Jeg har oppdatert CV-en min, med en egen seksjon, for min militær-karriære

Army Career:

(In Norway, untill recently, almost everybody, (of the men), had to serve for one year, in the Army, in the way the Government wanted).

July 1992 – June 1993, Geværmann 1, (Rifle-soldier 1), Geværkompaniet, (Rifle-company), Terningmoen, Elverum, Norway.
Norwegian Army, Infantry, Oppland Regiment, Conscription Service.
(This was one of the best Norwegian army-units. 'All' the best officers wanted to stay near the capital, Oslo, (and not in the north), so we often got the officers with the best grades from the Army-academy. This unit has been in war, with both the Germans and the Swedes, and used to have a Viking skiier, a 'Birkebeiner', on the crest. I got a medal for finishing my conscription-service, and a lot of competition-
badges: sharp-shooting badge in silver and bronce, skiing-badge, infantry-badge and army sports-badge. I really wanted a career in computing, so while I was at Terningmoen, I applied for an army computing-job, which I got, (a three month job, as an assistant, on a computer-course, with the work-task of instructing high-ranking officers, on a computer-course. I lost this job, after one day, without any explanation, so I ended up working for twelve years in the food-shop business, after the Army, since I lacked work-experience from computing, and there was a recession, in Norway, in the early 1990's).

June 1993 - February 1996, Norwegian Mobilization-Army, Oslo/Jørstadmoen.
After the Army, I was transfered to the Mobilization-army, and was on one rehersal here, that lasted for about two weeks, so I had to take time of work. This was on 'Øvelse Elg', that's Rehersal Moose or Elk, in Kongsvinger. (During my conscripton-service, we were on a lot of rehersals, so I was also on Øvelse Elg, in 1992, as an infantry-soldier, in 'Geværkompaniet', (Rifle-company), Terningmoen, Oppland Regiment).

February 1996 - Recently, or when I left Norway in 2005, Home-defence, HV02, Oslo.
'Støtte-område 2018', that's Support-Area 2018, the ones who helps the other Areas who are attacked by the enemy. After the cold war had ended, the Mobilization-army in Norway, was partly or mostly disintegrated. Whole Mobilisation-Units where dropped, including
my unit. The best of the soldiers from these units, where hand-picked to this elite Home-Defence unit, HV-2018, that I was transfered to. So if the Home-defence, hadn't thought I was going to be a good Home Defence-soldier, then my army career would have ended, after my Mob-Army unit had been disolved, but since I was one of the few hundred who was hand-picked, to this special elite Home Defence-unit, then I got to have a machine-gun, (Hekler and Kock AK3), at home, and also other Home-defence equipment. We were trained for one week, every or every other year. Since I was called in, at the first meeting of this unit, I could have chosen to try to be an officer, in this unit, but I had a quite time-consuming job, in shop-management, so I chose to not comit myself more than I had to, with the Army/Home Defence, so all these three jobs I had in the Army and Home Defence, where not volentary, but something I had to do, since the Government told me to do this. Which was ok, to a certain degree to me, but I didn't have the time to do a lot of extra, for the Army, on top of this again. So I tried to make it fit in with work and studies etc., so I wasn't like a fanatic army-guy, or anything like that, even if there was enough of guys like this, in this Home-defence unit, people who lived and breathed army-stuff, but I was never one of them, I was just a normal guy, who was serving my conscripiton-service in the Army and in the Home Defence. I really had a torn of ligament in the knee, (the lower ligament, I think it was, in the left knee), when I was transfered to this unit, so I think it was a bit strange that I ended up here, since I think these were supposed to contact my doctor and my employer etc., to find the people most suited, for being in the Home-defence, and in my doctors files, it should have explained about this injury, (a footballing-injury, from 1994 or 1995), so I think it was a bit strange, that I ended up in this unit, since I had this injury at the time I was transfered to this unit.

Fler bilder fra Liverpool

Vi kan se at tante Lete og onkel Per, min stesøsters slektninger, de bor faktisk i bydelen Stokka, i Stavanger, (hvis de lever ennå)

[05:49] <@Frode> jeg er fra stavanger
01[05:49] <+john_cons> okey, stavanger ja, stesøstra mi hadde noen slektninger der
01[05:49] <+john_cons> ikke langt fra sola, tror jeg det var
01[05:49] <+john_cons> så vi var der et par ganger, på 80-tallet
01[05:49] <+john_cons> har skrevet om det på blogg osv
[05:49] <@Frode> jeg bor faktisk i sola kommune, sted som heter tananger
01[05:50] <+john_cons> okey, de bodde der hvor 'mosseveiens skrekk' bodde
01[05:50] <+john_cons> men jeg husker ikke hva det heter, for jeg var bare i begynnelsen av tenårene
[05:50] <@Frode> stokka det

PS.

Jeg skriver jo i irc-loggen ovenfor, fra quiz-kanalen #Elgolf, at vi var å besøkte tante Lete og onkel Per, i Stokka da, to ganger, på 80-tallet.

Første gangen var vel i 1981 kanskje, eller 1982.

Da kjørte jeg og faren min og Christell og Haldis, med bil opp dit.

Og da, når vi kom til Brevik, så måtte vi vente lenge, og det var fordi at en boble, med tre tenåringsjenter i, havnet under en trailer, og alle de tre jentene døde.

Så det går ann å finne datoen, for når vi var der første gangen, selv om det var ganske makabert, husker jeg enda, selv om vi ikke skjønte hva som hadde skjedd, ved Brevik, var det vel, men 'tante' Lete, (for det var Christells tante), fortalte oss dette, når vi kom fram til Stavanger da.

Faren min måtte ha en taxi, til å vise veien, fra Stavanger sentrum, og til Stokka da.

Så sånn var det.

Men det som var rart, var at andre gangen vi var der.

(Da var søstra mi med også).

Det var kanskje i 1985, hva vet jeg.

Nei, det var vel i 1984, for jeg husker at det var en fjorten år gammel jente der.

Og jeg var også fjorten år.

Og jeg hørte at de voksne pratet om da, over hodet på meg, om hvor stor forskjell det var på jenter og gutter da, (at jeg så mye yngre ut enn hu jenta).

For hun jenta, (som jeg har lurt litt på om kan ha vært Sissel Kyrkjebø, hun så litt lignende ut ihvertfall), hun fikk liksom være med blant de voksne da.

Mens jeg ikke fikk det, jeg fikk bare høre dritt som ble pratet over hodet på meg.

Så sånn var det.

Men fra 1981 eller 1982, til vel 1984, så hadde hårfargen til 'tante' Lete da, forrandret seg, fra svart til grå!

Så det var veldig spesielt, husker jeg.

Jeg husker jeg satt i bilen, og så på hårfargen til 'tante' Lete, og lurte på hva som hadde foregått der, de siste par årene.

Men det var vel kanskje noe med 'onkel' Per da, som kunne gå for å være en byråkrat eller kanskje politi, hva vet jeg?

Jeg var der bare to ganger, og jeg så også disse i bryllupet til Jan og Hege Snoghøj, på Geilo, sommeren år 2000 vel.

Men ellers kan jeg ikke huske å ha sett disse, så jeg kjenner disse bare fra tidlig i tenårene, og bare fra to weekend-turer.

Fra den første turen, så husker jeg det, at jeg fikk ikke lov å sitte ved siden av Christell, i baksetet, til amerikaneren til faren min.

Neida, jeg måtte ligge bak i bagasjerommet, i varebilen da, som var en 5-6 meter lang Ford Lincoln Continental.

Skal jeg se om jeg finner bilde av en sånn bil.

Jeg får vel også sjekke hvor gammel Sissel Kyrkjebø er, om det kan ha vært henne, det var ihvertfall ei som så noe lignende ut da, selv om jeg vet at Sissel Kyrkjebø er fra Bergen, men de hadde en del gjester der da, i Stokka, som jeg ikke ble ordentlig presentert for vel.

Så sånn var det.

Vi får se.

Mvh.

Erik Ribsskog

PS 2.

Nei, Sissel Kyrkjebø var det ikke, da må de ha jugd på alderen isåfall:

Sissel Kyrkjebø (født 24. juni 1969 i Bergen) er en norsk sangerinne.

http://no.wikipedia.org/wiki/Sissel_Kyrkjeb%C3%B8

For hun er mer enn et år eldre enn meg, for jeg er født 25. juli 1970, så hvis de skulle ha det til, at begge vi var fjorten år, så har de jugi litt, isåfall.

Så sånn er nok det, dessverre.

Men det var kanskje Stavangers svar på Sissel Kyrkjebø, som var der i Stokka da.

Hvem vet.

Det er det kanskje noen som gjør.

Vi får se.

PS 3.

Sånn her bil var det faren min hadde, på begynnelsen av 80-tallet:



Dette er en Ford LTD, og jeg mener det var den bilen, som vi kjørte med, ned til Jugoslavia, sommeren 1980, som jeg har skrevet om på bloggen før.

Bortsett fra at faren min sin bil var blå og tre-farget da, og ikke sånn grønnaktig, som denne er, men mørkeblå, på de områdene, mener jeg å huske.

Det var den karakteristiske 'taggete' formen, på fronten, ved lyktene der, at den ikke er flat i fronten, men taggete, noe som vel kjennetegner den bilmodellen, fra slutten av 70-tallet.

Den på bildet er en 77-modell, men jeg tror faren min sin bil var et år eller to nyere vel.

Noe sånt.

Og han hadde 'Wagon'-modell, dvs. varebil-versjonen da, og ikke kupe-type.

Så lå jeg bak i 'Wagon'-delen da, mens Christell satt i baksetet, og faren min og Haldis satt foran da, når vi kjørte til Stavanger, i 1981 eller 82.

Den første bilen, den kunne man ta opp noen små seter i bak, så kunne 2-3 barn sitte helt bakerst der.

(Hvis det ikke var den andre amerikaneren, som faren min hadde, som man kunne gjøre det på).

Men faren min hadde også en annen sånn stor amerikaner, som også var 'Wagon'-type da.

Disse bilene har air-condition og elektriske vinduer.

Og de ble kalt luksus-biler så jeg, i USA, i vanlig versjon da, (ikke 'Wagon'), så man følte seg litt stolt, over at faren ens hadde en sånn bil, og man ble nok litt borskjemt.

Dette var vel kanskje den beste Forden, som ble laget i USA, på den tiden, som privatbil da.

Disse ble laget av Lincoln-avdelingen til Ford da, og vel bare i USA og Australia, hvor de har større avstander da, og vel bedre veier, enn i deler av Europa kanskje.

Så sånn var det.

Så det var nok den andre amerikaneren til faren min, som vi kjørte til Stavanger da.

Siden jeg måtte ligge baki, og ikke ble tilbudt å sitte i de små setene helt bakerst.

Men, da bestefaren min, Øivind, døde, så kjørte vi til sykehuset i Moss, og da satt jeg og søstra mi og Ove og Heidi, bakerst i bilen, og jeg fant en hoggorm-unge, (eller en annen slags type orm, som jeg kasta ut av bakvinduet da, på bilen, som var elektrisk da, og kunne tas ned med en bryter da, så havna hoggormungen i veien, ned mot Horten, gitt), da jeg skulle pisse, når vi hadde vært i Horten, på sykehuset hvor Øivind døde da.

Så det var kanskje i 1983, eller noe?

Så faren min hadde amerikanere, fra ca. 1979, (eller før), til 1983 da, cirka.

Mens da jeg skulle konfirmere meg, i 1984, så hadde faren min en ny Mercedes E230, blå metallic vel, (som rektor Borgen kjøpte et par år seinere, han som Christell sa luska på 6.-klasse jentene i dusjen, på Berger skole, hvor han var rektor).

Men men.

Så kanskje faren min hadde først en Ford Lincoln Continental og så en Ford LTD, eller omvendt.

Begge de bilene var ihvertfall en 5-6 meter lange da, og de var også 'Wagon'-utgaver da, med stort bagasjerom da, til vannsenger og køyesenger osv., som faren min solgte da.

Så sånn var det.

Mens seinere på 80-tallet og 90-tallet, så gikk det mye i Toyota Hi-ace osv., så faren min kjøpte litt billigere biler etterhvert, kan man si.

Bare noe jeg kom på.

Så sånn var det.

PS 4.

'Station Wagon', het visst den biltypen, fra PS-et ovenfor.

Jeg er ikke så ekspert på biler osv., så jeg driter meg ut noen ganger.

Men stasjonsvogn da, det er vel det ganske kjente norske ordet.

Så sånn var det.

Dette er Stanly Jacobsen med 'Skigardsvise'

PS.

Jeg husker at jeg og søstra mi, som barn, vi var hos foreldrene til faren vår, Øivind og Ågot.

Og da spurte jeg hva 'skigard' betydde da.

Og det betydde 'gjerde' da, sa Øivind, men Ågot var vel også enig i det.

Og den sangen var på radioen tror jeg, eller kanskje TV-en.

Og Øivind sa vel noe sånt, som at det var sant det, at en skigard aldri kan vare evig, osv., som det synges i sangen da.

Og det var ikke sånn, at Øivind ble noe forarget over at vi spurte om det, eller at de slo av sangen.

Så jeg tror Øivind må sies å ha vært ganske norsk vel.

Han var jordnær og en vanlig nordmann vel, selv om han var vel ganske brå og kunne være veldig myndig og noen ganger litt plump.

Og han ble jo syk da, senere på 80-tallet, men nå prater jeg om når han var klar i hue da.

Han var ikke noe sånn frimurer-type, eller noe, selv om han var fabrikkeier, for Strømm Trevareindustri.

Neida, han var en vanlig og jordnær kar likevel, og det beste han visste var å løse kryssord da, og lese i leksikon osv.

Men det var noe rart kanskje, rundt dette at han og onkel Håkon, først slutta å røyke, og så begynte igjen.

Det var vel litt spesielt.

Det hadde vært en gjest på besøk, sa Ågot, på 70-tallet da.

Så hadde han gjesten bydd dem en røyk da, så sprakk både Håkon og Øivind.

Men faren min, han har aldri røkt, og det gjorde vel heller aldri Ågot.

Så sånn var det.

Bare noe jeg kom på.

Mvh.

Erik Ribsskog

PS 2.

Dette kan vel ha vært i 1976, eller noe, som jeg så på nettet, at Stanly Jacobsens album, 'fra skigard til øygard', ble utgitt.

Så det var kanskje den sommeren som jeg og søstra mi ble kidnappa, i Mellomhagen, i Østre Halsen, av onkel Runar og faren min, at jeg hørte denne sangen, i stua til Ågot og Øivind da, og at jeg spurte om dette.

Det er nok ikke umulig.

Så sånn var vel kanskje det.