Mens hu smilte da, når hu så at jeg hadde lagd heks på skolen.



Og sa at den måtte jeg gi til bestemor Ingeborg, i julegave.



Så sånn var det.



Bare noe jeg kom på nå.



Så sånn var det.).



For jeg også syntes at bestemor Ingeborg kunne være litt som en heks noen
ganger.



Så jeg syntes det var nesten greit, å gi den håndarbeid-heksa til bestemor
Ingeborg.



Så da vi var på besøk, en del uker eller måneder seinere.



Så viste bestemor Ingeborg meg, at den heksa hang i taket, på soverommet
hennes, ved himmelsengen hennes da.



Og da gjaldt det for meg å holde ansikt da, og late som at jeg var litt dum.



Og bare late som at jeg syntes at det var en fin ting å gi til mormora si, en
heks, som man lagde i håndarbeid-timen.



(Kanskje dårlig valg av ting å lage før jul, Østre Halsen skole?).



Men men.



Så bestefar Johannes, han var nok ikke den som slurva med å lukke porten, tror
jeg.



Han hadde nok full kontroll, også på veien utafor huset, vil jeg si.



Uten at jeg vet hva han gjorde uti veien der da.



For han hadde jo gjester, (meg og mora og søstra mi).



Men han hadde kanskje en grunn.



Han grunna kanskje på noe.



Hva vet jeg.



Så vi får se hva som skjer.



Vi får se).



Så skriver de at bestemor Ingeborg sa, 'Jeg heter Ankerita'.



Men hu kalte seg aldri Ankerita, sånn at jeg hørte det.



Da vi leide moviebox, i Stavern, ut på 80-tallet, da jeg og søstra mi leide en
film som het 'Electic Dreams' tror jeg, med den sangen med Georgio Moroder, så
sa hu Ingeborg, når hu skulle betale.



(Enda mora mi var med.



Jeg og søstra mi var vel ikke myndige enda, så det kunne vel ikke stå i vårt
navn, at vi leide film og moviebox.



(Eller om bestemor Ingeborg, sa det, at hu skulle betale.



Som hun noen ganger gjorde.



Kanskje vi hadde leid moviebox, sommeren før?



Jeg husker ikke helt nøyaktig.



Men bestemor likte den 'Electric Dreams', eller hva den het.



Men hu likte ikke 'Youngblood', husker jeg.



Bestemor hang seg nok litt for mye opp i dette.



For i videobutikken, så hendte det ofte, at man bare leide en film.



Som så kanskje litt artig ut på coveret.



Eller fra en trailer man hadde sett tidligere.



Det var jo ikke sånn, at man bare leide den samme filmen, hele tiden.



Det var nesten litt tilfeldig, hvilken film man leide, på 80-tallet, husker
jeg.



Sånn var det ihvertfall da jeg bodde på Bergeråsen, husker jeg.



At jeg og søstra mi og Christell da kanskje, først fikk mast oss til, at vi
skulle få leie film.



Og så valgte vi en film, etter hvilken som så mest artig ut da.



Det var aldri sånn, at vi ville leie 'E.T.', f.eks.



For da hadde vi nok allerede sett den på kino.



Enten i Svelvik, eller i Drammen.



Så det var sånn at vi bare fikk mast oss til å leie en film.



Og så bestemte vi oss bare for en film, i videobutikken.



Det lå ikke noe sånn politiske avveielser, eller noe sånt noe, bak hvilken film
vi leide.



Vi bare leide en, som kanskje så artig ut, i en trailer, eller noe.



Men jeg tror at bestemor Ingeborg, la ganske mye opp i hvilken film vi leide.



Men da skjønte hu kanskje ikke at den filmen var kanskje 50-ende valget.



I video-butikken.



Men vi hadde sett de andre 49 tidligere.



Det tror jeg ikke bestemor Ingeborg skjønte, at vi så gjerne minst en film hver
helg, hos faren vår på Berger.



Da ville Christell og Pia, og noen ganger Gry Stenberg, og noen ganger noen av
mine kamerater, dukke opp hos meg da, i Leirfaret, og se på video.



Siden faren min lot meg ha VHS-video da, allerede fra 1980 faktisk, da jeg
bodde i Hellinga.



Så jeg var nok den første på Bergeråsen, som hadde video.



Enda jeg bare var ni år.



For faren min lot meg ha video da.



Og det var jo han som eide videoen, strengt tatt.



Men det var jeg som brukte den da.



Men men.



Så sånn var det).



For Ingeborg hadde ikke video da.



Men fikk det seinere i Nevlunghavn vel).



Og da trodde video-butikk-mannen, husker jeg, (kanskje merkelig nok), at hu sa
'Inge Borg'.



At hu var en mann, (eller dame), som het Inge.



Så det ble jo først bare tull.



Så ikke noe Ankerita da ihvertfall.



Og heller ikke noen andre ganger har jeg hørt at bestemor kalte seg Ankerita.



Men men.



Også står det at bestemor var 'blid'.



Nei, hun var aldri blid.



Hun kunne være støyete blid kanskje, på det beste.



Men ihverfall aldri bare vanlig blid.



Nei, ikke sånn 'blid' blid, som en snill gammel og hyggelig kone.



Nei, det var hu aldri mener jeg.



Ikke bare blid, ihvertfall.



Blid og skrålete kanskje.



På sitt beste.



Men ikke bare 'blid'.



Nei, den kjøper jeg nok ikke.



Dessverre, Aftenposten.



Mer da.



Ja det får være.



Men likevel.



Så mye feil!



Hvem er det som har skrevet det mølet her da?



Det får jeg prøve å finne ut mer om.



Vi får se om jeg klarer det.



Vi får se.



Mvh



Erik Ribsskog





Posted
by johncons at 02:08






























større enn bedehuset.JPG
109K








PS.

Her er vedlegget:

større enn bedehuset

Her kan man se at min morfars hus i Nevlunghavn, nok var det største huset der, større enn bedehuset. Også kaller Aftenposten det for 'lite'

større enn bedehuset

Jeg sendte en ny e-post til Aftenposten, PFU og Politiet i Drammen




Gmail - Oppdatering/Fwd: Klage på Aftenposten/Fwd: Oppdatering/Fwd: Klage på mange feil i artikkel om mine besteforeldre, funnet i Aftenpostens arkiv, fra 80-tallet










Gmail


Erik Ribsskog
<eribsskog@gmail.com>




Oppdatering/Fwd: Klage på Aftenposten/Fwd: Oppdatering/Fwd: Klage på mange feil i artikkel om mine besteforeldre, funnet i Aftenpostens arkiv, fra 80-tallet











Erik Ribsskog
<eribsskog@gmail.com>



Wed, Aug 4, 2010 at 2:30 PM




To:
morten.abel@aftenposten.no


Cc:
PFU Pressens faglige utvalg <pfu@presse.no>


Bcc:
post.sondre.buskerud@politiet.no






Hei igjen,

en liten oppdatering her.

Grunnen til at jeg skrev, i den forrige e-posten at huset til mine besteforeldre, i Nevlunghavn, (som dere kalte 'lite'), hadde 3-4 soverom.


Det var fordi, at det fjerde soverommet, var et kammers.

Som antagelig en tjenestepike eller guvernante, eller hva det nå heter, kan ha bodd på da, i gamle dager.

Så det huset var ikke lite, det huset må vel sies å være herskapelig.


Jeg tror det huset må være det største huset, i hele Nevlunghavn.

(Kanskje også inkludert Helgeroa).

Det var det huset i Blombakken, som ligger ovenfor bedehuset, og et hus lenger opp bakken.


Så dette viser at dere ikke drev journalistikk, men dere dramatiserte virkeligheten.

Dette var ikke et bilde av virkeligheten, som dere ga.

Nei, dere klussa med virkeligheten, og begynte å skrive novelle-kunst, vil jeg si.


Det er sikkert greit, men da må dere si fra, at dette ikke er en artikkel, men noe dere har funnet opp.

Ellers så skjønner ikke de som leser avisa deres, at det ikke er sant, det dere skriver.


Så dere ødela kanskje min morfars liv.

Han døde vinteren etter.

Dere skrev også, på bursdagen hans, (70 års dag?), at adressen var et hotell i Portugal.

Så dere fikk han til å se dum ut, to ganger, på et år.


Og han døde ikke lenge etter.

Så dette var nesten som at Aftenposten myrda min morfar vil jeg si.

Og uten å skrive navn på journalister engang.

Jeg sender det her også til politiet.


Med hilsen

Erik Ribsskog


---------- Forwarded message ----------
From: Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>

Date: 2010/8/4
Subject: Fwd: Klage på Aftenposten/Fwd: Oppdatering/Fwd: Klage på mange feil i artikkel om mine besteforeldre, funnet i Aftenpostens arkiv, fra 80-tallet
To: PFU Pressens faglige utvalg <pfu@presse.no>





---------- Forwarded message ----------
From: Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>


Date: 2010/8/4
Subject: Re: Klage på Aftenposten/Fwd: Oppdatering/Fwd: Klage på mange feil i artikkel om mine besteforeldre, funnet i Aftenpostens arkiv, fra 80-tallet
To: "Abel, Morten" <morten.abel@aftenposten.no>



Hei,

det står at det var et 'lite' hus.

Men det var på fire stuer og tre-fire soverom pluss bad.

Så da må man nesten være Rimi-Hagen, tror jeg, hvis man synes at det er et lite hus.


Er det Rimi-Hagen som har skrevet artikkelen?

Hvorfor har ikke Aftenposten skrevet at min mormor pratet dansk?

Synes Aftenposten at dette er så vanlig, at det ikke er verdt å nevne?


Tror Aftenposten at Norge er under Danmark enda?

Det er nok dere som lever i fortiden dessverre, og herjer med oss nordmenn.

Den artikkelen deres var tydelig romantisk i formen.


Og det skadet min morfar som jeg kan bedømme, dere fremstilte også min morfar i et romantisk lys.

Min mormor sa etter min morfar døde, at han hadde få venner i Nevlunghavn, at de i Nevlunghavn aldri aksepterte han som en lokal kar.


Og det er ikke noe rart i det, når dere skriver sånn romantisk piss, og forvrenger på alt mulig.

Du sier ikke engang hvem journalisten er, så det er tydelig at du ikke har brukt noe særlig tid på det svaret ditt.


Så den avisa deres synes jeg er 'ræva'.

Jeg har også hatt en blogg i mange år, hvor jeg skriver om at jeg har overhørt at jeg er forfulgt av noe mafia, i Oslo, og ble forsøkt likvidert på min onkel sin samboer sin gård, i 2005.


Men dere skriver ikke.

Så dette er ræva-ræva, vil jeg si.

Som man sa i militæret.

Våkn opp Aftenposten, vi lever ikke i dansketida nå.


Med norsk hilsen

Erik Ribsskog


2010/8/4 Abel, Morten <morten.abel@aftenposten.no>






Vi har mottatt din klage, og har også mottatt kopi av klagen
din til Pressens Faglige Utvalg. Ettersom den sto i avisen så lenge siden som
i 1984, er det vanskelig for oss å gå inn i detaljer. Det er synd at du ikke
synes intervjuet gir et riktig bilde av dine besteforeldre og huset deres, men
journalisten har vel hatt et annet utgangspunkt for møtet med dem, enn du har
hatt, og hun har derfor et annet inntrykk. Det er ikke så mye å få gjort med det
nå, og så vidt jeg kan se, står det ikke noe i intervjuet som kan være
belastende for deg eller din familie.



Dette svaret kommer sent på grunn av ferietiden. Det beklager
jeg.



Med hilsen



Morten Abel

Redaktør








http://pct.aftenposten.no/gfx/a-logo-61x111.png



Biskop
Gunnerus gate 14 A

Postboks 1, 0051 Oslo, Norway

T: +4722863330

F:

M: +4790601508

morten.abel@aftenposten.no

www.aftenposten.no





Fra: Erik Ribsskog
[mailto:eribsskog@gmail.com]

Sendt: 21. juli 2010 23:56

Til: Abel, Morten

Emne: Klage på Aftenposten/Fwd: Oppdatering/Fwd: Klage på mange feil i
artikkel om mine besteforeldre, funnet i Aftenpostens arkiv, fra 80-tallet




Hei,






jeg har drivi mye å søkt om min mormor slekt, siden hun var
fra fine, danske adelsfamilier, i sommer.






Og jeg har også funnet en veldig 'rar' artikkel fra Aftenposten, om min mors
foreldre.






Her er det så mye feil, og ting de ikke har forklart om, (som at min mormor er
dansk, og at hun kaller seg Ingeborg og ikke Ankerita mm., og at huset deres
var lite, når det var på 8-9 rom pluss kjøkken.







Så jeg mener dette strider mot Vær Varsom-plakaten paragraf
2.2, om at pressen må verne om sin integritet og troverdighet.






(Jeg vet dette er fra 80-tallet, men da var jeg ikke myndig, når dette ble
skrevet, så da kunne jeg ikke akkurat sende klage til dere).







Mvh.






Erik Ribsskog






---------- Forwarded message ----------

From: Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>

Date: 2010/7/21

Subject: Oppdatering/Fwd: Klage på mange feil i artikkel om mine besteforeldre,
funnet i Aftenpostens arkiv, fra 80-tallet

To: morten.abel@aftenposten.no





Hei,






også var det en ting til, som jeg tenkte på.



Dere nevner ikke, i artikkelen, at min mormor var fra Danmark, og pratet dansk,
(eller ihvertfall ikke norsk).







Er dere så gammeldagse, at dere synes det er vanlig, (og
ikke verdt å nevne det), at man prater dansk i Norge?







Jeg er meget bekymret over journalistikken deres.






Hvorfor, dere er jo bare en avis som andre, vil dere kanskje si.






Men dere skal jo liksom være Norges mest seriøse avis.






Og så har dere så slett journalistikk.






Nei, det hører ingen steder hjemme, mener jeg.






Her skal liksom Aftenposten være toppen av kransekaka, innen norsk
journalistikk.






Også er dere bare bånn i bøtta.






Nei, her må det være noe lureri.






Faen ta dere journalister!




Det er sånn at jeg egentlig har mest lyst til å ikke skrive
hilsen






Eirk Ribsskog






---------- Forwarded message ----------

From: Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>

Date: 2010/7/20

Subject: Klage på mange feil i artikkel om mine besteforeldre, funnet i
Aftenpostens arkiv, fra 80-tallet

To: "morten.abel@aftenposten.no"
<morten.abel@aftenposten.no>





Hei,






hvem er det som har skrevet det 'mølet' her, hadde jeg nær
sagt.






Hadde det vært mulig å fått vite det?






Mvh.






Erik Ribsskog







PS.






Her er mer om dette:







Tuesday, 20 July 2010





Jeg irriterer
meg så mye over Aftensposten



bestefar johannes bestemor ingeborg



PS.



Min farfar, Øivind Olsen, han fortalte en gang, at han hadde blitt intervjua,
av en avis.



Men han kunne ikke kjenne igjen, det som han hadde sagt, da han leste intervjuet.



Så han stolte ikke på journalister.



(Og han stolte heller ikke på leger, forresten.



Han gikk aldri til legen, for legekontroll, f.eks.



Han skydde leger da.



Antagelig fordi at leger kan ha politiske agendaer, og tulle med pasienter, som
ikke er på samme side i politikk etc., som de selv, mistenker jeg.



Antagelig noe sånt, hvis jeg skulle gjette).



Så sånn var det.



Det her sa farfaren min, de par første åra, jeg bodde på Bergeråsen, etter at
jeg flytta til faren min, som ni-åring.



For farfaren min fikk slag, etter at jeg hadde bodd hos faren min, et år eller
to.



Så sånn var det.



Tilbake til artikkelen ovenfor.



Først så kaller Aftensposten huset til bestemor Ingeborg og bestefar Johannes,
for 'lite'.



Men det var stort.



Det var fire stuer, kjøkken, toalett, gang, og et veldig lite 'rom' under
trappa, hvor telefonen var vel, nede, og fire soverom og bad oppe, (selv om det
ene soverommet ble kalt 'kammers').



(Og jeg var oppe på loftet der, såvidt en gang, hvor det lå noen russiske
kamera, som min mormor seinere har sagt var fra den forrige eieren, en
fyrvokter, som skulle ha vært gal, og stjal blomster og gravde de ned i hagen,
sa min mormor.



(Det betydde vel antagelig at han planta stiklinger, på Ingeborg-språk,
mistenkte jeg da, ihvertfall).



Og det er mulig at det var kjeller og.



Hvor de hadde Grans brus og sånn kanskje.



Men jeg var aldri i noe kjeller der.



Men om det var noe lem i gulvet der?



I peisestua/gangen der liksom.



Var det sånn det var?



Hm.



Jeg tørr ikke å si det helt sikkert, men jeg synes å erindre noe sånt vagt da.



Men men.



Og to uteboder var det vel de hadde, ute i hagen der.



Hvis ikke tre.



Noe sånt).



Så sånn var det.



Også sier dem at haven så ut som 'sommeren selv', (og at det var derfor dem
banka på hos Ingeborg og Johannes).



Men man kunne ikke se mer en brøkdel av den hagen, fra veien.



(Hagen så ikke så uvanlig imponerende ut fra veien, du måtte liksom gå ut
bakdøra, for å se hagen ordentlig der, med bekken osv. der.



For også noen trær skygga for innsikten fra veien.



Både huset og noen trær, (og et ganske høyt, hvitt stakittgjerde), stod i
veien, for innsynet til den 'beste' delen av hagen).



Mesteparten av hagen var gjemt bak huset da.



De skriver så, 'vi gikk inn den åpne porten'.



Men bestefar Johannes ville vel aldri latt den porten stå åpen, mener jeg.



Det syntes jeg hørtes rart ut.



(Bestefar Johannes, var veldig ordentlig.



Vi bodde et par mil unna, og var på besøk hos bestemor Ingeborg og bestefar
Johannes, så og si hver, (eller annenhver), søndag, fra jeg var fire-fem år,
til jeg var syv, åtte, ni år kanskje.



Noe sånt.



Og da, så kjørte mora mi f.eks. diverse bobler og Mini-Morris-er.



Det her var på andre halvdel av 70-tallet.



Så ville hu f.eks. parkere ved bedehuset, på andre sida av veien da.



Eller om hu parkerte på sida av veien der.



Og en gang så kjøpte vi en pakke tyggegummi, for mora mi måtte fylle bensin på
veien.



Og mora mi kjøpte sjelden godteri, så det var omtrent som en begivenhet.



Men, mora mi turte ikke å gå inn hos Ingeborg og Johannes, med tyggegummi i
kjeften.



Så hu sa vi måtte spytte ut tyggegummien.



Så vi måtte spytte ut den, utafor porten da, til huset til Ingeborg og
Johannes.



Og etter at vi hadde vært der, en halvtime kanskje.



Så kom bestefar Johannes, triumferende og sint vel, med en tyggegummi-klyse,
som han hadde funnet.



Noen slabbedasker, hadde bare spyttet den ut, rett utafor porten deres!



Og mora mi ble taus da, og flau da, (og kanskje også litt anspent/nervøs),
mener jeg at jeg kunne se.



(Hu fikk nesten sjokk da, og frøys da, for å si det sånn.



Og hverken jeg eller søstra mi, sa vel heller noe.



Vi også frøys vel nesten.



Vi stod vel ihverfall ganske eller helt stille.



Men mora mi tok det nok værst tror jeg.



Det var ihvertfall sånn det virka for meg.



Men men).



Så mora mi tenkte seg kanskje ikke alltid å helt ordentlig om.



Men hu hadde litt skam da, vil jeg vel si, at det virka som, ihvertfall.



Og da kunne nok Johannes se på oss tre, mora mi og meg og søstra mi.



At det var vi som hadde tygd tyggegummi, og spytta ut, utafor porten.



(Tror jeg ihvertfall at han kunne).



Men det var jo fordi at mora mi ville at vi skulle være fine da.



(Noen ganger ville hu ta spytt i trynet mitt, i bilen, før vi gikk inn der.



Hvis hu så noen flekker, eller hva det kan ha vært, i trynet mitt da.



Mens til vanlig, så ga hu vel mer faen, tror jeg.



Hvis vi ikke skulle noe spesielt da.



Men men.



Det syntes jeg ikke var noe artig.



Da ville jeg klage.



Så ville mora mi si 'jo', eller noe sånt.



Og ikke bry seg om at jeg klagde.



Jeg kan forsatt nesten huske hvordan spyttet hennes lukta da, i trynet mitt,
etter en sånn ganske ekkel behandlig.



Ikke så veldig digg/artig.



Men men).



For bestefar Johannes da antagelig.



Mora mi ville at bestefar Johannes skulle like oss da, tror jeg.



Men mora si, var hu nok ikke så begeistra for alltid.



For da vi på Østre Halsen skole, lagde en heks, i håndarbeid-timen.



Like før jul 1977.



Da jeg gikk i første klasse.



Da sa mora mi, at den skulle jeg gi til Ingeborg.



Noe jeg gjorde.



Og hu prøvde å få meg til å smile osv. da.



På julaften, (som vi feira nettopp hos bestemor Ingeborg og bestefar Johannes,
i skipperhuset i Nevlunghavn), og også seinere.



Mens jeg lot som at jeg ikke skjønte noen ting.



(Noe jeg måtte gjøre.



For bestemor Ingeborg, hun kunne være veldig streng, og også veldig myndig.



Og også ganske sint vel.



Og hun kunne virkelig såre, noen ganger, hvis hun gikk inn for det.



På sin sarkastiske, underfundige og spissfindige måte.



Og på sitt litt nesten uforståelige, (for oss andre i Ribsskog-familien
ihvertfall), dansk.



Så jeg var nok nesten litt redd, når bestemor Ingeborg sendte noen replikker
til meg, gjennom TV-stua, var det vel, mener jeg å huske ihvertfall, (hvis det
ikke var peisestua), etter å ha åpna gaven min, med heksa i, fra håndarbeidtimene
på Østre Halsen skole da.



Ihvertfall ikke langt unna.



Jeg ville ikke engang turt å skylde på mora mi.



Jeg måtte bare late som at det ikke lå noen baktanker bak.



Noe jeg også lata som, ovenfor mora mi.



Jeg bare ga den heksa til Ingeborg, og lot som at jeg ikke skjønte sarkasmen
fra mora mi da.



Som hu sa på kjøkkenet, i huset i Mellomhagen, på Østre Halsen, noen uker før
jul.



Mens hu smilte da, når hu så at jeg hadde lagd heks på skolen.



Og sa at den måtte jeg gi til bestemor Ingeborg, i julegave.



Så sånn var det.



Bare noe jeg kom på nå.



Så sånn var det.).



For jeg også syntes at bestemor Ingeborg kunne være litt som en heks noen
ganger.



Så jeg syntes det var nesten greit, å gi den håndarbeid-heksa til bestemor
Ingeborg.



Så da vi var på besøk, en del uker eller måneder seinere.



Så viste bestemor Ingeborg meg, at den heksa hang i taket, på soverommet
hennes, ved himmelsengen hennes da.



Og da gjaldt det for meg å holde ansikt da, og late som at jeg var litt dum.



Og bare late som at jeg syntes at det var en fin ting å gi til mormora si, en
heks, som man lagde i håndarbeid-timen.



(Kanskje dårlig valg av ting å lage før jul, Østre Halsen skole?).



Men men.



Så bestefar Johannes, han var nok ikke den som slurva med å lukke porten, tror
jeg.



Han hadde nok full kontroll, også på veien utafor huset, vil jeg si.



Uten at jeg vet hva han gjorde uti veien der da.



For han hadde jo gjester, (meg og mora og søstra mi).



Men han hadde kanskje en grunn.



Han grunna kanskje på noe.



Hva vet jeg.



Så vi får se hva som skjer.



Vi får se).



Så skriver de at bestemor Ingeborg sa, 'Jeg heter Ankerita'.



Men hu kalte seg aldri Ankerita, sånn at jeg hørte det.



Da vi leide moviebox, i Stavern, ut på 80-tallet, da jeg og søstra mi leide en
film som het 'Electic Dreams' tror jeg, med den sangen med Georgio Moroder, så
sa hu Ingeborg, når hu skulle betale.



(Enda mora mi var med.



Jeg og søstra mi var vel ikke myndige enda, så det kunne vel ikke stå i vårt
navn, at vi leide film og moviebox.



(Eller om bestemor Ingeborg, sa det, at hu skulle betale.



Som hun noen ganger gjorde.



Kanskje vi hadde leid moviebox, sommeren før?



Jeg husker ikke helt nøyaktig.



Men bestemor likte den 'Electric Dreams', eller hva den het.



Men hu likte ikke 'Youngblood', husker jeg.



Bestemor hang seg nok litt for mye opp i dette.



For i videobutikken, så hendte det ofte, at man bare leide en film.



Som så kanskje litt artig ut på coveret.



Eller fra en trailer man hadde sett tidligere.



Det var jo ikke sånn, at man bare leide den samme filmen, hele tiden.



Det var nesten litt tilfeldig, hvilken film man leide, på 80-tallet, husker
jeg.



Sånn var det ihvertfall da jeg bodde på Bergeråsen, husker jeg.



At jeg og søstra mi og Christell da kanskje, først fikk mast oss til, at vi
skulle få leie film.



Og så valgte vi en film, etter hvilken som så mest artig ut da.



Det var aldri sånn, at vi ville leie 'E.T.', f.eks.



For da hadde vi nok allerede sett den på kino.



Enten i Svelvik, eller i Drammen.



Så det var sånn at vi bare fikk mast oss til å leie en film.



Og så bestemte vi oss bare for en film, i videobutikken.



Det lå ikke noe sånn politiske avveielser, eller noe sånt noe, bak hvilken film
vi leide.



Vi bare leide en, som kanskje så artig ut, i en trailer, eller noe.



Men jeg tror at bestemor Ingeborg, la ganske mye opp i hvilken film vi leide.



Men da skjønte hu kanskje ikke at den filmen var kanskje 50-ende valget.



I video-butikken.



Men vi hadde sett de andre 49 tidligere.



Det tror jeg ikke bestemor Ingeborg skjønte, at vi så gjerne minst en film hver
helg, hos faren vår på Berger.



Da ville Christell og Pia, og noen ganger Gry Stenberg, og noen ganger noen av
mine kamerater, dukke opp hos meg da, i Leirfaret, og se på video.



Siden faren min lot meg ha VHS-video da, allerede fra 1980 faktisk, da jeg
bodde i Hellinga.



Så jeg var nok den første på Bergeråsen, som hadde video.



Enda jeg bare var ni år.



For faren min lot meg ha video da.



Og det var jo han som eide videoen, strengt tatt.



Men det var jeg som brukte den da.



Men men.



Så sånn var det).



For Ingeborg hadde ikke video da.



Men fikk det seinere i Nevlunghavn vel).



Og da trodde video-butikk-mannen, husker jeg, (kanskje merkelig nok), at hu sa
'Inge Borg'.



At hu var en mann, (eller dame), som het Inge.



Så det ble jo først bare tull.



Så ikke noe Ankerita da ihvertfall.



Og heller ikke noen andre ganger har jeg hørt at bestemor kalte seg Ankerita.



Men men.



Også står det at bestemor var 'blid'.



Nei, hun var aldri blid.



Hun kunne være støyete blid kanskje, på det beste.



Men ihverfall aldri bare vanlig blid.



Nei, ikke sånn 'blid' blid, som en snill gammel og hyggelig kone.



Nei, det var hu aldri mener jeg.



Ikke bare blid, ihvertfall.



Blid og skrålete kanskje.



På sitt beste.



Men ikke bare 'blid'.



Nei, den kjøper jeg nok ikke.



Dessverre, Aftenposten.



Mer da.



Ja det får være.



Men likevel.



Så mye feil!



Hvem er det som har skrevet det mølet her da?



Det får jeg prøve å finne ut mer om.



Vi får se om jeg klarer det.



Vi får se.



Mvh



Erik Ribsskog





Posted
by johncons at 02:08




























Jeg sendte en ny e-post til City Self Storage




Gmail - Problemer med ting som blir oppbevart i Oslo/Fwd: Påminnelse/Fwd: Bod 168










Gmail


Erik Ribsskog
<eribsskog@gmail.com>




Problemer med ting som blir oppbevart i Oslo/Fwd: Påminnelse/Fwd: Bod 168











Erik Ribsskog
<eribsskog@gmail.com>



Wed, Aug 4, 2010 at 12:43 PM




To:
Astrid Holte Østbye <aos@selvaag.no>






Hei,

jeg ringte nå, og ble satt over til deg.

Men jeg fikk bare personsvareren din.

Jeg vet ikke hva du mener med at 'dette er en gammel sak'.


Jeg har hele tiden holdt dere oppdatert, og dere har ikke informert meg ordentlig om hva som har foregått.

Mvh.

Erik Ribsskog


2010/8/4 Astrid Holte Østbye <aos@selvaag.no>




Hei Erik,



Dette er en gammel sak. Du kan ringe meg på 2313 7000 så tar vi
en samtale.



Vennlig hilsen


Astrid




This message is for the designated recipient only and may
contain privileged, proprietary, or otherwise private information. If you have
received it in error, please notify the sender immediately and delete the
original. Any other use of the email by you is prohibited.



From: Erik Ribsskog [mailto:eribsskog@gmail.com]

Sent: 2. august 2010 13:19

To: Astrid Holte Østbye

Subject: Problemer med ting som blir oppbevart i Oslo/Fwd:
Påminnelse/Fwd: Bod 168




Hei,






jeg har hatt noen ting hos dere, hos City Self Storage, i
Oslo, siden 2004.






(Jeg overhørte i Oslo, i 2003, at jeg var forfulgt av noe de kalte 'mafian'
der, så jeg syntes det var smartest å dra til utlandet, og kontakte politiet
osv. fra utlandet, for jeg visste ikke hvilken mafia som de mente, engang).







Så jeg la også mine ting fra Heimevernet i boden hos dere,
siden det da ble som min adresse da, i Norge, mer eller mindre.







Og også verdifulle ting, la jeg der, for jeg tenkte det var
lettere å ha kontroll på en regning, og så slippe å styre med bankbokser osv.






Og sentimentale ting da, som gamle brev osv.






Men verdifulle ting, så er det antikviteter fra danskekongen, (sølvkrus fra
1700-tallet), og brev fra danskekongen osv.






Og det er fordi at min mormor var fra fine, danske adelsfamilier, og arvet
Holger baron Adeler, og hennes oldemor het Maren Gjedde, og hennes oldefar,
L.C. Nyholm, var danske hofjægermester, og hennes morfar var
øverstkommanderende general, (Anders Gjedde Nyholm).






Så jeg syntes ikke jeg kunne ta med det sølvkruset ut av landet, for det var så
gammelt, og da vet jeg at det kan være ulovlig å ta ut, (selv om det var dansk
da).






Og å ta med sånt på fly, det kan jo bli skadet, mener jeg, hvis man har med
masse annet også.






Men nå, så er det sånn, at politiet ikke vil hjelpe meg, hverken i Norge eller
England, av en eller annen grunn.



Jeg vet ikke om grunnen til at jeg blir forfulgt av noe 'mafian', (og jeg ble
også forsøkt drept av et slags jaktlag, på min onkels samboer sin gård, i
Kvelde, i Larvik, i 2005).






Jeg vet ikke om dette har noe med familien min å gjøre, men man kan vel lure
kanskje.







Men jeg får ikke noen av mine rettigheter, og heller ikke
jobb.






Jeg overhørt, at jeg har blitt brukt som noe som kalles 'target guy', men jeg
forstår ikke hva dette betyr.






Antagelig at jeg har blitt brukt som offer, av politiet, som i menneskeofring.






Hva vet jeg.







Men jeg lurer nå på tingene mine i Norge da, som jeg ikke
har fått betalt regning til dere for.






Hvordan står det til med tingene mine?






Er de fortsatt hos dere?






Jeg har holdt dere fortløpende oppdatert, men nå svarer dere ikke på e-post.






Jeg har sagt til disse tingene bør ingen andre enn meg røre, fordi det HV-ting
der, mm.







Så ikke gi dette til noen i familien min, for de stoler jeg
ikke på, uansett.







Min mormor døde ifjor sommer.






Og hun hadde malerier som har hengt på Højriis slott, i Danmark osv.






Så jeg regner med å få en god slump penger, hvis mine medarvinger slutter å
tulle med arven min.






Så da kan jeg hente de tingene mine, som er hos dere, og betale regningen.






Jeg har også en grad i IT og har jobbet som butikksjef, så jeg burde få meg
jobb, men av en eller annen grunn, så skjer ikke dette.






Det er kanskje politiet som tuller.






Jeg sender dette til deg, siden de ikke svarer på den vanlige e-post adressen,
til City Self-storage.






Mvh.



Erik Ribsskog






---------- Forwarded message ----------

From: Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>

Date: 2010/4/4

Subject: Påminnelse/Fwd: Bod 168

To: colosseum@cityselfstorage.com





Hei,






jeg skulle bare sjekke at dere ikke har gitt bort tingene
mine til noen.







Mvh.






Erik Ribsskog






---------- Forwarded message ----------

From: Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>

Date: 2010/2/15

Subject: Bod 168

To: colosseum@cityselfstorage.com





Hei,






jeg bare lurte på om dere kunne forklare nøyaktig hvor tinga
mine er nå.







Jeg har leid bod 168 av dere siden september 2004, da jeg
dro for å studere i England.






Jeg har ikke brukt den boden etter det, men jeg har betalt leie, for tingene
som jeg har der.







Men så ble jeg arbeidsledig for en tid tilbake, så nå
skylder jeg en del på leia hos dere.






Det ligger mange ting der, av sentimental verdi for meg, som jeg ikke tok med,
da jeg skulle studere i England.






Og også utstyret mitt som heimevernssoldat, ligger der, for det er lov å ha i
boder, ettersom jeg har skjønt, og dere har jo videooveråking og det hele, så
jeg anså boden hos dere som sikker.






Jeg har også antikviteter der, blant annet et sølvkrus fra 1720, (en gave fra
danskekongen til en i slekta), som jeg fikk av min mormor, i 2004.






Min mormor døde i sommer, så jeg venter en arv etter henne, som mine
slektninger i Norge holder tilbake.






Men hun eide manga andre antikiteter og malerie, siden hun var i en
adelsfamilie, så det blir nok en god del penger, for min onkel og tante har
fått mye forskudd på arv, og min mor døde i 1999.






Jeg er arbeidsledig her i England, men har en grad i IT fra HiO, og mange års
erfaring som butikksjef, så nå er jeg med i NITO's lederforum, blant annet, så
jeg må vel sies å være en av eliten nå, så jeg regner med at jeg kan få en
jobb, med lønn mellom 500.000 og en million i året.






Det er bare det at arbeidsmarkedet er visst litt tregt for tiden, her i
Liverpool.






Og i Norge er jeg en flyktning, jeg har overhørt at jeg er forfulgt av noe som
blir kalt 'mafian', i Oslo, det var derfor jeg dro til England.






Men flyktninger fra Norge, det er jo ikke daglig kost, her borte, så jeg har
litt problemer med myndighetene her og.






Men i mellomtiden, før jeg får ryddet opp i dette, så lurer jeg på hvordan det
går med tingene mine, hos dere hos City Self Storage i Oslo, for noen av de
tingene er ganske viktige for meg, av sentimental verdi da, og HV-tingene burde
ingen andre enn meg røre, for det er militære ting.







Mvh.






Erik Ribsskog



















Her kan man se hva som er råttent på Berger

Nå prøvde jeg å skrive om noe stesøstra mi, Christell Humblen, sa, på 80-tallet.

At rektor Borgen gikk inn garderoben til 6. klasse-jentene, etter gymen:

borgen og christell og annika

PS.

Og hva skjer.

Jo, nå har de sensurert det jeg skrev, om den episoden, og Erland Borgen, sønnen til tidligere rektor Leiv Borgen, (som gikk inn i jente-garderoben), han har nå blitt en av administratorene, på denne Facebook-siden:

erland borgen sensur

PS 2.

Så jeg skjønner det, at de jentene som gikk i den klassen, til søstra og stesøstra mi, er litt redde for å si hva rektor Borgen, egentlig gjorde, i forbindelse med den episoden, som stesøstra mi nevnte, når rektor Borgen plutselig dukka opp i garderoben deres, etter gymen, da de gikk i 6. klasse.

For nå virker det jo nesten som at rektor Borgens sønn, Erland Borgen, er den som styrer og er sjefen ute på Berger.

Så da skjønner jeg jo det, at de jentene sikkert er litt redde for min tidligere klassekamerat Erland Borgen, (tidligere rektorsønn), og for hva han kan finne på.

Så det er vel forståelig.

Så sånn er vel det.

Så vi får se hva som skjer.

Vi får se.

Mvh.

Erik Ribsskog

PS 3.

Her kan man se at den gruppen, for Berger skole, nå har blitt gjort om til en lukket gruppe, (noe som vel er litt spesielt, når det gjelder en Facebook-side for en barneskole):

lukket gruppe

PS 4.

De sier at meldinger som blir oppfattet som 'krenkende', de blir slettet.

Så de vil tydeligvis ikke ha en åpen diskusjon da, om rektorer som går inn i jentegarderoben, osv.

Så slikt blir bare dysset ned.

Hvordan skal man ta opp slikt da?

Skal man bare la det skure?

Skal jeg bare late som at Christell aldri sa det hu sa da, om at Borgen gikk inn i garderoben deres, (og at hu Annika i klassen hennes da begynte å vifte med puppa).

Hva vet jeg.

Vi får se.

Her er mer om dette:

krenkende dysset ned

Bloggarkiv

Populære innlegg

Om meg

Bildet mitt
Overhørte på Rimi Bjørndal, (jeg jobbet som butikksjef/leder i ti år, i mange forskjellige butikker), i 2003, at jeg var forfulgt av 'mafian', mm. Har etter dette ikke fått rettighetene mine, i mange saker. Blogger derfor om problemer med å få rettigheter, mm. Mine memoarer, (Min Bok 1-10), kan også finnes på johncons-blogg, (se: 'Etiketter'). Jeg blogger også om slektsforskning, (etter at min danskfødte mormor, som var etter adelige/kongelige, døde i 2009). Har også vært såvidt innom Høyre/Unge Høyre, i sin tid. Har også studert informasjonsbehandling/IT/Computing, (på NHI, HiO IU og University of Sunderland). Har også bakgrunn fra handel og kontor, (grunnkurs, økonomi med markedsføring og data). Er/var også i Heimevernet, (etter at jeg ble overført dit, etter førstegangstjeneste i infanteriet, (og en rep-øvelse i mob-hæren), i forbindelse med omorganiseringer, i Forsvaret, etter den kalde krigen). Blir også utsatt for mye nettmobbing, mm. johncons-blogg, (og mine memoarer og nettbutikk), er kjent fra TV-programmet Tweet4Tweet, i 2012, (selv om jeg måtte klage, for programmet var veldig useriøst/nedlatende, mm.).

Totalt antall sidevisninger

Etiketter